Jernbane på villspor

Beskjeden kommer fra kvartetten Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. I rapporten NTP Godsanalyse avskriver de mulighetene for en storstilet omlegning av veigods til bane og båt. Budskapet er blitt forsterket av TØI-direktør Gunnar Lindberg.

Dette harmonerer dårlig med Solvik-Olsens utsagn i Jernbanemagasinet nr. 4/2015, hvor han sier: «Vi skal ikke selge jernbanen. Derimot skal vi investere mye mer penger enn det har vært gjort på lang, lang tid.»

I transportkretser regner man at konkurransedistansen mellom lastbil og tog er ca. 500 km. Hvilke jernbanedistanser er da lønnsomme? Bygging av godsterminaler (Bergen, Trondheim mfl.) for å betjene godstogene er neppe gjennomtenkt. Lastebilen er suveren i konkurranse med godsterminalene. Den gir dør-dør-service med minimale administrasjonskostnader.

Er de norske jernbaner et gigantisk beskjeftigelsesforetagende som kjører i blinde på skattebetalernes regning?

Det er på tide å innse at Norge ikke er velegnet for jernbanedrift. Befolkningstettheten er for liten. Lastebiler og busser passer bedre til norske forhold. Daværende samferdselsminister Trygve Bratteli så dette allerede i 1960-årene. Han fremhevet at fremtiden lå i veitransporten og at jernbanen måtte nedbygges, men dessverre har ikke hans etterfølgere forstått dette.

Jernbanens transportarbeid er så lite at det kan utføres av en passe stor lastebil- og ekspressbusspark, til langt lavere pris enn dagens opplegg. I Samferdsel 10/2011 skrev jeg om dette under tittelen «Glem godstoget, sats på veitransporten».

Legger NSB ned sin godstrafikk, eller reduserer den dramatisk, vil persontrafikken få enklere driftsforhold, muligens kan lønnsom drift oppnås på visse strekninger? Dette bør utredes.

Prosessen med flytting av last fra vei til båt har gått langsomt, men besparelser burde kunne oppnås hvis myndighetene er villig til å endre det maritime lovverket.