Du er her

En nøkkel til nye transportløsninger:

Mindre til betong, mer til kompetanse

De kommende års norske transportforskning bør sette mennesket, ikke teknologien, i sentrum og frembringe transportløsninger som gir oss et godt liv – og et næringsliv som er internasjonalt konkurransedyktig innen levering av slike løsninger.

Av Gunnar Lindberg
Direktør, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Visjonen som presenteres i den nylige avsluttede strategiprosessen Transport21, og i rapporten ved samme navn, tar utgangspunkt i oss mennesker, og den lyder: «Det gode livet og et konkurransedyktig næringsliv.»

Visjonen for transportforskningen bør dermed ikke lenger være «bedre fremkommelighet», «mindre klimapåvirkning» eller «bedre trafikksikkerhet».

Det kunne den vært, og noen mener kanskje at den kunne være «flyvende biler, droner, seilskip og hyperloop-systemer».

Transport21 er et innspill til strategi for forskning, utvikling og innovasjon innen transportsektoren i Norge. Strategien er utarbeidet av en gruppe personer (kronikkforfatteren inkludert, red. anm.) fra forskningsmiljøer, etater og næringsliv med relevans for transportsektoren.

Samferdselsdepartementet var initiativtager og ga Forskningsrådet i oppdrag å gjennomføre en såkalt strategi21-prosess «for å identifisere forskningsspørsmålene det er avgjørende å få svar på for å løse dagens og morgendagens transportutfordringer.»

Strategi21-prosesser er «et aktørdrevet nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra regjering eller departement for å fremme forskningsbasert verdiskaping og utvikling på viktige samfunnsområder», som tidligere adm. direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet har formulert det.

Det finnes flere slike prosesser, blant dem Energi21, Klima21, Maritim21, Hav21 og Digital21 – og nå altså også Transport21.

For alle disse prosessene finnes det en fare for at de blir stående som papirtigre. Men Transport21 inneholder en del gullkorn som det er vel verdt å ta vare på.

Mange av dagens teknologiske visjoner for fremtiden er ganske like dem som fantes for 60 år siden: Fremtidens transportsystemer er mye preget av autonomi, monorail og flyvende transportmidler.

Se på et bilde som sommeren 2019 ble brukt, med tillatelse fra SINTEF, av regjeringens teknologiutvalg, og se på et bilde fra 1959 av Klaus Bürgle i bokserien «Das Neue Universum». Det er 60 år mellom de to visjonære bildene.

 

En SINTEF-illustrasjon fra ny tid.

 

En Klaus Bürgle-illustrasjon fra gammel tid.

 

Men er det slik vi vil ha det? Og hvordan har vi kommet dit vi er i dag? Vi kom ikke til «Das Neue Universum» på 60 år.

Transport21s svar på spørsmålene ovenfor gjør rapporten så «revolusjonerende» – her settes mennesket, ikke teknologien, i sentrum.

Med «det gode liv» som utgangspunkt og «et konkurransedyktig næringsliv» som vilkår, skaper Transport 21 en brukerorientert strategi som skaper ny innovasjon. Ny teknologi, ja, men individet først.

Å lande på månen …

Basert på sin visjon har Transport21 skapt tre «missions» for norsk transportforskning.

«Mission» er nyeste mote innen forskningsstrategier og baserer seg på arbeidet (Mission-Oriented  Research & Innovation in the European Union, 2018) som professor Mariana Mazzucato gjorde for EU-kommisjonen.

Populært kan man si at å definere en «mission» – eksempelvis å plassere et menneske på månen innen ti år (Kennedy) – fokuserer forsknings- og utviklingsarbeidet for å løse oppgaven.

Transport21s tre «missions»:

Mission 1 - Zero: «I 2030 skal aktivitet i transportsektoren ikke føre til hardt skadde eller drepte. Nye transportløsninger skal ha null utslipp og medføre reduserte naturinngrep, og samlede klimagassutslipp fra transportsektoren skal være redusert med minst 60 prosent. Ingen skal oppleve negative helsebelastninger på grunn av utslipp eller støy».

Mer personlig skulle jeg kunne formulere det som at i 2030 skal jeg kunne slippe mine barnebarn fri i trafikken uten å være redd for trafikkulykker, astma fra luftforurensinger eller støyplager; klimaeffektene skal vare minimert.

Mission 2 - Bevegelefrihet: «I 2030 skal alle ha tilgang til bærekraftig og effektiv transport som støtter opp under det de trenger for et godt liv i byene og distriktene. Transportløsningene skal være tilrettelagt på en balansert måte for person­ og varetransport. Transportsektoren skal legge til rette for deltakelse i arbeidsmarkedet, reiser til undervisningsinstitusjoner og sosiale aktiviteter».

Bevegelsesfrihet er ikke det å kunne reise uhemmet. Men alle skal finne en god løsning på sine mobilitets- og transportbehov. Det kan være integrerte kollektive transportsystemer, fra T-bane til delte elektriske sparkesykler. Det kan være autonome biler i distriktene for bestemor, eller kanskje kan bevegelsesfrihet innebære at vi ikke trenger å bevege oss; ref. lokalprodusert mat og 3D-printing og …

Dersom vi tar utgangspunkt i individers behov og ikke i teknologien, tenker jeg at Transport21’s siste mission har gode sjanser å gjøre forskjell.

Mission 3 - Verdiskapning og konkurransekraft: «I 2030 skal norsk næringsliv være internasjonalt konkurransedyktig på løsninger for «Zero» og «Bevegelsesfrihet» samt der vi har komparative fortrinn. Løsningene vi har i Norge, skal understøtte næringslivet slik at bedriftene kan levere gode produkter og tjenester i Norge og internasjonalt».

Forskningsbehovene i fremtiden

For å løse disse tre missions har Transport21 definert fire områder som det er sentralt å forske på:

  • Teknologi og digitalisering
  • Regulering
  • Infrastruktur
  • Nye forretningsmodeller

Transport21 kaller disse tilretteleggere.

 

Illustrasjon fra Transport21.

 

Disse tilretteleggere er både teknologiske og samfunnsvitenskapelige, og den beste effekten får vi om vi får til en kompetent tverrvitenskapelig forskning. Transport21 gir eksempler på forskningsbehovene.

For å oppnå «zero» må vi forske videre på nullutslippsløsninger, og vi må styrke trafikksikkerhetsforskningen. Det vil være behov for mer trafikksikkerhetsforskning innenfor arbeidet med menneske-maskin-problematikken (HMI, Human Machine Interface) når transportsystemene blir mer og mer autonome – eksempelvis mellom autonom buss og sykkel, autonom bil og gående barn, og så videre.

Innen «bevegelsesfrihet» peker Transport21 på behovet for forskning omkring brukerinnsikt og atferd. Nye løsninger som ikke er tilpasset brukerne vil bli forkastet; by- og distriktsplanlegging blir fortsatt viktig, det samme gjelder sømløs persontransport og optimalisering og styring av transport og utnyttelse av kapasitet.

Innen noen områder ser Transport21 framfor seg at det er spesielt gode sjanser til «verdiskapning og konkurransekraft»:

Vi ser smarte og bærekraftige logistikkløsninger for byer; solid drift og vedlikehold av digital og fysisk infrastruktur; godt fungerende knutepunkter for gods i terminaler og havner.

Sårbarhet og robusthet kommer til å bli et viktig forskningsområde likesom simuleringsverktøy og transportanalyser.

Vi ser at automatiseringen påvirker fremtidens arbeidsmarked, og det finnes dermed et voksende behov for kompetanse om den nye arbeidshverdagen.

Deling, håndtering og standardisering av data innen samferdselssektoren omtales iblant som den nye oljen. En klok håndtering av de data som skapes innen sektoren må i fremtiden gi bedre tilgang til data for forsking, utvikling og innovasjon.

Fra betong til kompetanse

For å gjennomføre dette anbefaler Transport21 at forsknings-, utviklings- og innovasjonsbudsjettene (FoUI) i samferdselssektoren kobles til en andel av Nasjonal transportplan (NTP). Kanskje er 3 % av NTP er en rimelig størrelse.

I prinsippet sier rapporten Transport21, uten å ha en samfunnsøkonomisk analyse på det, at det lønner seg å flytte investeringer bort fra ny infrastruktur og inn i ny kunnskap om fremtidens transportsystemer. Litt forenklet sagt: Mindre penger til betong, mer penger til kompetanse.

Til slutt gir Transport21 åtte råd til virkemidler for å gjennomføre strategien. Disse rådene handler om å skape tverrfaglige forskningssentre som fokuserer på å løse de «missions» som Transport21 peker på. Vi bør fortsette med pilotering av nye løsninger og nye reguleringsformer. Vi bør utvikle «transportlab’er» lignende det MobilityLab som finnes i Forskningsparken i Oslo.

Men samtidig som vi går mot å ta eksisterende kunnskap hurtigere i bruk, må vi styrke innsatsen mot nyskapende forskning på temaer (på lavere teknologisk modenhetsnivåer) som støtter opp om det gode liv, og som kan bli fundamentet for fremtidens kunnskap.

Forskningsrådet bruker i dag åtte måneder på å vurdere en forskningssøknad; i et innovativt samfunn er det for mye tid på forskningsbyråkrati. Transport21 foreslår å gå over til løpende utlysninger av FoUI-prosjekter.

Vi er ikke best på alt i Norge; vi må fortsatt være en del av den europeiske kunnskapsutviklingen, Norge må fortsatt stimulere sine forskningsmiljøer til å delta i EU-forskningen.

Endelige konstaterer Transport21 at offentlig sektor har store muligheter til å stimulere til ny kunnskap gjennom bruken av innovative offentlige anskaffelser og regulatoriske eksperimenter.

Transport21’s siste råd er å grave opp gullet – det bør etableres plattform for innhenting og distribusjon av transportdata. Plattformen kan brukes for forskning og ny tjenesteutvikling.

Fra papir til verksted

Transport21 ble levert til Samferdselsdepartementet før jul i fjor. Og nå er det opp til departementet å gi Forskningsrådet og kanskje Nasjonal transportplan i oppdrag å gjennomføre strategien.

Naturligvis er ikke alt perfekt; men mye er tilstrekkelig bra til at det er verdt å ikke la Transport21 bli en papirtiger. Mission «Zero», «Bevegelsesfrihet» og «Verdiskaping og konkurransekraft» innen transportsektoren er for viktige til det.

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS