Du er her

  • Hjem
  • /
    NYHETER
  • /
    Langdistansebussen vinner fransk terreng

Langdistansebussen vinner fransk terreng

Etter at den for halvannet år siden fikk tilnærmet helgrønt lys fra myndighetene, har langdistansebussen sikret seg et solid veigrep i Frankrike.

Av Flemming Dahl
Ansv. red. Samferdsel

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Snart klart for enda en avgang, i dette tilfelle fra bussterminalen ved siden av den sentrale jernbanestasjonen i Toulouse. Foto: F. Dahl.
Tidligere sto valget helst mellom bil og tog og fly for folk som skulle ut på en lang innenlandsreise i Frankrike. Men selv ikke i Frankrike, et i mange henseende forandringsuvillig land, varer alt evig:

Langdistansebussen, tilsvarende den som i Norge gjerne kalles ekspressbussen, blandet seg inn i bildet – og for stadig flere er den blitt det vinnende alternativet. Den betjener nå mange titalls ruter og mange titalls byer i Frankrike.

Tall publisert av CheckMyBus, en internasjonal reisetjenesteveileder, forteller at rundt 6,1 millioner passasjerreiser i 2016 ble foretatt med langdistansebuss i Frankrike, der befolkningstallet er på rundt 65 millioner.

2016-tallet ble klart større enn hva mange bransjefolk hadde forventet. Og det ble ledsaget av spådommer om at tallet for 2017 vil lyde på over 10 millioner reiser.

En annerledestenkende minister  

Langdistansebussruter mellom franske og utenlandske endepunkter var et faktum allerede før en ny lov, som trådte i kraft sommeren 2015, åpnet vei for aktører som ville konkurrere også på rene innenlandsruter.

Loven ble drevet frem av daværende økonomiminister Emmanuel Macron, en i sosialistregjering-sammenheng annerledestenkende mann. Han har senere hoppet ut av regjeringen og figurerer nå som uavhengig kandidat i det nært forestående presidentvalget i Frankrike.

Et tilnærmet helgrønt lys, altså, for langdistansebussen, ikke helt og udelt grønt: Lovverket innebærer at toget fortsatt blir beskyttet mot konkurranse på under 100 km lange strekninger.

Norge blant forbildene

Under forberedelsene til et fransk marked for langdistansebussen, ble det hyppig vist til den «suksess», slik karakteren lød i avisen Le Figaro, som langdistansebussen hadde oppnådd i andre land. Le Figaro nevnte Storbritannia, Norge, Sverige og Tyskland som forbilder.

En rekke bussoperatører hadde lenge sett frem til det franske klarsignalet, og sto klare på startstreken, da frislippet var et faktum. Etter hvert smeltet antallet sammen til færre aktører.

I dag har tre av dem – Flixbus (som har tyske røtter), Ouibus (tilhørende den statlige franske jernbanetogoperatøren SNCF) og Transdev (opererer under navnene Isilines og Eurolines, har franske røtter) til sammen hånd om bortimot hele markedet.

I Frankrike blir langdistansebussen sett som godt konkurransedyktig på pris. Mange ser den også som konkurransedyktig hva komfort angår – komfort om bord og komfort i den forstand at den i mange tilfelle stanser på steder som for mange reisende er mer gunstig plassert enn jernbanestasjoner og flyplasser.

Buss fremfor samkjøring …

Bransjefolk ser at langdistansebussen i Frankrike har kapret passasjerer fra toget, flyet og bilen.

Det er blitt poengtert at noen velger langdistansebussen fremfor egen bil – og at andre velger den istedenfor å søke transport gjennom et nett-koordinert og ganske utbredt fransk samkjøringssystem, der bilister reduserer egne kostnader ved å ta med seg passasjerer som er villige til å bidra med et forhåndsavtalt beløp.

For øvrig er det, ifølge bransjefolk, med langdistansebussen som med lavprisflyet: Folk som ellers ville latt være å reise, lar seg nå friste av gunstige priser til å reise.

Statistikk viser at studenter og andre unge mennesker er blant dem som hyppig sees om bord i langdistansebussene, der også barnefamilier og folk i pensjonsalderen bidrar godt til å fylle setene.

Ennå ikke lønnsomt for alle

Mens massevis av passasjerer åpenbart har sett seg godt tjent med de franske langdistansebussene fra begynnelsen av, synes et stykke vei å gjenstå før operatørene bak bussene kan gjøre det samme.

Yvan Lefranc-Morin, en av toppfolkene i markedsleder Flixbus, fortalte nå på nyåret om store vekstplaner, men fastslo samtidig at virksomheten ennå ikke var lønnsom. Helt normalt i et såpass ungt marked, mente Lefranc-Morin. Han så for seg lønnsomhet senest i 2018.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS