Mulig å nå ned til 50 trafikkdrepte per år, men …

Som ledd i Statens vegvesens BEST-program har TØI beregnet hvor mye man kan redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken fram til 2024 og 2030 ved å bruke 33 trafikksikkerhetstiltak i maksimalt omfang (Elvik og Høye 2018).

De 33 tiltakene er listet opp i tabell 1.

Tabell 1: Trafikksikkerhetstiltak som inngår i analysen

For hvert tiltak definerte vi hva som er maksimalt omfang for bruk av tiltaket i perioden 2018–2030.

Maksimal bruk av tiltakene

Maksimal bruk er definert for hvert tiltak. For motorveger og midtrekkverk er maksimal bruk definert som alle prosjekter som kommer til å bli fullført fram til 2024. Det er 230 kilometer ny motorveg og 50 kilometer veg med midtrekkverk.

Forsterket midtoppmerking er antatt å kunne tas i bruk på 5000 kilometer veg. Alle veger som ikke har det (38600 kilometer), kan få vegbelysning. Nær 2000 nye rundkjøringer kan bygges og om lag 1000 gangfelt utbedres. Fartsgrensen kan settes ned på veger med fartsgrense 80 km/t som har høye skadekostnader, om lag 10400 kilometer veg.

For kontrolltiltak utført av polititjenestemenn er en dobling av dagens omfang ansett som maksimal bruk. Andelen av trafikkarbeidet som er påvirket av punkt-ATK er antatt å kunne dobles (fra 7 til 14 %) og andelen av trafikkarbeidet som er påvirket av streknings-ATK er antatt å kunne tidobles (fra 0,9 til 9 %).

Satsene for gebyr og forenklet forelegg er antatt å kunne økes med 50 %. Et system for sikkerhetsstyring i transportbedrifter er antatt å kunne bli innført i nesten alle transportbedrifter (92 %; det antas at 8 % allerede har systemet) på et nivå som reduserer ulykkene med 59 %.

Maksimal bruk av kjøretøytekniske tiltak er at 100 % av trafikkarbeidet utføres av kjøretøy som har tiltaket. De fleste kjøretøytekniske tiltak er allerede i bruk og kan ventes å omfatte en økende andel av trafikkarbeidet fram til 2024 og 2030. Noen tiltak er ikke i bruk i dag, men vi anser det som sannsynlig at de vil komme i bruk før 2030. Dette gjelder automatisk ulykkesvarsling og elektronisk førerkort.

Raskere utskifting av bilparken betyr at fornyelses­takten øker. Komplett fornyelse av bilparken innebærer at alle biler fra 2018 har like god sikkerhet som en ny bil forventes å ha i 2030.

Intelligent fartstilpasning, alkolås og bilbeltelås er ikke i nevneverdig grad i bruk i dag, men det er beregnet hva man kan oppnå hvis alle kjøretøy hadde de tre tiltakene. Dette er ment å vise hvilken sikkerhetsgevinst man kan oppnå ved å eliminere fartsovertredelser, promille­kjøring og manglende bruk av bilbelter.

Hva vi skje uten tiltak?

Antall drepte og hardt skadde i trafikken har gjennom lang tid gått ned. Denne utviklingen er delvis et resultat av trafikksikkerhetstiltak som er gjennomført. Det er beregnet hvordan antall drepte og hardt skadde kan ventes å utvikle seg fram til 2024 og 2030 hvis ingen nye trafikksikkerhetstiltak gjennomføres.

Ved framskriving av antall drepte og hardt skadde er det forutsatt at den gradvis økte utbredelsen av sikkerhetstiltak som er i bruk på nye biler fortsetter som hittil og bidrar til å redusere antall drepte og hardt skadde. Dette er ikke betraktet som et nytt trafikksikkerhetstiltak, men som en pågående utvikling som vil fortsette.

Forventet antall drepte uten nye tiltak er beregnet til 120 i 2018, 103 i 2024 og 89 i 2030. Forventet antall hardt skadde uten nye tiltak er beregnet til 609 i 2018, 563 i 2024 og 523 i 2030.

Fire alternativer

Det ble utviklet fire hovedalternativ for bruk av tiltakene:

1. Dagens tiltak maksimalt: Alle tiltak som er i bruk i dag, brukes maksimalt. Dette omfatter tiltak på vegnettet, de fleste kjøretøytiltak og kontrolltiltak. Komplett fornyelse av bilparken, intelligent fartstilpasning, alkolås og bilbeltelås inngår ikke.

2. Ny teknologi tas i bruk: Her inngår at 100 % har intelligent fartstilpasning, alkolås og bilbeltelås. De fleste av tiltakene fra «Dagens tiltak maksimalt» inngår også, men fartskontroll, promillekontroll, bilbeltekontroll, punkt-ATK, streknings-ATK, beltevarsler og fartsgrenseinformasjon inngår ikke.

3. Bilparken fornyes: Her inngår ingen av de kjøretøytekniske tiltak som er i bruk i dag; de er erstattet av komplett fornyelse av bilparken. Øvrige tiltak fra «Dagens tiltak maksimalt» (vegtiltak og kontrolltiltak) inngår også.

4. Ny teknologi og ny bilpark: Her inngår komplett fornyelse av bilparken og ny teknologi (intelligent fartstilpasning, alkolås og bilbeltelås). Av tiltakene fra «Dagens tiltak maksimalt» inngår også vegtiltakene og kontrolltiltak som ikke erstattes av ny teknologi.

Figur 1 viser beregnet nedgang i antall drepte og hardt skadde i disse fire alternativene.

Figur 1: Beregnet nedgang i antall drepte og hardt skadde fram til 2024 og 2030 ved fire alternativer for bruk av trafikksikkerhetstiltak

Antall drepte kan reduseres til omkring 60 i 2024 og omkring 50 i 2030. Antall hardt skadde kan også reduseres betydelig, men den beregnede prosentvise nedgangen i antall hardt skadde er mindre enn i antall drepte.

Det er ingen tvil om at myndighetene ønsker å redusere antall drepte og hardt skadde betydelig. Det er satt mål på høyst 500 drepte og hardt skadde i 2024 og høyst 350 drepte og hardt skadde i 2030. Kan disse målene nås?

Mål kan nås – med ekstra innsats

Figur 2 viser utviklingen i antall drepte og hardt skadde fra 2004 til 2017 og en målkurve fra 2014 til 2030.

Figur 2: Antall drepte og hardt skadde 2004-2017 og målkurve fram til 2030

Det høyeste antall drepte og hardt skadde som er beregnet for 2024 i de fire alternativene for bruk av tiltak, er 442. Det er godt under måltallet på 500. Tallet er imidlertid usikkert.

Vi har beregnet et såkalt 95 % konfidensintervall, det vil si et område der tilfeldig variasjon rundt et forventet tall på 442 vil ligge i 95 av 100 tilfeller. Konfidensintervallet går fra 401 til 483. Selv det høyeste av disse tallene er lavere enn 500.

Det laveste beregnede antall drepte og hardt skadde i 2030 er 376, altså mer enn 350. Konfidensintervallet for 376 går fra 338 til 414. 338 er lavere enn 350, så i teorien er det mulig å nå målet også for 2030, selv om det er vanskeligere å nå dette målet enn målet for 2024.

Uansett, så krever det kraftig satsing på trafikksikkerhetstiltak for å nå målene.

Makter vi innsatsen?

Det reiser spørsmålet om vi makter å øke innsatsen i trafikksikkerhetstiltak så mye at målene kan nås.

Målet om færre drepte og hardt skadde støttes av alle. Men vil de mest effektive tiltakene også ha like bred støtte?

Figur 3 viser de ti tiltakene som kan bidra til størst nedgang i antall drepte fram til 2024.

Figur 3: De ti tiltak som kan gi størst nedgang i antall drepte fram til 2024

På denne listen finner vi en del tiltak som vi i en annen undersøkelse (Elvik, Assum og Olsen 2017) har funnet møter mange barrierer for gjennomføring. Det gjelder tvingende intelligent fartstilpasning (ISA) på alle kjøretøy, alkolås på alle kjøretøy og dobling av politiets fartskontroller.

Vi kan selvsagt forsøke å nå målene uten å bruke tiltak som møter motstand. Men for hvert tiltak vi gir opp å satse på, blir det mindre sannsynlig at målene kan nås.

Referanser

Rune Elvik, Alena Høye. Potensialet for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken fram til 2030. Rapport 1645/2018. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Rune Elvik, Terje Assum, Silvia Olsen: Hva fremmer og hindrer gjennomføring av effektive trafikksikkerhetstiltak? Rapport 1605/2017. Oslo, Transportøkonomisk institutt.