Det farefulle vinterføret

Men når forskere ser nærmere på fenomenet, og det har forskere i årenes løp gjort ved flere anledninger, kan det resultere i dokumentasjon som er fyldigere og mer troverdig enn den som kvinnen og mannen i gaten kan varte opp med.

Et eksempel på slik forskning er omtalt i en artikkel som for få dager siden ble publisert her på Samferdsel. Der finnes den fortsatt, godt synlig. Tittelen på artikkelen – Skyhøy skaderisiko på vinterføre for fotgjengere i Oslo – sier noe om hva TØI-forsker Rune Elvik har kommet frem til.

Det skal ikke mye til for å forstå at det koster samfunnet penger – ikke minst i form av kostnader knyttet til legevaktbesøk og sykefravær – når mengder av mennesker blir ofre for manglende fjerning av snø og hålke, riktignok ofte i kombinasjon med egen uforsiktighet.

Og i tillegg kommer alt det ubekvemme, eksempelvis knyttet til dette at eldre med skjøre ben og mennesker som på andre måter er bevegelseshemmet blir sittende inne fremfor å våge seg ut på gaten.

Forsker Elvik melder i sin artikkel at TØI nå, i et prosjekt for Statens vegvesen, er i gang med å se nærmere på gevinster og kostnader knyttet til bedre vinterdrift, les eksempelvis økt innsats for å fjerne snø og hålke fra fortauer og byrom for øvrig. Det er lov å håpe at prosjektet kommer ut med resultater som får politikere til å interessere seg mer for fenomenet fallskader om vinteren.

Det politiske snakket om omsorg for eldre og funksjonshemmede, og om at vi skal gå mer og bruke bilen mindre, vil virke mer troverdig den dagen det blir satset merkbart mer på fjerning av snø og hålke i byrommet, i Oslo og andre steder.

Aktuell bakgrunn:

Vinter i Oslo – en rullestolbrukers vei til jobben