Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    En ikke optimalt plassert base for luftambulansefly

Helgeland:

En ikke optimalt plassert base for luftambulansefly

Luftambulansen på Helgeland har base i Brønnøysund, men dette er ikke en god løsning hverken for samfunnsøkonomien eller flertallet av berørte pasienter, ifølge en studie ved Handelshøgskolen, Nord universitet (HHN). «Faktisk fremstår samtlige alternative lokaliseringer på Helgeland – Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana – som bedre enn dagens løsning», skriver artikkelforfatterne.

Av Tom Raaum og Terje Andreas Mathisen
Raaum er masterkandidat ved Handelshøgskolen, Nord universitet, mens Mathisen er professor ved samme institusjon.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Norge har i dag en av verdens beste offentlig finansierte luftambulansetjenester, med baser for ambulansefly og ambulansehelikopter lokalisert over hele landet. Baselokaliseringen har imidlertid ikke endret seg mye siden den ble besluttet i 1988, mens behovet har endret seg vesentlig.

En vurdering av utvalgte nytte- og kostnadselementer tyder på at dagens tilbud på Helgeland ikke gir mest mulig effektiv ressursutnyttelse.

Til tross for transport av mer enn 8000 pasienter og over 10 000 flytimer per år, er det få i det norske samfunnet som kjenner til omfanget av luftambulanseflytjenesten. De siste tiårene har det vært flere anbudsrunder i luftambulansetjenesten hvor spørsmålet om lokalisering av baser har vært et diskusjonstema.

En masteroppgave ved Handelshøgskolen, Nord universitet (HHN) har sett nærmere på lokalisering av luftambulanseflytjenesten på Helgeland og vurdert om dagens struktur med base i Brønnøysund gir den beste anvendelsen av ressursene fra et samfunnsøkonomisk perspektiv (Raaum, 2018).

Luftambulansen

Statens Luftambulanse er en integrert del av det norske helsevesen og er tilgjengelig for alle med akutte behov, døgnet rundt.

En sentralisering av helsetjenester, innføring av fritt sykehusvalg og slutt på muligheten for transport av pasienter på båre med rutefly, har skapt et økende behov for transport av pasienter med luftambulansefly mellom sykehus.

Ambulanseflygingen ble av staten første gang lagt ut på anbud for private aktører i 1987, med etablering av baser i Kirkenes, Alta, Tromsø, Brønnøysund og Ålesund den 1. januar 1988.

Det har vært mange meninger om hvor basen på Helgeland skal være lokalisert. I NOU 1998:8 ble det konkludert med at ambulanseflybasen i Brønnøysund burde flyttes til Trondheim lufthavn, Værnes ut fra av effektivitetshensyn. Dette blir imidlertid motgått i en senere uttalelse fra St.meld. nr. 43 (1999–2000), som argumenter for at basen bør forbli i Brønnøysund. I 2009 ble det sågar anbefalt å flytte til Bodø, men dette ble raskt omgjort av helse- og omsorgsministeren.

Basen ble dermed liggende i Brønnøysund den gang, noe den også ble i den siste anbudskontrakten, som ble tildelt sommeren 2017.  

Effektiv ressursbruk

Samfunnet har begrensede ressurser, og det er til innbyggernes beste at man får mest mulig velferd ut av hver krone som det offentlige bruker. Derfor anser man ofte at det å maksimere samfunnets samlede velferd, er statens målsetning, i motsetning til private foretak som skal sørge for bedriftsøkonomiske overskudd.

I anbudsutlysningene fra Luftambulansetjenesten Helseforetak kommer det klart frem at man ønsker best mulig luftambulanseflytjeneste til lavest mulig kostnad.

Eventuelle effektiviseringsmuligheter kan vurderes ut fra kjente prinsipper fra samfunnsøkonomisk teori. En pareto-forbedring vil gi alle parter økt velferd og er å foretrekke, men vanskelig å oppnå. Da er det mer sannsynlig å finne forbedringer som tilfredsstiller Kaldor-Hicks-kriteriet, hvor noen taper og noen vinner, men nettoresultatet er positivt.

Finansdepartementet (2014) slår fast at samfunnsøkonomiske analyser kan brukes for å synliggjøre og kartlegge virkningene i offentlig tjenesteproduksjon. Slike analyser systematiserer informasjon, klarlegger og synliggjør konsekvensene av alternativene før det fattes vedtak om å innføre tiltak.

I denne studien anvender vi en begrenset form for samfunnsøkonomiske analyser som Direktoratet for økonomistyring (2018) omtaler som Minimumsanalyse.

Helserelatert transport har en del særegenheter som man må ta hensyn til. Gunnarsson et al. (2015) konkluderer i sin studie av luftambulansetjenester i arktiske strøk med at det er viktig å optimalisere ressursbruk i helsetjenesten, men at medisinske nødsituasjoner er tidssensitive og at det derfor er viktig å redusere transporttiden for de kritisk skadde/syke pasientene.

Det er dermed naturlig at nytten av en luftambulanseflyressurs måles ved transportmuligheten for de pasienter som ikke har tilstrekkelig behandlingstilbud der de befinner seg.

Nytten vil på den måten være målbar i form av antall pasienter transportert hvor medisinsk alvorlighetsgrad måles ved en såkalt NACA-score (varierer fra verdien 0 ved ingen sykdom til 7 som angir død) og hastegrad (firedelt skala fra «bestilling i god tid» til «akutt»), som begge rapporteres for hver pasient. Det vil i tillegg være en nytteverdi i den trygghet som befolkningen føler ved å ha en slik ressurs tilgjengelig, som er vanskelig å kvantifisere og derfor av oss kun omtales verbalt.

Innen luftfarten er det vanlig å samle alle kostnader og fordele disse på antall tilgjengelige sete-kilometer. Dette kan delvis overføres til luftambulanseflytjenesten ved at kostnaden er knyttet til tidsbruk (flytimer), som er sterkt korrelert med avstand.

Dagens lokalisering medfører en stor andel posisjonsflyginger som innebærer tomme flygninger til flyplassen der pasienten befinner seg. For luftambulansefly som er i beredskap er det ikke mulig å planlegge produksjonen, siden man aldri vet hvor man skal fly før behovet oppstår.

I ettertid kan man vite hva behovet ble, hva som ble produsert (flytid/antall pasienter transportert) og hva de totale kostnadene akkumulerte seg til.

Undersøkelsesmetode

For hver luftambulanseflytransport opprettes en transportjournal som følger pasienten. Etter endt oppdrag føres all informasjon inn virksomhetsdatabasen til Luftambulansetjenesten, en database som har fått navnet LABAS. Årlig blir registrerte data anonymisert og klargjort for uttrekk av statistikk.

Fra vår tilgang til LABAS har det vært mulig å hente ut ønsket utvalg av virksomhetsdata for luftambulanseflyet stasjonert i Brønnøysund.

Vi har i denne studien innhentet sekundærdata fra LABAS for perioden 2010–2016. Denne tilnærmingen gir en styrke ved at den omfatter alle registrerte og gjennomførte transporter for luftambulanseflyet stasjonert i Brønnøysund med tilhørende detaljert informasjon om hastegrad og NACA-score. Tidsavgrensningen er valgt fordi den omfatter én og samme anbudsperiode, hvor vi samtidig ser at basestrukturen har vært uendret.

For å beregne tidsbruk i gjennomføringen av flygningene vi kan lese fra datasettet, benyttes navigasjonsplanleggingsverktøyet Jeppesen FlightDeck Pro, som også operatørselskapet som har anbudskontrakten bruker i den daglige planleggingen og gjennomføringen av sine oppdrag.

Vi har ingen informasjon om personene som ligger i databasen. Dermed er heller ingen helseinformasjon tilgjengelig. Prosjektet har gjennomført Meldeplikttesten hos Personvernombudet for forskning og fått til svar at undersøkelsen ikke er meldepliktig.

Resultater

Dagens løsning med luftambulanseflyet stasjonert i Brønnøysund er 0-alternativet.

Luftambulanseflyressursen stasjonert på Helgeland transporterte 461 pasienter fra Brønnøysund i perioden i perioden 2010–2016 og hadde i denne perioden en estimert posisjoneringsflyging på totalt 950 timer.

De nærliggende lufthavnene ved Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana inngår også i den regionale lufthavnstrukturen i Norge og er mulige alternative lokaliteter for luftambulanseflytjenesten på Helgeland dersom nødvendig infrastruktur etableres. Helgelanssykehuset er etablert med sykehus i disse tre byene.

En sammenstilling av nytte- og kostnadskonsekvenser for de alternative lokaliseringene er vist i tabell 1. De ulike konsekvensene er kategorisert i tråd med veilederen for samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2018). Det tiltaksalternativet som vil bidra best til samfunnsøkonomisk lønnsomhet er markert med X.

 

Tabell 1 – Konsekvenser ved flytting av luftambulansen på Helgeland.

 

Med få lokale pasienter og en lokalisering i utkanten av regionen får Brønnøysund det største omfanget av posisjoneringsflygning og kommer dårligst ut når det gjelder tidsbesparelser og miljøeffekter.

Det største effektiviseringspotensialet for luftambulanseflytjenesten på Helgeland, det vil si størst reduksjon av flytimer brukt til posisjoneringsflygning, vil man oppnå ved å flytte luftambulanseflyressursen til Mosjøen.

En slik flytting vil kunne gi 399 færre posisjoneringsflytimer, som utgjør en reduksjon på 42 prosent fra dagens baselokalisering i Brønnøysund.

Den største effektiviseringen per pasient oppnås ved å flytte luftambulansefly-ressursen til Mo i Rana.

Baselokaliseringen i Mo i Rana vil medføre 0,31 timer posisjoneringsflyging per pasient som transporteres fra den lufthavnen hvor luftambulanseflyet er stasjonert. Det i motsetning til dagens baselokalisering i Brønnøysund, som innebærer 2,06 timer posisjoneringsflyging per pasient som transporteres fra den lufthavnen hvor luftambulanseflyet er stasjonert.

Når det gjelder helsegevinster vil Mo i Rana være det beste lokaliseringsalternativet, fordi det er her man finner det største antallet pasienter med livstruende helsetilstander.

Dette gjelder pasientgruppen med hastegrad «akutt» og NACA-score mellom 4 og 6. Dette omfatter 372 pasienter med livstruende helsetilstander som vil få transport fra den lufthavnen hvor luftambulanseflyet er stasjonert (uten at det er nødvendig med posisjoneringsflyging). Det er en økning på 600 prosent fra dagens lokalisering.

Opsjonsverdien er målt ved mulig alternativ anvendelse av flytimer. Siden Mosjøen gir færrest timer posisjonsflygning, vil dette alternativet også gi det største potensialet for å tilgjengeliggjøre tid til pasienttransport.

Ut fra vårt datasett har vi ikke vært i stand til å verdsette ulykkeskostnader og trygghet for befolkningen, som vil være sentrale faktorer i en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse. Alt annet likt, henger sannsynligheten for ulykker sammen med den tiden flyet er i luften. En flytting som medfører reduksjon i posisjonsflygning vil dermed gi muligheter for redusert risiko.

Det er vanskelig å anslå verdien av tryggheten som befolkningen føler, men det kan avdekkes i en egen undersøkelse. Hvis folketallet legges til grunn for hvor mange som kan føle tryggheten, vil Rana kommune har størst potensial.

Flere faktorer kan påvirke trygghetsfølelsen, og det mulig at innbyggerne i Brønnøysund er mer utrygge som følge av at de som eneste alternativ ikke har sykehus i kommunen. På en annen side vil mangelen på sykehus kunne kompenseres for ved at Brønnøysund har luftambulansehelikopter stasjonert i sin kommune, noe ingen av de andre tiltaksalternativene har i dag.

Avsluttende merknader

Den nasjonale luftambulanseflyressursen stanger stadig oftere i et kapasitetstak. Det er derfor nødvendig å undersøke om tjenesten har effektiviseringspotensial, noe som kan frigjøre kapasitet og gi flere pasienter den transporten de har behov for. Denne undersøkelsen begrenser seg til å se på luftambulanseflyressursen på Helgeland som i dag er stasjonert i Brønnøysund, men som ved flere anledninger har vært foreslått flyttet.

Studien avdekker at dagens baselokalisering hverken er den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme eller til det beste for flertallet av pasientene med livstruende helsetilstander. Det undersøkelsen ikke klarer å finne, er en såkalt pareto-forbedring.

En slik forbedring vil ikke oppnås fordi en flytting av luftambulanseflyressursen bort fra Brønnøysund vil medføre at innbyggerne der vil få svekket sitt tilbud. Det virker imidlertid fullt mulig å innfri Kaldor-Hicks-kriteriet om at samfunnet samlet får det bedre.

Faktisk fremstår samtlige alternative lokaliseringer på Helgeland – Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana – som bedre enn dagens løsning.

En effektivisering av nevnte tjeneste vil kunne gi flere pasienter muligheten for transport og dermed raskere tilgang på nødvendig behandling. Det kan potensielt utgjøre forskjellen på liv og død.

 

Referanseliste

Direktoratet for økonomistyring (2018). ‘Veileder i samfunnsøkonomiske analyser’. Oslo: Direktoratet for økonomistyring, 2018.

Finansdepartementet, 2014. «Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.» Oslo: Finansdepartementet, 2014.

Gunnarsson, B., Jensen, N. S. K., Garði, T. I., Harðardóttir, H., Stefansdóttir, L. og Heimisdóttir, M (2105). Air ambulance and hospital services for critically ill and injured in Greenland, Iceland and the Faroe Islands: How can we improve? International Journal of Circumpolar Health, 74.

Raaum, T. (2018) Tilfredsstiller luftambulanseflybasen i Brønnøysund målet om mest mulig effektiv ressursutnyttelse? Masteroppgave ved Handelshøgskolen Nord universitet.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS