Du er her

  • Hjem
  • /
    MENINGER
  • /
    Ulykkesstatistikken er dårligere enn noensinne

Vegtrafikken:

Ulykkesstatistikken er dårligere enn noensinne

Bare 17 % av trafikkskader som behandles av lege eller sykehus kommer med i vår offisielle statistikk over vegtrafikkulykker, som bygger på politiets rapporter. Selv for alvorlige skader er rapporteringsgraden bare 37 %. Det eneste tallet vi kan stole på, er antall drepte.

 

Av Rune Elvik
Forsker I, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

KOMMENTAR: Dette er hovedfunnene i en omfattende studie av helsevesenets registreringer av trafikkskadde, utført av en av veteranene i norsk ulykkesforskning, Johan Lund.

Han har gått gjennom hva ulike registre i helsevesenet registrerer av trafikkskader og beregnet hva det totale antallet skadde personer er.

Registrene som er undersøkt:

  • Dødsårsaksregisteret

  • Statistikkregisteret for uføretrygd

  • Nasjonalt traumeregister

  • Norsk pasientregister

  • Database over kontroll og utbetalinger av helserefusjoner

  • Ulike spesialundersøkelser om trafikkskadde

De fleste av disse registrene er ufullstendige. Det eneste man med sikkerhet kan si er 100 % dekkende, er dødsårsaksregisteret

Sammenligner en med antall trafikkdrepte registrert med politiets tall, kan det konkluderes med at antall drepte i trafikkulykker blir 100 % rapportert.

400–500 uføretrygdede

Statistikkregisteret for uføretrygd er ufullstendig, men antallet nye tilfeller av uføretrygd som følge av trafikkskade kan anslås til 400–500 per år. Nullvisjonen sier at det langsiktige målet er null drepte og null varig skadde. En skade som fører til uføretrygd må utvilsomt regnes som en varig skade.

En sammenligning med en undersøkelse som bygde på data for 1992–1997, viser at antall nye uføretrygdede etter trafikkulykker har gått ned, men nedgangen er mye mindre enn nedgangen i antall drepte etter 1992–1997.

Skal vi vite hvor godt vi lykkes med å nærme oss nullvisjonen, er det viktig å ha gode data om antallet varige skader i trafikken. Det har vi ikke nå, men det burde være overkommelig å oppruste uførestatistikken slik at den kan gi oss slike tall.

1800 sykehusinnlagte

Nesten 1800 mennesker blir innlagt på sykehus og ligger der mer enn et døgn etter trafikkulykker hvert år. Det er rimelig å betegne disse som alvorlig eller meget alvorlig skadde.

I 2017 registrerte politiet 665 meget alvorlig eller alvorlig skadde personer i trafikkulykker. Nasjonalt traumeregister registrerte 1774 skadde personer med sykehusopphold på minst en dag. Det gir en rapporteringsgrad for meget alvorlige og alvorlige skader i politiets statistikk på 665/1774 = 37 %.

16000 behandlet i primærhelsetjenesten

Helsetjenesten i Norge er delt i det som kalles primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Litt forenklet er primærhelsetjenesten fastlegene, spesialisthelsetjenesten alt annet (legevakter, sykehus).

Tidligere studier av rapportering av trafikkskader i Norge har bygget på registreringer ved sykehus eller legevakter som er knyttet til sykehus. Den siste omfattende studien fra midten av 1990-årene viste en rapporteringsgrad på 37 %.

Johan Lund anslår at 16 000 trafikkskadde behandles hvert år i primærhelsetjenesten. Alle disse må antas å være lettere skadde. Han anslår dermed rapporteringsgraden for lettere skader i politiets statistikk til 15 %. For alle trafikkskader anslås rapporteringsgraden til 17 %.

Hvordan forbedre statistikken?

Politiets registrering av trafikkulykker er meget systematisk og inkluderer en mengde detaljer om hver ulykke som helsevesenets ulike registre ikke inneholder. Politiets statistikk er derfor et verdifullt grunnlag ved planlegging av trafikksikkerhetstiltak og er fortsatt den viktigste kilden som brukes av vegmyndigheter og andre som har ansvar for trafikksikkerhetstiltak.

Men bortfallet i politiets statistikk er stort, og datagrunnlaget for å planlegge trafikksikkerhetstiltak ville bli vesentlig bedre dersom også helsevesenets registreringer kunne komme inn i statistikken.

Johan Lund gjennomgår de mange forslag til forbedringer som er lansert opp gjennom årene. Dessverre har ingen av dem ført til den forbedring av statistikken alle er enige om er både ønskelig og nødvendig.

Teknologien burde gjøre det overkommelig å sy sammen de ulike registrene. Alle er elektroniske og alle, tipper jeg, inneholder personnummer som kan brukes som koblingsnøkkel. Enhver fastlege er ved lov pålagt å ha et elektronisk pasientregister. Ja, ikke bare det, hver av oss har full innsikt i vår egen medisinske journal gjennom nettstedet «Min kjernejournal».

Sett fra vegmyndighetenes synspunkt er manglende stedfesting av ulykker registrert av helsevesenet en svakhet. Men også dette burde kunne løses. Heldigvis blir de fleste bare lettere skadet i trafikkulykker og er dermed i stand til selv å oppgi hvor ulykken skjedde. Er de hos fastlegen, kan legen hente opp et digitalt kart og be den skadde om å peke på stedet der ulykken skjedde. Verre er det ikke.

Hvorfor skjer det ikke noe?

Alt dette er gammelt nytt og har vært påpekt en rekke ganger før. Så hvorfor skjer det ikke noe?

Johan Lund drøfter også dette. Det er umulig å være uenig med ham når han sier at den manglende oppfølging av de mange forslagene om å forbedre vegtrafikkulykkesstatistikken rett og slett skyldes at forebygging av trafikkskader er lavt prioritert. De drepte får fortsatt størst oppmerksomhet og brukes som barometer på hvor godt det går.

Selvfølgelig er det viktigst å forebygge dødsfall. Samtidig er det ingen tvil om at vi kunne komme mye lengre, lykkes mye bedre, enn vi gjør i dag med å forebygge ikke-dødelige personskader dersom statistikken ga oss bedre informasjon om dem.

 

Kilde

Johan Lund. Helsevesenbasert skaderegistrering som verktøy for å forebygge trafikkulykker. Rapport utgitt av Trygg Trafikk. Oslo, 2019.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS