Klartekst om jernbanen

Regjeringen gjorde et stort poeng av den aktuelle jernbanesatsingen da den før helgen leverte noen innblikk i hva det kommende forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) for årene 2018–2029 vil inneholde. 

Jernbanebudskapet er godt nytt for jernbaneforkjempere, inklusive mange som ser jernbanen som en miljø- og klimasnill transportløsning for mennesker og gods – og viser liten forståelse for hva den koster skattebetalerne.

Det samme budskapet er dårlig nytt for folk som hakker på jernbanen, i stor grad med argumentasjon om at den – målt ikke minst mot kombinasjonen av ekspressbuss og gode veier – er en veldig dyr transportløsning og dessuten, i lys av hvor mye jernbanebygging forurenser, er mindre miljø- og klimasnillsnill enn mange jernbaneforkjempere vil ha det til.

Det er ikke gitt, når alt kommer til alt, at hensynet til miljø og klima er det beste argumentet for jernbanesatsing. Kanskje vil det være ærligere, og dermed bedre, å spille på at jernbanen på sitt beste er en effektiv og komfortabel transportløsning – og at den gjerne drar med seg gode bidrag til smart samfunnsbygging, bidrag hvis økonomiske verdi ikke nødvendigvis er lett å måle.

Jernbanen på sitt beste finnes gjerne der mange mennesker og mye gods ser seg tjent med å benytte den. Og det er slike steder regjeringen, på linje med hva den foregående regjeringen gjorde, satser – iallfall hva persontransport angår; noen vil mene at det finnes færre tegn på helhjertet jernbanesatsing i godssammenheng.

De som hakker på jernbanen, hva ønsker de, bortsett fra at pengene blir brukt på andre transportløsninger? Ser de for seg at den eksisterende jernbanen skal forfalle til den er ubrukelig, for så å bli revet ned eller bli liggende som et spøkelse fra fortiden? I lys av de store pengene som er blitt brukt og nå i løpende prosjekter blir brukt på jernbanen, synes en slik utvikling lite realistisk.

Men det er fint at jernbanemotstandere finnes. De kan bidra til at den jevne kvinne og mann blir seg bevisst hvor dyr jernbanen er, og dermed til en samferdselsdebatt som bygger opp under en maksimalt edruelig og smart jernbanesatsing.

Sett i en slik sammenheng er det beklagelig at sentrale politikere gjennom flere år har vist en tendens til å overhøre jernbanemotstanderes argumentasjon og samtidig har holdt ørene vidåpne for jernbaneforkjemperes ønsker. 

Da regjeringen leverte sine innblikk i kommende NTP-forslag, sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en NRK-radiosending at vi etter fremleggelsen av et fullstendig NTP-forslag, tidfestet til før påsken, skal få en «veldig god samferdselsdebatt». I en slik debatt bør regjeringen snakke i klartekst om hvorfor den vil satse så stort på nettopp jernbanen – de veldig store pengene, og alternativene, til tross.

La jernbanemotstanderne få vite at de er blitt hørt – og hvorfor deres råd ikke blir fulgt.

samferdsel@toi.no

LES OGSÅ: 

• Mye til den som gjør lite (Kronikk)