Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Mobiltelefon i bilen kan bedre trafikksikkerheten

Mobiltelefon i bilen kan bedre trafikksikkerheten

«Selv om radiolytting, mobiltelefonbruk og passasjerer i bilen med stor sannsynlighet reduserer sjåførenes konsentrasjon, og dermed også deres kjøreferdigheter, kan disse faktorene allikevel virke positivt på trafikksikkerheten», skriver artikkelforfatterne. De tar utgangpunkt i at bilførerne følger loven og ikke bruker håndholdte mobiltelefoner. 

 

Av Finn Jørgensen og Thor-Erik Sandberg Hanssen
Jørgensen og Hanssen er hhv. professor og førsteamanuensis ved Handelshøgskolen, Nord universitet

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Norge er et av landene med best trafikksikkerhet. Allikevel blir det hvert år drept flere enn 100 personer, mens over 600 blir hardt skadde på vegene.

Foruten for høy hastighet, er det en vanlig oppfatning at en viktig årsak til mange vegtrafikkulykker er at sjåførene fokuserer på andre aktiviteter enn å kjøre bilen på en trygg måte. 

Blant de vanligste aktivitetene som stjeler sjåførers oppmerksomhet er radiolytting, bruk av mobiltelefon og prating med passasjerer. Dette har blant annet ført til at norske myndigheter har innført forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon for bilfører.

Mikroøkonomisk modell for kjøreadferden

Den generelle oppfatningen om at de tre aktivitetene som er nevnt ovenfor utelukkende påvirker trafikksikkerheten negativt er for unyansert. Dette påpeker vi i en artikkel som vi nylig har publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Economics of Transportation.

Der presenterer vi en økonomisk modell som gjør det mulig å analysere hvordan trafikksikkerheten påvirkes av at sjåfører kjører med passasjerer og har tilgang til mobil og radio/stereo i bilen.

Utgangspunktet for analysen er at sjåførene er subjektivt rasjonelle i den forstand at de tar hensyn til hvordan deres valgte hastighet og øvrige adferd påvirker reisetid og ulykkesrisiko.

Mer presist antar vi at sjåførene vil velge den hastigheten som de tror minimaliserer summen av deres tidskostnader per utkjørt km og forventede ulykkeskostnader per utkjørt km. 

Sjåførens tidskostnader per time angir deres maksimale betalingsvillighet for å få redusert reisetiden med en time; jo mindre trivelig kjøreturen er, desto høyere tidskostnader per time.

Det er viktig å skille mellom tidskostnader per time og tidskostnader per km. Er tidskostnadene per time for eksempel lik 200 kr og hastigheten 50 km, blir tidskostnadene per km lik 200/50 = 4 kr. Økes hastigheten til 80 km, blir tidskostnadene per km lik 200/80 = 2,50 kr.

Sjåførenes forventede ulykkeskostnader er produktet av sannsynligheten for at en ulykke skal inntreffe og konsekvensene av ulykken målt i kroner. Er for eksempel sannsynligheten for en ulykke 1 promille mens ulykkeskostnadene hvis ulykken inntreffer er på 0,5 million kr, blir forventede ulykkeskostnader på 500 kr (0,5 mill. x0,001).

I vår modell antar vi at radiolytting, bruk av mobiltelefon og prating med passasjerer påvirker sjåførenes tidskostnader per time i kjøretiden samt deres vurdering av både sannsynligheten for en trafikkulykke og av konsekvensene dersom en ulykke skulle inntreffe. 

Hovedtrekkene i modelltankegangen er vist i figuren nedenfor. På den horisontale aksen har vi sjåførens valgte hastighet mens den vertikale aksen angir ulike kostnader. X-kurven viser hvordan tidskostnadene per utkjørt km reduseres med hastigheten, mens Y-kurven viser hvordan sjåførenes forventede anslag på ulykkeskostnadene per utkjørt km øker med hastigheten. Z-kurven viser summen av disse to kostnadselementene. Sjåføren vil velge den hastigheten (h*) som minimaliserer denne summen.

Det kan vises av figuren at hvis sjåførene anser at forventede ulykkeskostnader øker mer med hastigheten, noe som innebærer at Y-kurven blir brattere, vil deres valgte hastighet reduseres, mens en økning i deres tidskostnader per time – som innebærer at X-kurven gjør et vertikalt skift oppover og blir brattere – vil øke deres hastighet.

 

Figur: Prinsippskisse over sammenhenger mellom ulike kostnadsbegrep og hastighet.

 

Et av hovedfunnene er at selv om radiolytting, mobiltelefonbruk og passasjerer i bilen med stor sannsynlighet reduserer sjåførenes konsentrasjon, og dermed også deres kjøreferdigheter, kan disse faktorene allikevel virke positivt på trafikksikkerheten. 

Ettersom de tre faktorene har noe ulike virkninger på sjåførenes vurderinger av hvordan kurvene i figuren endres, vil vi behandle dem separat nedenfor.

Radio i bilen

Her er det viktig å huske på at radio i bilen i seg selv ikke påvirker trafikksikkerheten. Er den avslått, har den ingen effekt. Subjektive rasjonelle sjåfører vil derfor ikke slå på radioen hvis de tror det vil øke summen av tidskostnadene og forventede ulykkeskostnader.

Når det gjelder hvordan radiolytting påvirker trafikksikkerheten, er det to effekter som trekker i motsatt retning:

For det første svekker radiolytting de fleste sjåførers oppmerksomhet. Dette øker isolert sett sannsynligheten for å bli involvert i en trafikkulykke. Samtidig er det rimelig å anta at dersom sjåførene liker radioprogrammet de hører på, vil deres tidskostnader gå ned. Det innebærer at sjåførene får det mindre travelt og senker farten, noe som i sin tur både reduserer ulykkesrisikoen og gjør en potensiell ulykke mindre alvorlig.

I sum innebærer dette at radiolytting med stor sannsynlighet fører til flere, men mindre alvorlige ulykker. I tillegg kan radio i bilen gi sjåførene informasjon om vanskelige kjøreforhold, køer og stengte veger. Det er også positivt for trafikksikkerheten.

Bruk av mobiltelefon  

Her er det også viktig å huske på at mobiltelefonen i seg selv ikke har noe virkning på trafikksikkerheten hvis den er slått av mens sjåføren kjører.

Bruk av mobiltelefon i bilen svekker i større grad sjåførenes oppmerksomhet og kjøreferdigheter enn bruk av radio. Det skyldes at det krever en større kognitiv kapasitet å holde en telefonsamtale i gang enn det gjør å passivt høre på radio. De fleste sjåfører er nok klar over dette og senker hastigheten ved mobilbruk.

Uansett kan resultatet bli at sjåførers mobilbruk, i likhet med radiolytting, fører til flere, men mindre alvorlige ulykker.

En lite påaktet fordel med å ha tilgang til mobiltelefon mens en kjører er at sjåførene kan gi beskjed dersom de blir forsinket til avtaler som for eksempel å komme hjem til middag som planlagt, nå et jobbmøte eller stille til konsultasjon på sykehuset.

Ved å få gitt beskjed om deres forsinkelse vil de bli mindre stresset og få det mindre travelt på resten av turen, noe som igjen reduserer deres tidskostnader per time. De vil da kjøre saktere – og det er bra for trafikksikkerheten.

Jo viktigere avtale det er snakk om og dess lengre kjøreturen varer etter at de har fått gitt beskjed om forsinkelsen, desto større positiv virkning vil en slik beskjed ha for trafikksikkerheten.

At mobiltelefonbruk er mindre farlig enn tidligere antatt bekreftes også av nyere forskning. Den viser at forbud mot bruk av mobiltelefon for sjåfører har halvert mobilbruken, uten at det har vært mulig å påvise noen effekt på antall ulykker eller dødsfall i trafikken. 

Passasjerer i bilen

Kjøreadferden til sjåførene av å ha passasjerer i bilen påvirkes for det første av sjåførenes relasjon til passasjerene og av antall passasjerer. Det vil naturlig nok oppleves ekstra ille for en sjåfør å forårsake skade på ektefelle, barn, slektninger eller venner, slik at sjåførenes anslag på ulykkeskostnadene vil være særlig høye med slike passasjerer i bilen.

Med slike passasjerer er derfor sjåførene ekstra opptatte av å unngå ulykker gjennom blant annet å holde en relativt lav hastighet. Dermed vil ulykkesrisikoen reduseres. En økning i antall passasjerer vil isolert sett trekke i samme retning.

For det andre påvirkes sjåførenes kjøreadferd av hvor hensynsfulle passasjerene er. Hvis de lar være å prate med sjåførene når de forstår at sjåførene ikke vil det, men prater hyggelig med sjåførene når de tar initiativ til å prate, kan passasjerene bidra til at sjåførenes tidskostnader per time reduseres.

Det trekker også i retning av lavere hastighet og bedre trafikksikkerhet – selv om sjåførene kanskje blir litt mindre konsentrerte.

Er derimot passasjerene lite hensynsfulle og bråker, som for eksempel sjåførenes egne små barn, trekker det i retning av svekket trafikksikkerhet – delvis fordi sjåførene blir distraherte av slike passasjerers krangling og musikkvalg, og delvis fordi deres tidskostnader øker. De ønsker med andre ord å komme raskere frem, noe som vil føre til at de kjører fortere.

Dette er nok noe mange småbarnsforeldre (og drosjesjåfører) kjenner seg igjen i.

Avsluttende merknader

Denne artikkelen gir en grov oversikt over noen viktige konklusjoner i vår artikkel i Economics of Transportation. I den artikkelen drøftes det langt mer utførlig hvordan de tre nevnte faktorene påvirker sjåførenes subjektive oppfatninger av ulykkesrisiko sammenlignet med hvordan disse faktorene påvirker den objektive (virkelige) ulykkesrisikoen for sjåførene.

Vi vil også avslutningsvis presisere at vår analyse tar utgangpunkt i at bilførerne følger loven og ikke bruker håndholdte mobiltelefoner. 

 

Referanse

Finn Jørgensen og Thor-Erik Sandberg Hanssen (2019): Implications for traffic safety from car drivers’ secondary task engagement – An economist's view. Economics of Transportation, Volume 20 (2019) 100136.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS