Du er her

Internasjonal bunnplass:

Oslo på topp i fotgjengerskader

«Når det gjelder fallskader blant fotgjengere i Oslo, ligger vi dårligst an av alle byer eller land det er mulig å sammenligne seg med», skriver artikkelforfatteren. Han fastslår at risikoen for fall i Oslo er spesielt stor om vinteren.

Av Rune Elvik
Forsker I, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Vi er flinke til å minne oss om hvor bra trafikksikkerheten er i Norge. Det er uten tvil riktig så lenge vi holder oss til antall drepte og til offisiell ulykkesstatistikk.

Men når det gjelder fallskader blant fotgjengere i Oslo, ligger vi dårligst an av alle byer eller land det er mulig å sammenligne seg med.

Flest skader per 1000 innbyggere

En tidligere artikkel i Samferdsel opplyste at Legevakten i Oslo i 2016 registrerte 6309 skadde fotgjengere, av dem 6109 som ble skadet i fallulykker der andre trafikanter ikke var innblandet.

Disse ulykkene regnes ikke som trafikkulykker og kommer ikke med i ulykkesstatistikken.

Risikoen for fallskader, regnet per gangkilometer, er omtrent 100 ganger høyere enn risikoen for å bli skadet som fører eller passasjer i personbil.

De fleste steder vet man ikke særlig godt hvor mye folk går. Risikoen for fallskader per gangkilometer kan derfor ikke sammenlignes med så mange andre steder.

Risikoen per innbygger kan derimot sammenlignes både med andre byer og med andre land. Da kommer Oslo dårligst ut av alle.

Figur 1 viser antall fallskader blant fotgjengere per 1000 innbyggere i ulike byer og land.

 

Figur 1: Fallskader blant fotgjengere per 1000 innbyggere i ulike byer og land

 

Tallene er fra ulike år, men alle tall for andre land enn Norge er fra de siste ti år. Risikoen for fallskader i Norge som helhet ble beregnet av Folkehelseinstituttet for året 1990 (Guldvog mfl. 1992). Risikoen lå da på samme nivå som i Oslo i 2016.

Det ser med andre ord ikke ut til at risikoen er redusert nevneverdig fra 1990 til 2016. Det eneste stedet der risikoen er nesten like høy som i Oslo, er Sveits.

Går vi mer?

Grovt regnet går vi i gjennomsnitt om lag 1 kilometer per dag. Det gjelder både i Oslo og andre steder i landet. Reisevanedata fra Danmark og Sverige tyder på at ganglengden er omtrent den samme der.

Den høye skaderisikoen per innbygger i Oslo skyldes derfor ikke at folk går mer i Oslo enn andre steder.

Risikoen for fallskader, per gangkilometer, kan sammenlignes med svenske byer. Figur 2 viser en slik sammenligning.

 

Figur 2: Andel dager med snøfall og risiko for moderate eller alvorlige fallskader

 

På venstre skala står andelen av dager om vinteren med nedbør som snø minst 1 time. Data for dette ble ikke funnet for Oslo, men er anslått på grunnlag av nedbørdata fra e-klima.

I de svenske byene ser vi tydelig at jo mindre det snør, desto lavere er skaderisikoen (høyre skala). I Oslo er skaderisikoen høyere enn i alle de svenske byene.

Det spiller i denne sammenheng ingen rolle om andelen dager med snø i Oslo er riktig anslått eller ikke. Risikoen om vinteren er høyest uansett (risikoberegningen bygger ikke på data om nedbør, bare antall skader og antall gangkilometer).

Risikotallene gjelder skader som har en høyeste verdi på minst 2 på Abbreviated Injury Scale (MAIS2+). Det er en skadeskala der 0 er uskadd, 1 er lett skadd, 2–5 er moderat til kritisk skadd og 6 er død.

Brøyter vi dårligere?

En skal ikke ferdes mye til fots i Oslo om vinteren for å legge merke til at standarden på brøyting, salting og strøing varierer voldsomt.

Bare på min egen daglige ferd til fots i mitt nærområde går jeg ofte på områder som:

1. Er saltet og kostet slik at det er bart, nær sagt uansett vær.

2. Er kostet nesten rent, men noe snø kan ligge igjen.

3. Er brøytet med en skuffe/plog med flat underside som polerer gangarealet og gjør det glattere enn ellers.

4. Ikke er brøytet i det hele tatt. Snøen må tråkkes ned av dem som går.

Jeg ser også jevnlig et ikke ubetydelig antall traktorer som kjører med brøyteredskapen i hevet stilling. De brøyter jo ikke en millimeter mer enn de får betalt for, og antall entreprenører ser ut til å være tosifret, bare i mitt nærområde.

De koordinerer overhodet ikke når de rykker ut. Noen steder kriger de om hvor snøen skal ligge. Entreprenør A brøyter ned fortauet, entreprenør B skuffer snøen tilbake i kjørebanen.

Vel, dette er høyst uvitenskapelige observasjoner. Likevel undrer jeg meg over den tilsynelatende ineffektiviteten i dette systemet, den ujevne standarden og den totale mangel på koordinering av innsatsen. Jeg spør om det ikke er mulig å gjøre en bedre jobb.

 

Referanser

Elvik, R., Bjørnskau, T. 2019. Risk of pedestrian falls in Oslo, Norway: Relation to age, gender and surface condition. Journal of Transport and Health (forthcoming).

Guldvog, B., Thorgersen, A., Ueland, Ø. 1992. Ulykker, vold og selvpåført skade. Rapport 1/92. Oslo, Statens Institutt for Folkehelse, Seksjon for forebyggende og helsefremmende arbeid.

 

Aktuell bakgrunn:

 Skyhøy skaderisiko på vinterføre for fotgjengere i Oslo

 Det farefulle vinterføret

 

 

 

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS