Du er her

  • Hjem
  • /
    NYHETER
  • /
    Mulig gjennombrudd for tysk satsing på vannveiene

Mulig gjennombrudd for tysk satsing på vannveiene

Etter år med sulteforing, tyder mye på at elve- og kanaltransporten i Tyskland får et nytt gjennombrudd. Godt over 100 nye stillinger i vannveiadministrasjonen skal få fart på vedlikehold og nybygg.

Av TERJE I. OLSSON (tekst og foto)
Frilansjournalist, Berlin

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Både den tyske transportplanen BVWP 2016–2030 (Bundesverkehrswegeplan), som tilsvarer Nasjonal transportplan (NTP) i Norge, og en fersk Masterplan for vannveitransport i sommer, har gitt grunn til optimisme.

Mens bevilgningene til innenlandsk sjøtransport de siste 10–15 årene har gått tilbake eller stagnert, loves det nå økt satsing.

Regjeringens mål er at innenlands sjøtransport skal øke med 38 prosent og dermed ha en langt større andel av godstransporten i forhold til andre transportgrener i 2030 enn i 2010. Det betyr 50 prosent økning av modal split fra åtte til 12 prosent på 20 år.

Det kan være trangt om plassen på vannveiene.

 

Utgangspunkt og hovedargument for denne satsingen er at sjøtransport er miljøvennlig og at det er betydelig ledig kapasitet på elver og kanaler.

For å nå dette målet, blir det i BVWP forespeilet bevilgninger til vannveiene på tilsammen 245 milliarder kroner eller 9,1 prosent av samtlige investeringer i samferdselssektoren i perioden fram til 2030. Mottoet er «vedlikehold før nybygg».

Disse signalene fra politisk hold gjorde at stemningen i bransjen var på topp i sommer. Men da forslaget til statsbudsjett for 2020 kom i september, kom vannveiene dårligere ut enn i inneværende år. Likevel er bransjen fornøyd med det endelige statsbudsjettet som Forbundsdagen vedtok i slutten av november.

Underbemanning

Årsaken er enkel: Den tyske vannveiadministrasjonen har de siste årene vært så underbemannet at en rekke vedlikeholds- og nybyggprosjekter ikke kunne iverksettes.

Nå er det i statsbudsjettet for neste år avsatt midler til godt over 100 nye stillinger, i første rekke ingeniørstillinger, for å få fart på utbyggingen. Det dreier seg om de tre forvaltningsorganene Wasserstraßen- und Schifffahrtsverwaltung (WSV), Bundesanstalt für Gewässerkunde (BfG) i Koblenz og Bundesanstalt für Wasserbau (BAW) i Karlsruhe.

For bransjen er dette en viktig seier. I det opprinnelige forslaget til statsbudsjett var det ikke satt av midler til nye stillinger i det hele tatt.

Oppbemanningen av forvaltningen gjør det mulig å komme i gang med en rekke prosjekter som hittil har ligget på vent. Dessuten kan man gripe tilbake på budsjettmidler som i flere år har stått ubrukt på grunn av manglende planleggings- og utbyggingskapasitet.

Når det i statsbudsjettet for neste år bare er satt av noe over sju milliarder kroner til infrastrukturinvesteringer i vannveiene, vil man med ubrukte midler fra tidligere år likevel ha rundt 14 milliarder til rådighet.

Fabian Spieß, talsperson for bransjeorganisasjonen BDB, Bundesverband der Deutschen Binnenschifffahrt e. V., sier at de er forholdsvis fornøyd.

– Rammen i statsbudsjettet for 2020 er tilstrekkelig for å kunne gjennomføre viktige tiltak for vedlikehold og utbygging av vannveiene, sier Spieß til Samferdsel.

Mye gammelt

Oppgavene er mange, store og kostbare når det gjelder innenlands skipsfart i Tyskland. Mer enn halvparten av demninger og sluser er bygd før 1950. 20 prosent av slusene er sågar bygd før 1900. Stadig må vannveier stenges på grunn av reparasjonsarbeider.

I tillegg kommer vannmangel som mange tilskriver klimakrisen. Grenseelven Oder mellom Tyskland og Polen, som forbinder den polske Østersjøbyen Szczecin med Berlin (Oder-Havel-kanal), er stadig stengt på grunn av lite vannføring. Også Rhinen har problemer, blant annet var vannføringen i vår for lav for større båter, noe som slo ut i dyrere bensin og fyringsolje i deler av det sørvestlige Tyskland.

Ny skipsheis til høyre, den gamle til venstre.

 

Blant de store prosjektene som står for tur er utbygging av Mosel fra Koblenz til den franske grense, fordypning av Elben fra munningen og inn til Hamburg havn og ferdigstillelse av den nye skipsheisen i Oder-Havel-kanalen umiddelbart før den polske grensen.

Et viktig framtidsprosjekt er videre utbygging av Duisburg som Tysklands største innenlands havn.

Duisburg er også europeisk «endestasjon» for den nye jernbaneforbindelsen mellom Kina og Europa. Byens havn er den største innenlands omlastehavn skip/bane i Tyskland, og hver uke går det 36 containertog mellom Duisburg og Chongqing og andre kinesiske byer.

Clean shipping

I Masterplanen er det listet opp en lang rekke kort- og langsiktige prosjekter. For samferdselssektoren som helhet har regjeringen som mål at CO2-utslippene i 2030 skal være 40–42 prosent lavere enn i 1990. Dette legger blant annet føringer for nybygging av skip og ombygging av eksisterende skip til mindre utslipp. Et annet tiltak er overgang til mest mulig landstrøm i havnene.

Utviklingen går tydelig i retning av større lektere og skip. Den meget omstridte fordypningen av Elben til dypgang på 14,5 meter ved flo, 13,5 meter ved fjære, startet i sommer og åpner for at skip med opptil 22 000 standard containere (TEU) skal kunne anløpe Hamburg havn.

På Rhinen, den desidert viktigste og mest trafikkerte vannveien i Tyskland, er det prosjekter i gang for å sikre bedre pålitelighet. Mer enn halvparten av all innenlands godstrafikk foregår i den vestlige delstaten Nordrhein-Westfalen med Ruhr-området og kjemi- og stålindustrien i fokus.

Fra inneværende år er det innført forbud mot enkeltskrog-skip til transport av kjemiske produkter, bensin, nafta o.l. Forbudet utvides fra nyttår til også å gjelde diesel og fyringsolje. På tyske vannveier seiler allerede over 1000 skip med dobbel bunn og dobbelt skrog, slik at forbudet får liten praktisk konsekvens for flåten.

Digitalisering

Digitalisering er blitt et mantra i tysk politikk, og den sittende samferdselsminister er ekstremt opptatt av digitalisering uansett transportgren.

For innenlands sjøfart har man store prosjekter i gang for digital overvåking og styring av elve- og kanaltransporten, bedre og digital sluse-management og ikke minst integrering av digitale kartverk for elver og kanaler med tilsvarende for bane og vei.

Om alle tiltakene i Masterplanen for innenlands sjøtransport blir gjennomført avhenger av flere forhold. En viktig forutsetning er at det lykkes å øke bemanningen i sjøfartsadministrasjonen. Skeptikere viser til at det i perioden 2014 til 2018 ble bevilget midler til 278 stillinger, men at man ikke greide å tiltrekke seg tilstrekkelig personell.

 

FAKTA:

  • Tyskland har 7675 km elver og kanaler åpne for skipstrafikk
  • Halvparten av demningene og 60 prosent av slusene er bygd før 1950
  • Det er rundt 2000 skip som trafikkerer tyske elver og kanaler. Fraktbåter er gjennomsnittlig 45,6 år og passasjerbåter er i snitt 48,3 år
  • Antall ansatte i innenlands sjøtransport er gått tilbake fra 7731 i 2012 til 6805 i 2017
  • Totalt utgjorde godstrafikken i Tyskland 62 milliarder tonnkm i 2010, og den skal øke med 23 prosent innen 2030

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS