God samfunnsøkonomi å forsinke bilister

Det oppstår jevnlig debatter når busslommer gjøres om til kantsteinstopp i norske byer. Kantsteinstopp betyr at bussen stopper i veibanen i stedet for å kjøre inn i en lomme i siden av veien.

Kantsteinstopp er samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi de som reiser kollektivt prioriteres fremfor bilistene. Trafikksikkerhet vil heller ikke være noe problem dersom bilistene kjører forsvarlig.

Nylig har debatten blusset opp i Bergen, hvor trafikksikkerhet har vært hovedtema. Frykten er at kantsteinstopp vil føre til flere ulykker fordi utålmodige bilister foretar uforsvarlige forbikjøringer.

Er det riktig at dette skal legge grunnlaget for debatten, når det er samfunnsøkonomisk lønnsomt med kantsteinstopp?

I spørsmålet om kantsteinstopp vs. busslomme må man veie gevinsten for busspassasjerene opp mot bilistenes ulempe. Ved kantsteinstopp vil bilistene tape noe mer tid enn bussen vinner. Men når man tar hensyn til at norske busser i snitt har 10–15 passasjerer – og mange flere i rush – mens bilene i gjennomsnitt har 1,5 personer, går regnestykket klart i favør av bussene.

Bussoperatøren har dessuten tidskostnader, sjåførlønn og kapital som må regnes med. I en tett køsituasjon vil bilistene beholde sin plass i køen og slik sett ikke en gang tape tid, mens bussen vil vinne på å ikke slippe bilistene foran seg.

Transportøkonomisk institutt sin Kollektivkalkulator (https://www.toi.no/kollektivkalkulator) kan brukes til å beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved omgjøring av busslomme til kantsteinstopp.

Kollektivkalkulatoren viser hvordan tiltakets kostnader og bilistenes ulemper veies opp mot gevinstene for kollektivtransporten.

I de tilfellene hvor en endring fra kantsteinstopp til busslommer ikke har noen kostnad (eksempelvis fordi det kan være billigere å anlegge og drifte kantsteinstopp enn en busslomme), må hver bussavgang i snitt (altså over alle avganger over hele døgnet) forsinke seks eller flere biler før tiltaket er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Det er enklere å ivareta krav til universell utforming med kantsteinstopp enn ved busslomme. For at personer med funksjonsnedsettelser og andre enkelt skal komme seg av og på bussen, må bussen komme tett inntil holdeplasskanten. For at bussen skal klare det, må innkjøringsdistansen være lang nok. Dette gjelder spesielt for busslommer fordi bussen må svinge ut og inn av veien.

Dersom man lager kantsteinstopp, kan man ivareta universell utforming og samtidig gi kollektivtransporten prioritet. Dette er god samfunnsøkonomi. Våre informanter opplyser at selv der det er busslomme fra før av, kan oppgradering til moderne standard bli rimeligere hvis holdeplasslommen omgjøres til kantsteinstopp.

For at kollektivtrafikken skal være attraktiv og færre skal velge bilen, må det gjøres prioriteringer til fordel for kollektivtransporten. Det vil ofte gå på bekostning av bilistene. Det er jo ikke ønskelig at det skal redusere trafikksikkerheten – men dersom bilistene kjører forsvarlig, vil det neppe være et problem.