Du er her

Norge – ideelt for elfly

Elfly er noe «alle» er enige om at vi trenger i Norge, og «alle» er enige om at er viktig i fremtiden for å gjøre flytransporten mer bærekraftig. Hvorfor er det slik? TØI gir sju forklaringer.

Av Inga Margrete Ydersbond og Astrid Helene Amundsen
Artikkelforfatterne er begge forsker II ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Norge utgjør på mange måter et ideelt land for å introdusere elfly:

For det første har vi i internasjonal sammenheng mange lokale flyplasser i forhold til folketallet. I Norge finnes det rundt 25 kortbaneflyplasser (SNL, 2019), hvorav 20 ligger i en avstand på 39–170 kilometer fra hverandre (Valmot, 2018). Disse flyplassene er essensielle for næringslivet, for forvaltningen, for helsevesenet og for innbyggernes muligheter til å komme seg på arbeids- og feriereiser:

« […] det regionale flytilbudet er å anse som et kollektivtilbud i distriktene.» (Samferdselsdepartementet, 2019b).

Figuren er hentet fra Samferdselsdepartementet (2019a, s. 43). Kortbaneflyplassene er markert med et kryss. Figuren viser at kortbaneflyplassene ligger fra Sogn og Fjordane og nordover til Troms og Finnmark fylke (SNL, 2019; Wikipedia, 2019b).

 

Nærheten mellom kortbaneflyplassene og antallet slike er forutsetninger for introduksjon av en type fly som sannsynligvis vil fly kortere distanser enn fossildrevne fly de første årene/tiårene. Grunnen er at man i dag kan lagre mye mindre energi i et batteri enn i en tank med flydrivstoff (Lorch-Falch, 2018). 

For det andre …

For det andre er elfly gunstige til flygning på kortbanenettets korte rullebaner fordi elmotoren gir dem ekstra hurtig akselerasjon (Reimers, 2018), slik elbiler akselererer raskere enn fossildrevne. Widerøe opererer nesten alle flygningene på det norske kortbanenettet (Samferdselsdepartementet, 2019a), og er svært positivt til å fly elfly i fremtiden:

«I motsetning til de mange som prater om elfly er vi faktisk i markedet for å kjøpe. Det gjør at Widerøe står fremst i køen hos de store produsentene», har Widerøes visesjef for drift, Andreas Kollbye Aks, sagt til E24 (Lorentzen, 2019).

For det tredje …

For det tredje, de neste årene må Widerøe bytte ut sin flåte. Da ønsker selskapet å benytte miljøvennlige alternativer slik som elfly (Lorentzen, 2019; Nilsen, 2019). Flyrutene på kortbanenettet er i stor grad såkalte FOT-ruter (forpliktelser til offentlige tjenesteytelser), fordi de ikke er kommersielt lønnsomme og frakter få passasjerer.

Derfor får de statsstøtte (Samferdselsdepartementet, 2019a, s. 63). Siden de første elflyene i kommersiell drift vil være små og derfor ikke kunne frakte så mange personer, passer dette godt med et slikt passasjergrunnlag.

For det fjerde …

For det fjerde betyr det gode passasjergrunnlaget på hovedrutene for innenriks luftfart i Norge at det kan bli enklere å introdusere nye typer fly på de mellomlange distansene (Samferdselsdepartementet, 2019b; SSB, 2019). Norge har faktisk tre av de 20 mest trafikkerte innenriksflyrutene i Europa: Oslo–Bergen, Oslo–Trondheim og Oslo–Stavanger (Wikipedia, 2019a).

I 2018 var det 457 000 planlagte avganger for innenriks luftfart i Norge (Avinor, 2019b). Norsk satsing på elfly til innenriks luftfart kan bidra til at det blir økonomisk lønnsomt å produsere disse flyene for flyprodusentene. Prisene på slike fly vil reduseres fordi det da skapes etterspørsel i markedet, produksjonen kan skaleres opp, teknologien forbedres og så videre.

Videre kan introduksjon av elfly bety billigere innenriks flybilletter på sikt fordi kostnadene til energi vil bli mye lavere, og drift og vedlikehold av flyene kan bli billigere fordi elfly har færre bevegelige deler (Lorch-Falch, 2018).

Spesielt for naboene til flyplasser kan introduksjonen av elfly bli populær fordi elfly avgir mye mindre støy enn fossildrevne fly og bidrar i liten grad til lokal forurensning.

For det femte …

For det femte er det lite sannsynlig at nordmenn vil endre sine flyvaner radikalt de neste årene, selv om begrepet «flyskam» er blitt introdusert. Nordmenn er generelt glade i å fly, spesielt i feriesammenheng, og har vært lite villige til å endre på disse vanene (Farstad m.fl., 2018; Thune-Larsen & Farstad, 2018).

Antallet flyreiser innen, til og fra Norge har økt enormt – med mer enn seks ganger fra 1981 til 2018, fra 5,5 til 33,6 millioner passasjerer årlig. Dette har ikke minst sammenheng med at prisene på flybilletter både innenriks og utenriks har sunket etter at det kom lavprisselskaper og konkurransen om kundene økte, samt at den norske befolkningen har fått vesentlig bedre økonomi (Norsk klimastiftelse, 2018; Samferdselsdepartementet, 2019a).

Trass i at luftfarten i Norge har redusert utslippene per passasjer drastisk de siste tiårene på grunn av blant annet bedre teknologi, stiger utslippene fra sektoren på grunn av økt trafikk på utenriksrutene (Samferdselsdepartementet, 2019a). Denne utviklingen illustreres i følgende figur:

Utslipp fra norsk luftfart 1990–2017 i 1000 tonn CO2-ekvivalenter og utslipp per passasjer (høyre akse). Fra Samferdselsdepartementet (2019a), som bruker tall fra SSB, Miljødirektoratet og Avinor.

 

Fra 2017 til 2018 var det 2,8 % vekst i antall passasjerer på norske lufthavner grunnet økt trafikk inn i og ut av landet, mens antallet flyavganger gikk noe ned (Avinor, 2019a).

Luftfart er en viktig bidragsyter til den samlede klimapåvirkningen av norske utslipp (Aamaas og Peters, 2017). En studie har beregnet at luftfart står for under 1% av nordmenns totale antall reiser, men for 26 % av reisevolumet, og hele 51 % av klimapåvirkningen fra personreiser i Norge (Aamaas og Peters (2017, s. 12).

Globalt er også luftfarten i solid vekst. Det forventes for eksempel at antallet flyvninger i Europa vil øke med rundt 40 prosent i perioden 2017–2040 (EEA m.fl., 2019, s. 8). Figuren under viser den store veksten i person- og godstransport med fly globalt i årene 1974–2018.

Figur: Hentet fra Samferdselsdepartementet (2019a, p. 21).

 

Norge er ikke i nærheten av å oppfylle de internasjonale klimaforpliktelsene landet har påtatt seg på hjemmebane, i motsetning til for eksempel mange andre europeiske land (Martiniussen, 2019).

For å motvirke tendensen til økte lokale utslipp og klimagassutslipp nasjonalt og globalt fra luftfarten må en rekke tiltak iverksettes. Bruk av elfly og hybridelektriske fly (fly med både strøm og jetparafin/avansert biodrivstoff som energikilde) er to av flere mulige tiltak.

Storskala introduksjon av elfly kan bidra til at innenriks flytransport går fra å være en klimaversting til å bli en miljøløsning. Avinor skriver:

«De viktigste utslippsreduserende tiltakene for flytrafikken er knyttet til flåteutskifting, effektivisering av luftrommet, bærekraftig biodrivstoff og introduksjon av elektriske og hybridelektriske fly, samt avgifter og kvoter.» (Avinor, 2019a, s. 11).

For det sjette …

For det sjette, andre gunstige forutsetninger for å introdusere elfly i Norge er:

Et godt utbygd strømnett, at strømmen er hundre prosent fornybar, at norske strømprodusenter et gjennomsnittsår produserer mer strøm enn vi bruker i Norge, og at strømprisene generelt er middels høye i en europeisk sammenheng (for eksempel Brenna, 2019; Eurostat, 2019).

Disse faktorene gjør ikke bare at det er ekstra gunstig å satse på elbiler i Norge, men også å satse på andre typer elektriske transportmidler her. Norge har gått foran og inspirert andre land til blant annet å satse på elbiler. Nå kan elfly være en annen type transportmiddel der Norge er et foregangsland.

For det sjuende …

For det sjuende, også flere andre fakta bidrar til at det er behov for kommersiell bruk av transportteknologier slik som elfly i Norge:

En del av den norske befolkningen bor langt nord, og i områder der det ikke er jernbane. Avstandene mellom Nord-Norge, Vest-Norge og Sør-Norge er store. Reisetiden mellom for eksempel Oslo og Kirkenes med bil eller buss er lang, også på grunn av landets mange fjellpartier. Deler av befolkningen er derfor avhengige av å fly for å komme til andre deler av Norge på en praktisk og tidseffektiv måte. Verken Hurtigruta, buss eller tog er i alle sammenhenger akseptable alternativer for folk, grunnet tiden det tar å reise med disse i forhold til å fly. 

 

Kilder:

Aamaas, B., & Peters, G. P. (2017). The climate impact of Norwegians’ travel behavior. Travel Behaviour and Society, 6, 10-18. doi:10.1016/j.tbs.2016.04.001

Avinor. (2019a). Avinor og norsk luftfart 2019. Hentet fra: https://avinor.no/globalassets/_konsern/om-oss/rapporter/avinor-og-norsk-luftfart-2019-no.pdf

Avinor. (2019b). Flybevegelser 2018.

Brenna, A. L. (2019, 21. februar 2019). Så mye strøm eksporterte og importerte Norge til og fra Sverige, Danmark, Finnland, Nederland og Russland. Enerwe. Retrieved from https://enerwe.no/sa-mye-strom-eksporterte-og-importerte-norge-til-og-fra-sverige-danmark-finnland-nederland-og-russland/140263

EEA, EASA, & EUROCONTROL. (2019). European Aviation Environmental Report 2019. Hentet fra: https://ec.europa.eu/transport/sites/transport/files/2019-aviation-environmental-report.pdf

Eurostat. (2019, november 2019). Electricity price statistics. Hentet fra: https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Electricity_price_statistics

Farstad, E., Haukeland, J. V., Veisten, K., & Denstadli, J. M. (2018). Velferdsverdien av private flyreiser til utlandet. Oslo: Transportøkonomisk institutt. Hentet fra: https://www.toi.no/publikasjoner/velferdsverdien-av-private-flyreiser-til-utlandet-article34951-8.html

Lorch-Falch, S. (2018, 18. juni 2018). Norges første elfly leveres – kan gi billigere flybilletter på sikt. E24. Hentet fra: https://e24.no/naeringsliv/i/2GoBxv/norges-foerste-elfly-leveres-kan-gi-billigere-flybilletter-paa-sikt

Lorentzen, M. (2019, 22. juni 2019). Widerøe-topp er på elfly-jakt i Paris: – Å bestille nye «fossilfly» i dag ville vært uansvarlig. E24. Hentet fra: https://e24.no/naeringsliv/i/awaOkE/wideroee-topp-er-paa-elfly-jakt-i-paris-aa-bestille-nye-fossilfly-i-dag-ville-vaert-uansvarlig

Martiniussen, E. (2019, 9. desember 2019). Europa har blitt verdensledende på klimapolitikk. Bare ett europeisk land sliter med klimamålene: Norge. Teknisk ukeblad. Hentet fra: https://www.tu.no/artikler/europa-har-blitt-verdensledende-pa-klimapolitikk-bare-norge-klarer-ikke-a-kutte-utslippene-br/480613

Nilsen, S. (2019, 27. september 2019). Uten elfly vil kortbanenettet være i fare. Samferdsel. Hentet fra: https://samferdsel.toi.no/meninger/uten-elfly-vil-kortbanenettet-vare-i-fare-article34326-677.html

Norsk klimastiftelse. (2018). Luftfart og klima. Er nordmenns flyvaner og Norges taxfreeordning forenelig med klimamålene? Oslo: Norsk klimastiftelse. Hentet fra: https://klimastiftelsen.no/wp-content/uploads/2018/04/Luftfart-og-klima.pdf

Pownall, A. (2019, 20. mai 2019). Lilium aims to operate all-electric air taxis in several cities by 2025. Dezeen. Hentet fra: https://www.dezeen.com/2019/05/20/lilium-jet-electric-air-transport/

Reimers, J. O. (2018). Introduction to electric aviation in Norway. Retrieved from Oslo: https://avinor.no/contentassets/c29b7a7ec1164e5d8f7500f8fef810cc/introduction-of-electric-aircraft-in-norway.pdf

Samferdselsdepartementet. (2019a). Fra statussymbol til allemannseie - norsk luftfart i forandring. Oslo: Samferdselsdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-22/id2680751 /

Samferdselsdepartementet. (2019b, 16. mai 2019). Luftfart og klima. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/transport-og-kommunikasjon/luftfart/tiltak-for-a-redusere-klimagassutslipp/id2076453/

SNL. (2019). Kortbaneflyplass Store norske leksikon. Oslo.

SSB. (2019, 14. november 2019). Lufttransport. Hentet fra: https://www.ssb.no/flytrafikk

Thune-Larsen, H., & Farstad, E. (2018). Reisevaner på fly 2017. Oslo: Transportøkonomisk institutt. Hentet fra: https://www.toi.no/publikasjoner/reisevaner-pa-fly-2017-article35098-8.html

Valmot, O. R. (2018, 20. mai 2018). Norge skal bli først og størst på elektrisk luftfart. Teknisk ukeblad. Hentet fra: https://www.tu.no/artikler/norge-skal-bli-forst-og-storst-pa-elektrisk-luftfart/437758

Wikipedia. (2019a). List of busiest passenger air routes. Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_busiest_passenger_air_routes#Europe

Wikipedia. (2019b, 12. juli 2019). Namsos lufthavn. Hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Namsos_lufthavn

 

Aktuell lesing:

Uten elfly vil kortbanenettet være i fare

Elflyene kommer, se på flinke Norge …

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS