Du er her

  • Hjem
  • /
    MENINGER
  • /
    Godt begrunnet nyorganisering av NTP-arbeidet

Godt begrunnet nyorganisering av NTP-arbeidet

Kjell Werner Johansen ser i denne kommentaren gode begrunnelser for samferdselsminister Jon Georg Dales lanserte nyorganisering av arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP).

Av Kjell Werner Johansen
Ass. direktør, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

KOMMENTAR: Samferdselsminister Jon Georg Dale redegjorde fredag for nyorganiseringen av arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) som er gjennomført for planperioden 2022–2033.

Nyorganiseringen består blant annet av at styringsgruppen for arbeidet – som tidligere er ledet og drevet av lederne i transportetatene og Avinor AS – nå skal ledes av departementsråden i Samferdselsdepartementet med deltakelse av alle ekspedisjonssjefene i departementet i tillegg til lederne i virksomhetene. Prosessene med utarbeidelsen av det faglige planarbeidet og det politiske dokumentet, stortingsmeldingen om NTP, slåes sammen.

Begrunnelsen for dette er tredelt.

En første begrunnelse …

For det første er erfaringene delte fra de siste NTP-er, der etatene leverer et planforslag til departementet hver skuddårsdag som departementet bearbeider til en melding som behandles i Stortinget på våren året etter.

Styrken med denne prosessen har vært at etatene har arbeidet på tvers av transportformer med planforslaget, som også er lokalpolitisk forankret underveis.

På den annen side endres politikken raskere enn prosjektene i planen, og prosjektene er ikke veldig gjennomarbeidet når de kommer inn i planen. Når planen behandles i stortinget, fokuseres det 100 % på disse investeringsprosjektene, som bare utgjør ca. 50 % av de økonomiske rammene. Prosjektene viser seg ofte å bli langt mer kostbare når de skal realiseres enn når de er på tidlig planstadium og vedtas i NTP.

Dette medfører at regjering etter regjering har kunnet være tilfreds med å bruke opp pengene i planen, mens bare en del av prosjektene er realisert.

En ønsker derfor å få et mer strategisk fokus i NTP, mens det bør gjøres mer for å optimalisere prosjektene, dvs. se på hvordan de bygges til lavere kostnad og/eller med høyere nytte. Her trenger etatene bedre incentiver, og dette blir viktigere ettersom det økonomiske handlingsrommet ser ut til å bli trangere i årene som kommer (jfr. stortingsmelding kalt Perspektivmeldingen).

En annen begrunnelse …

For det andre gir regionreformen fylkene større ansvar for samferdsel. Dette betyr at disse også må være nøyere med hvordan de prioriterer ressursbruken innenfor sine rammer for best mulig å møte de utfordringer en står ovenfor lokalt. For statens politikk blir det da viktigere å ivareta prosjekter og transporter som betjener flere regioner.

Ministeren nevnte her E6 i Gudbrandsdalen som et godt eksempel. Veien ligger i det nye fylket Innlandet, men er vel så viktig for Trøndelag, Vestlandet og Møre og Romsdal. FOT-rutene der staten kjøper flytilbudet på kortbanenettet er et annet eksempel der fylkene i hver sin ende av en rute kan ha ulike interesser.

En tredje begrunnelse …

For det tredje er samfunnsutfordringene og teknologiutviklingen i raskere endring. Målene i Parisavtalen og Granavollerklæringen med hensyn til klima skal nås allerede tre år før utløpet av planperioden.

Dette må planen ta på alvor og finne fram tiltak og virkemidler som virkelig virker. Her er en kommet langt hva angår elektrifisering av personbilparken i Norge, mens det er store utfordringer knyttet til luftfart og godstransport til sjøs og på vei.

Digitalisering gir nye og hittil uante muligheter for alle transportformer og kan gi nye utviklingsmuligheter for personlig mobilitet så vel som frakt av gods.

En godt begrunnet endring, men …

Så vidt jeg skjønner er dette tre gode grunner for å endre prosessen med utarbeidingen av NTP. Ministeren ønsker seg et mer strategisk fokus for reelt å kunne ta tak i de største utfordringene sektoren står ovenfor på tvers av transportformer.

Dette var og intensjonen da en startet arbeidet med et felles plandokument til erstatning fra de sektorvise planene på 1990-tallet, mens mye politisk fokus faktisk har dreid seg om å «komme inn i NTP» med sine prosjekter.

Ikke desto mindre synes denne strategien å være krevende å gjennomføre midt i alle reformene som pågår; jernbanesektoren kan ikke sies å ha funnet sin form etter oppsplittingen, fylkesreformen medfører at mellom 1500 og 1800 ansatte i Statens vegvesen flyttes til de nye fylkene innen planen skal være ferdig, arbeidsoppgaver flyttes mellom departement og etatene og umodne teknologier modnes mot markedene mens planarbeidet skrider fram.

Det kan her bli svært krevende for et lite departement å utnytte fagkunnskapene i de store etatene som er under omorganisering slik at politikken i NTP får den faglige forankringen den fortjener. Dette er en utfordring som jeg synes fortjener en forskningsbasert evaluering. Lykkes ministeren med reformen, er potensialet stort for bedre måloppnåelse – lykke til!

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS