Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Skandinaviske transportforskere setter lesbare spor

Skandinaviske transportforskere setter lesbare spor

FORSKNING: På 2000-tallet har skandinaviske transportforskere publisert stadig flere artikler i fagfellevurderte tidsskrift. Vi ser også et økende samarbeid med forskere utenfor Skandinavia. Forskere fra Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Sverige, Transportøkonomisk institutt (TØI) i Norge og Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har stått bak nesten 30 prosent av den fagfellevurderte forskningen.

Av Thor-Erik Sandberg Hanssen og Gisle Solvoll
Hanssen er førsteamanuensis og Solvoll er professor ved Handelshøgskolen, Nord universitet

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Transportinfrastruktur og transporttilbud utformes primært for å nå politiske mål knyttet til mobilitet, trafikksikkerhet og regional utvikling. For å identifisere konsekvensene av transportvirksomhet og investeringer i transportsektoren er det behov for kunnskap.

En sentral bidragsyter til slik kunnskap er de vitenskapelige forskningsresultatene som publiseres i tidsskrift. I denne artikkelen presenterer vi hovedfunn fra et nylig publisert bokkapittel om skandinavisk transportforskning i perioden 2000–2017 (Hanssen, Solvoll og Larsen, 2020).

Metode

For å kartlegge skandinavisk transportforskning i perioden 2000–2017 har vi gjennomført en litteraturgjennomgang. Datainnhentingen begynte på databasen Web of Science (WoS), som har en egen fagkategori for «transportation», noe som gjorde det mulig å identifisere transportartikler skrevet av forskere ved institusjoner i Norge, Sverige eller Danmark. 

Transportartiklene som ble identifisert i WoS ble lagt inn i R-pakken bibliometrix, slik at mer omfattende data om artiklene kunne hentes ut fra Scopus, som er verdens største database for fagfellevurderte publikasjoner (www.scopus.com).

Med disse forutsetningene fant vi at skandinaviske forskere var ført opp som forfattere på 2001 artikler i transporttidsskrift i perioden 2000–2017. 

Fagkategorien «transportation» omfatter forskning innenfor både veg-, sjø, bane- og luftfartssektoren. Forskningen dekker ulike fagområder som økonomi, samfunnsfag og tekniske disipliner.

Når vi her snakker om transportforskning i Skandinavia er det viktig å være klar over at vi kun beskriver forskningen som er publisert i vitenskapelige tidsskrift i fagkategorien «transportation». 

Dette betyr at transportforskning som er publisert i mer allmenne vitenskapelige publikasjoner, som for eksempel American Economic Review, ikke er tatt med. Dette gjelder også forskning publisert i rapporter, populærvitenskapelige tidsskrifter, vitenskapelige antologier eller som konferansepapers. Denne forskningen er dermed ikke inkludert i vår studie.

Ved kun å inkludere artikler som er publisert i vitenskapelige tidsskrift, sikres det imidlertid at publikasjonene har vært gjennom fagfellevurdering for å sikre høy vitenskapelig kvalitet. 

Forskningsaktivitet

Skandinaviske forskere bidro i perioden 2000–2017 med totalt 1620 publiseringsandeler, fordelt på 2001 artikler, innenfor fagfeltet transport. 

Utviklingen i antall årlige publiseringsandeler og publikasjoner der skandinaviske forskere har bidratt er illustrert i figur 1. På den horisontale aksen har vi publiseringsår mens den vertikale aksen angir forskningsaktivitet, målt både i antall årlige publikasjoner (artikler) og publiseringsandeler.

 


 Figur 1: Antall årlige publikasjoner og publiseringsandeler av skandinaviske forskere i transport¬tidsskrift.


Det fremkommer tydelig av figur 1 at det har vært en kraftig økning i både antall årlige publikasjoner og antall årlige publiseringsandeler av skandinaviske transportforskere på 2000-tallet.

Det er nok flere årsaker til at publiseringsaktiviteten har økt, men endringer i finansieringsmodellen til universitet og høgskoler, er nok en av de viktigste.

Vi ser også at antall publikasjoner har økt noe mer enn antall publiseringsandeler, noe som indikerer økt forskningssamarbeid med forskere utenfor Skandinavia. 

Av de tre skandinaviske land er det gjennomgående Sverige som har hatt flest årlige publiseringsandeler i transporttidsskrift i den aktuelle perioden, etterfulgt av Norge, og med Danmark som det skandinaviske landet som gjennomgående har hatt færrest årlige publiseringsandeler. 

Tar vi hensyn til antall innbyggere i de tre landene, og ser på publiseringsaktiviteten per innbygger, viser det seg at forskere i Norge og Sverige publiserer om lag like mye i transporttidsskrift, mens forskere fra Danmark bidrar med om lag 60 % av det antall publiseringsandeler som forskere fra Norge og Sverige gjør. 

Forskningsinstitusjoner

De 1620 publiseringsandelene til skandinaviske transportforskere er fordelt på forskere fra 300 skandinaviske forskningsinstitusjoner, hvorav 152 institusjoner er svenske, 68 institusjoner er danske og 80 institusjoner er norske.

Når forskningsinstitusjonene rangeres etter antall publiseringsandeler, viser det seg at tre institusjoner skiller seg ut med omtrent like mange publiseringsandeler hver. Disse er Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Sverige, Transportøkonomisk institutt (TØI) i Norge og Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

Forskere fra hver av disse institusjonene har i perioden 2000–2017 mellom 150 og 160 publiseringsandeler innen transport. Med dette har ansatte ved KTH, TØI og DTU nesten 30 % av det totale antall publiseringsandeler til skandinaviske transportforskere. 

Transportforskere

Den skandinaviske transportforskeren som har flest publiseringsandeler i perioden er Rune Elvik ved TØI. Målt i antall publiseringsandeler er Elvik i en klasse for seg. I de 18 årene vi har data fra fikk Elvik publisert 65,8 publiseringsandeler.

Dette er over fire ganger mer enn nummer to og tre på listen som er henholdsvis Carlo Giacomo Prato og Mogens Fosgerau, begge tilknyttet DTU. 

Hvis vi legger til grunn at produktiviteten til en forsker kan måles med antall publiseringsandeler, gir tabell 1 en oversikt over de ti mest produktive transportforskerne i Skandinavia i den aktuelle perioden.

I tillegg til antall publiseringsandeler (X) viser tabell 1 også antall siteringsandeler (Y) knyttet til den enkelte forsker sine transportpubliseringer og antall siteringsandeler per publiseringsandel (Y⁄X). 

Antall siteringsandeler en forsker tilskrives for en artikkel, avhenger av hvor mange ganger artikkelen er sitert og antall artikkelforfattere. Et eksempel: en forfatter som sammen med to andre har skrevet en artikkel som har blitt sitert seks ganger vil for denne artikkelen tilskrives to siteringsandeler.


Tabell 1: De ti mest produktive transportforskerne i Skandinavia i perioden 2000–2017.

Antall siteringsandeler (Y) kan betraktes som et mål på den betydning/innflytelse den enkelte transportforsker sine publiseringer har hatt. 

Siteringer er et enkelt, men mye brukt mål på hvilken betydning (impact) forskning har hatt (Martin & Irvine, 1983). 

Av de mest produktive forskerne i Skandinavia er det Rune Elvik (TØI), James Odeck (NTNU) og Carlo Giacomo Prato (DTU) som har flest siteringsandeler (Y). Det kan derfor argumenteres for at det er forskningen til disse tre transportforskerne som har hatt størst betydning. 

Ser vi på forskernes siteringsandeler per publiseringsandel Y⁄X, så kan denne brøken benyttes som et mål på gjennomsnittlig betydning av den forskning hver forsker har fått publisert. Jo høyere forholdstall (mange siteringer per publiseringsandel), desto større gjennomsnittlig betydning har den enkelte forsker sine publiseringer.

Av de ti mest produktive transportforskerne er det Finn Jørgensen (Nord universitet), James Odeck (NTNU) og Jonas Eliasson (Linköpings universitet) som kommer best ut målt på denne indikatoren.

Det er verdt å merke seg at vi i tabell 1 kun har tatt med de 10 forskerne med flest publiseringsandeler i perioden. Det vil derfor kunne finnes andre skandinaviske transportforskere som har en høyere Y⁄X-verdi enn de som er inkludert i tabellen. Dette vil typisk være forskere som har få publiseringsandeler, men der arbeidene er mye sitert.   

Avsluttende merknader

I perioden 2000–2017 hadde skandinaviske transportforskere flest publiseringsandeler i tidsskriftet Accident Analysis and Prevention. Om lag hver femte publiseringsandel i perioden var i dette tidsskriftet. 

Det høye antallet publiseringer i tidsskriftet indikerer at det i den perioden vi har sett på var et sterkt fokus på trafikksikkerhet i skandinavisk transportforskning.

Fokuset på trafikksikkerhet underbygges også av at de tre nøkkelordene «risk», «safety» og «accidents», som er aktuelle å bruke i artikler relatert til trafikksikkerhet, forekommer i nesten 17 % av publiseringsandelene. 

Selv om et nøkkelord gir begrenset forståelse av innholdet i en artikkel, er en analyse av disse en enkel måte å tilegne seg kunnskap om hvilke tema en artikkel fokuserer på.

Ved å dvele ved hvilke nøkkelord som «mangler», vil en kunne få en indikasjon på hvilke temaer som har fått lite oppmerksomhet i skandinavisk transportforskning. Her vil vi spesielt nevne nøkkelord som indikerer forskning på transport og miljø.

Norsk transportpolitikk har lenge fokusert på elektrifisering av kjøretøyparken, men et nøkkelord som «electric vehicles» er for eksempel langt unna en topp ti-plassering. 

En nøkkelordanalyse av publiseringene til skandinaviske transportforskere i perioden 2018–2020, ville sannsynligvis ha generert ett eller flere klima- og miljørelaterte nøkkelord på topp ti-listen.

 

Referanseliste:

Hanssen, T-E. S., Solvoll, G. og Larsen, B. (2020): Skandinavisk transportforskning i Mathisen, T. A. og Pedersen, P. A. Transport i interaksjon mellom marked og offentlig regulering. Festskrift til Finn Jørgensen. Fagbokforlaget, Oslo.

Martin, B. R. og Irvine, J. (1983): Assessing basic research. Research Policy, 12(2), 61-90.
 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS