Du er her

København i september:

Norge klar for global ITS-samling

Intelligente Transport Systemer (ITS) har utviklet seg til «en viktig driver for sikrere, renere og smartere transport», skriver kronikkforfatteren. Han poengterer at årets ITS World Congress, som skal holdes i København, faller sammen med «tidenes satsning på ITS i Norge» og foreslår at Norge søker om å bli vertskap for en ITS-verdenskongress i 2025.

Av TROND HOVLAND
Daglig leder i ITS Norge

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

 

ITS Norge er en 14 år gammel medlemsforening som jobber for alle aktører i transportbransjen. Foreningen får økonomisk støtte fra Samferdselsdepartementet. ITS Norges visjon er: Smartere, sikrere og renere transport ved hjelp av teknologi.

 

Intelligente transportsystemer og -løsninger (ITS) har allerede forandret hverdagen vår. For eksempel er sanntidsinformasjon i kollektivsystemet vanlig i de fleste fylker, og mange har både sett og kanskje prøvd ut førerløse kjøretøy.

I mange byer er det igangsatt SmartCity-prosjekter der mobilitet og ITS er i fokus, og over motorveiene er tavler med reisetidsinformasjon kommet på plass for lenge siden.

I september arrangerer København verdens største ITS-kongress – ITS World Congress 2018.

ITS, kjernen i moderne mobilitet

Intelligente Transport Systemer, ITS, har utviklet seg fra å være en nisjepreget bransje til en viktig driver for sikrere, renere og smartere transport. ITS er i dag kjernen i moderne mobilitet og er helt avgjørende for å kunne utvikle smarte byer.

Årets ITS World Congress er den 25. i rekken og har «ITS – Quality of Life» som slagord. Dette er i tråd med Københavns egen utvikling som smart og grønn by.

Som klimaby er København fremoverlent og innovativ. Byen har allerede lang erfaring med bruk av ITS til forbedring av folks dagligliv gjennom implementering av sømløse, smarte og bærekraftige mobilitetsløsninger.

Dette er spesielt synlig i kollektivtransporten, der de førerløse forstadsbanene og den velutviklede sykkelkulturen er gode eksempler. Både busser, baner og sykler drar i stor grad nytte av ITS-tiltak som sensorbasert trafikkstyring og signalprioritering.

Kø og luftforurensing er nesten forsvunnet fra sentrum og innbyggernes trivsel har økt. Dette gjør København attraktiv for både fastboende og besøkende. København er derfor et naturlig sted for å demonstrere teknologibasert livskvalitet.

Danmark har alltid vært tidlig ute med utprøvning og demonstrasjon av ny teknologi, og arrangerte allerede for 11 år siden sin første internasjonale ITS-kongress i Ålborg. Siden da har både Stockholm og Helsinki arrangert internasjonale ITS-kongresser.

Det er kanskje på tide at Norge også søker om å bli vertskap for en internasjonal ITS-kongress?

Teknologi og trender

Det er for tiden vanlig å dele inn ITS-trendene i fire adskilte trendbaner – selvkjørende kjøretøy, samvirkende systemer, Mobility-as-a-Service og utslippsfrie kjøretøy.

Disse hovedtrendene dekker alle transportformene (luft, bane, sjø og veg) og gir rammer for mesteparten av aktivitetene i ITS-verden. Hver av trendene har et eget økosystem av aktører og teknologier.

De selvkjørende kjøretøyene utvikles av bilindustrien for å øke sikkerhet og gi avansert førerstøtte. Her videreutvikles etterhvert cruise-controllen og sensorbasert styring seg til fullstendig selvkjøring. Dette vil bli vanligere etterhvert som lover og standarder tillater dette, først på landeveien og så i byer og tettsteder.

De samvirkende systemer utvikles av veiutstyrsleverandører og tilbyr kommunikasjon mellom kjøretøyene og omgivelsene. Et eksempel på dette kan være at kjøretøyene får meldinger om fartstilpasning fra trafikklys lengre fremme eller fra veitrafikksentralene.

Meldingene bidrar til at bilene kan kjøre tettere, holde jevnere fart og kjøre på en grønn bølge. Dette sparer miljøet og gir en behagelig kjøreopplevelse, i tillegg til at det frigjør veikapasitet.

Mobility-as-a-Service, eller Kombinert Mobilitet, er systemer som bidrar til å utnytte hvert enkelt kjøretøy bedre, både private, taxier og kollektivtransporten.

Jo bedre vi utnytter kjøretøyene, jo færre kjøretøy treger vi for å utføre det samme transportarbeidet. Færre biler frigjør enda mer plass på veien. Til slutt, de bilene som må gå for å holde samfunnet i gang, må være utslippsfrie!  

Når alle trendene er innfridd – om mange år – vil samfunnsgevinsten være betydelig: null ulykker, null utslipp til miljø, og mye frigjort areal, spesielt i byene. Men, selv om det er lenge til trendene innfris helt, vil samfunnet få mye igjen bare noe av teknologien som ligger i trendene implementeres.

Trendene tas på alvor

Myndighetene tar trendene på alvor. For hver av trendene finnes det egne forskningsprogram både internasjonalt og nasjonalt, og mange av programmene er knyttet til EU-forordninger og nasjonale lover på ITS-området. 

ITS-trendene bygger på viktige underliggende teknologier som for eksempel utvikling av små billige sensorer, kunstig intelligens, sky-løsninger og behandling av store datamengder.

På ITS World Congress vil hele dette teknologiområdet demonstreres, diskuteres og behandles i lys av ønsket samfunnsutvikling, teknologimodenhet, lønnsomhet, bruksscenarioer, sikkerhet og personvern. 

ITS World Congress

Fordi denne kongressen er nær oss og har deltagelse fra hele hjemmemarkedet til mange av de industrielle medlemmene i ITS Norge, vil denne kongressen være unik.

Den vil gi unike mulighet til å vise frem ny teknologi, møte gamle og nye kollegaer, lære nytt og få et inntrykk av status på de forskjellige teknologiområdene.

Kongressen er inndelt i et stort forelesningsprogram, et demonstrasjonsområde og et veldig stort utstillingsområde der flere hundre aktører viser frem sin teknologi og inviterer til møter og seminarer. 

Det er forventet ca. 150 norske deltagere fra hele IKT- og transportsektoren. ITS Norge forbereder et omfattende program både alene og sammen med ITS-foreningene i Norden. Opplegget er delt inn i stands, seminarer, demonstrasjoner og sosiale møteplasser.

Standområder

Sammen med de øvrige nordiske ITS-foreningene har vi etablert en felles nordisk stand på 150 kvm. Denne er delt i fire like store deler og har en felles møteplass i midten. Her vil Samferdselsdepartementet være tilstede sammen med Jernbanedirektoratet, Kystverket og Statens vegvesen.  

I tillegg har foreningen fylt opp en norsk industristand på 45 kvm. Denne er rett i nærheten av den nordiske fellesstanden og er innredet med tanke på mest mulig eksponering for deltagerne. Her er det allerede kø for å delta, de som har plass nå er Aventi, IFE, Triona/Euroskilt, Applied Autonomy og Testarena Kongsberg.

Begge standområdene vil bli benyttet til mottagelser, åpne seminarer og debatter. Tirsdag 18. september har vi for eksempel invitert samferdselsministrene i de nordiske landene til å møte toneangivende industriledere til samtaler, og 19. september vil Norges ambassadør til Danmark invitere til mottagelse på industristanden.

Forelesninger

For mange er forelesningsseminarene det viktigste på en slik kongress. I København er det nok å velge i. Det er lagt opp til 17 parallelle løp, hver med opptil fem seminarer, hver dag. Hvert seminar kan ha fra tre til fem foredrag. Til sammen gir disse foredragene en komplett oversikt over status innenfor alle trender og teknologiområder på ITS-området. 

Sammen med de andre nordiske ITS-foreningene arrangerer vi Nordisk Stream. Dette er en egen nordisk foredragsserie som går hver dag under konferansen. Her er nordisk teknologi og utviklingstrekk i fokus.

Foreningene har utfordret medlemmene til å sende inn bidrag til Nordisk Stream, og til å lede gjennomføringen av flere av enkeltsesjonene.

Live demonstrasjoner

Det vil også være live-demonstrasjoner hver dag. Så langt er det syv forskjellige demonstrasjonsområder.

Norge bidrar på flere av disse, med demonstrasjoner av bla. Q-Free og Statens vegvesen innenfor samvirkede systemer og prosjektene Nordic Way 2 og E8-Borealis.

Møteplasser

Mange synes også de sosiale møteplassene er viktig. Disse arrangeres hver dag både formelt og uformelt. Her kan gamle og nye kollegaer møtes på et standområde eller over en matbit.

Mange avtaler om samarbeid og kjøp inngås på denne litt mer avslappede delen av kongressen. Alle de norske standområdene, men spesielt den nordiske, vil være godt egnet til å arrangere mottagelser og sosiale møter.

Dagen før kongressen åpner vil ITS Norge arrangere et eget seminar og en middag for å binde sammen den norske delegasjonen og forberede dem på dagene som kommer. Her vil delegatene bli minnet om viktige aktiviteter med norske aktører i fokus, for eksempel når og hvor vi har norske forelesere i aksjon.

ITS Norge satser stort og har reservert 30 hotellrom på et hotell i sentrum av København. Vi ønsker å samle så mange som mulig av den norske delegasjonen her hver dag for å koordinere og dele nyheter.

Mål, strategier og tilgang på ressurser

ITS World Congress i København faller sammen med tidenes satsning på ITS i Norge. Samferdsels-departementet og regjering har igjennom NTP og byvekstavtalene gitt tilsagn om betydelige beløp til utvikling av smart transport og smarte byer. Både byene og transportetatene har som følge av denne satsningen satt seg ambisiøse mål.

Gjennom et nytt forskningsprogram, Pilot T er det satt av opp mot kr 800 mill. for at industrien skal kunne utvikle ny innovativ teknologi som løser utfordringer og som kan selges på et internasjonalt marked. Pilot T skal drives i regi av Innovasjon Norge og Forskningsrådet over en tiårsperiode.

Det er også nettopp avholdt en by- og mobilitetskonkurranse med premier på kr 100 mill. Her får flere byer finansiering i seks år for å nå sine mål for en smartere by. Det kom inn 11 bidrag og Nordland med Bodø stakk av med seieren og får 50 mill. til sine prosjekter. Oslo/Akershus, Hordaland/Bergen, Rogaland/Stavanger og Møre og Romsdal deler de siste 50 mill. likt.

Men, kanskje det viktigste for Norges ni storbyområder er utviklingen av Byutviklingsavtalene, som har en ramme på kr 66 mrd. I denne enorme potten er ITS nevnt spesielt som virkemiddel for å nå mål.

For ITS-området er denne interessen for teknologi hos bymyndighetene viktig. Den er i ferd med å gjøre ITS-området mer lønnsomt. I en erkjennelse av at mobiliteten må ordnes før byene kan bli virkelig smarte, etterspør byene teknologi og tjenester som tidligere var ren utopi.

Eksempel på dette kan være selvkjørende minibusser og apper som kobler kollektivtransporten med samkjøring, bildeling og taxi-selskaper.

Vegvesenet og de andre transportetatene følger opp med egne ambisiøse ITS-program og fremtidsrettede prosjekter for å hjelpe byene, og for å nå egne mål om færre ulykker og mindre utslipp til miljø.

Sammen med byenes og etatenes strategier og planer gir dette løft på ITS-området som vi aldri har sett før. Det er helt enestående – og bør krones med at Norge arrangerer ITS World Congress i 2025.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS