AV ERIK ANDRESEN
Direktør i Bilimportørenes Landsforening (BL)

Vi synes at diskusjonene og synspunktene generelt er gode og basert på fakta, men vi savner en mer helhetlig tanke rundt løs­ningen. Det som oftest blir diskutert, er per­sonbilene. Vedlagte diagram fra TØI-rapport 1168/2011, «NO2-utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer» viser hvilke kilder som finnes til NO2-utslippene. Det er ingen tvil om at det er tungtransporten, busser og varebiler som er den viktigste kilden med 69 % av utslippene. Faktisk vil en kraftig innstramming i bruk av personbil med dieselmotor neppe kunne redusere utslip­pene av NO2 med mer enn kanskje 10 % (effektivt).

Diagrammet viser hvor stor andel av det totale NO2-utslippet som hver kjøretøysklasse slipper ut. (Stor-Oslo 2010)

NO2- utslippet i Stor-Oslo i 2010 fordelt på kjøre­tøyer. Kilde: TØI-rapport 1168/2011.

Utslippsdata fra NILU
Vi er overrasket over målingene fra NILU over utslippsverdier per år for målestasjo­ner i Oslo. Tross dieselboom siden 2007, er det vanskelig å se at verdiene har økt selv om bilparken har endret karakter mot flere dieselbiler. Værforhold spiller selvfølge­lig inn, vinteren 2010 var et «dårlig» år for utslippsverdiene.

Siden kjøreforbud mot tungtransport, bus­ser og varetransport neppe er aktuell poli­tikk (ref samferdselsminister Marit Arnstad), så må andre virkemidler vurderes for disse kjøretøygruppene.

Vi mener diskusjonen må dreies fra et ensidig fokus på personbiler til et mer hel­hetlig syn på hele kjøretøy­parken. Da vil man kunne oppnå reduksjoner som monner.

Overskridelser av grenseverdi for års-
gjennomsnitt for NO2 i Oslo (Manglerud)

Overskridelser av grenseverdi for års-
gjennomsnitt for NO2 i Oslo (Alnabru)