Vårt regnestykke gir mulige besparelser, sammenlignet med dagens transportpolitiske løsninger i Oslo-området, på over 1000 kroner for hvert tonn årlig utslipp av CO2 som må bort for at de ambisiøse klimamålene for området skal nås.

Vi har laget en transportmodell som viser effektene av forskjellige justeringer av transportpolitikken for Oslo-området, under forutsetning av at klimamålene oppnås. 

Modellen viser tydelige fordeler ved å tilpasse kollektivpriser og bompenger for å oppnå balanse mellom kollektivtransport og bilkjøring i både rushtiden og utenom rush.

Resultatene av vårt transportmodellarbeid ble nylig publisert i tidsskriftet Transportation Research Part D.

Kostbare klimamål 

Norge har satt seg ambisiøse klimamål, spesielt ambisiøse for hovedstadsområdet.

I henhold til Parisavtalen skal Norge kutte 50 % av utslippene i forhold til 1990-nivå innen 2030. Oslo kommune skal kutte 95 %. 

Dette vil koste samfunnet dyrt, selv om man holder samfunnskostnadene på et minimum, fordi det å avstå fra goder – eksempelvis mobilitet, energiforbruk generelt og kjøttforbruk på nåværende nivå – er for kostnader å regne. Og samferdselssektoren vil ta en betydelig del av kostnadene.

Skal vi halvere utslippene fra bilparken, må vi redusere bruken av fossildrevne biler.  Hvis bilparken forblir som i dag – med en overvekt av fossildrevne biler, alle elbilene til tross – vil folk måtte begrense sin mobilitet og/eller gå over til kollektivtransport, sykling og gange. 

Samfunnskostnadene vil i så fall bli svært høye. Men det finnes heldigvis alternativer.

En storstilt overgang til elbiler vil være en viktig brikke, da man med elbiler kan kjøre tilnærmet som før – men uten klimagassutslipp. 

Elbilpolitikkens skjulte kostnader

Men elbilpolitikken koster:

Ser vi bort fra fordelene ved eliminering av CO2-utslipp og lokal luftforurensing, er kostnadene elbilene påfører samfunnet stort sett de samme som for fossilbiler. Det gjelder kostnader knyttet til kø, ulykker, slitasje, trengsel, mm. 

En annen kostbar og stadig mer fremtredende faktor er imidlertid en av elbilens styrker, nemlig svært lavt energibruk og lave brukskostnader. Korte bilturer har aldri vært billigere! Men, en ulempe ved dette er at det gi mer kø og mindre kollektivreising.

Får vi ikke etablert riktige insentiver i bytransportsystemet, vil vi få mer bilkjøring og mindre bruk av kollektivtransport. I byene blir resultatet mer kø og dårligere utnyttelse av de store offentlige investeringene i kollektivtransport. Den siste reisevaneundersøkelsen viser at elbiler kjører mer gjennom året enn andre biler.

Dagens elbil-insentiver er kostbare og blir isolert sett en økonomisk belastning for samfunnet. Elbilpolitikken påvirker bilister til å kjøpe elbiler, og dette er snakk om biler som (enn så lenge) er dyrere for en gitt kvalitet enn fossildrevne biler, når vi ser bort ifra avgiftene. 

Ved prissammenligning før avgifter, vil man komme opp i høyere priser for elbiler av samme størrelse og komfort som tilsvarende fossilbiler, i tillegg til at det fortsatt er usikkerhet og ulemper knyttet til rekkevidde, lading og dessuten verdi hvis elbiler selges brukt.

På samfunnsnivå ender vi da opp med en bilpark som gir mindre kvalitet og mobilitet for pengene. Dette er en stor samfunnskostnad for å få ned klimagassutslippene, men den er nødvendig for å nå målene vi har satt oss. 

Løsningen er en helhetlig transportpolitikk

Politikernes verktøykasse i klimapolitikken strekker seg langt ut over elbilfordeler. Det er mulig å justere bruken av bompenger/vegprising, kollektivpriser og parkeringspriser slik at man får balanse mellom nytte og kostnader i transportmarkedet – og samtidig kan nå de ambisiøse klimamålene. 

Vi har forsket på konflikten mellom de ambisiøse utslippsmålene og samfunnsnytten, og på hvordan dagens politikk kan justeres for å oppnå klimamål til lavest mulig samfunnsmessig kostnad. Vår bytransportmodell ser på ulike effekter av forskjellige endringer i transportpolitikken for Oslo-området.

Modellen vår viser hvordan man kan justere kollektivpriser og bompenger for å oppnå en optimal balanse mellom kollektivtransport og bilkjøring i både rushtiden og utenom rush.

For eksempel kan man gjøre det vesentlig billigere å reise utenom rushtiden, og tilsvarende dyrere å reise i rushtiden. Dette vil være et viktig prinsipp, uavhengig av hvor høy elbilandelen er. Det må koste å påføre andre bilister køkostnader eller andre kollektivpassasjerer trengselskostnader. 

Denne omleggingen av transportpolitikken vi gi besparelser. Sammenlignet med dagens elbilvennlige, men upresise, politikk, anslår vi besparelser på over 1000 kroner for hvert tonn utslipp av CO2 som elimineres. 

Et nødvendig onde

Selv om vi skulle få transportsystemet til å fungere optimalt, vil effektiv oppnåelse av klimamålene innebære en dyrere bilpark de neste tiårene som følge av behovet for en høyere andel elbiler. 

Det vil innebære kostnader på flere tusen kroner per tonn CO2 (dagens CO2-avgift er på ca. 550 kr per tonn). Det er dyrt, men det er innenfor usikkerhetsspennet av kostnadsanslag gjengitt i Klimapanelets rapport om hvordan man effektivt kan overholde Parisavtalen. Og hvis trenden med raskt fallende kostnader for elbilbatterier fortsetter, så vil det lette på byrden. Det er lov å håpe!

Kort oppsummert: Ja, elbiler er dyrt for samfunnet. Nei, vi slipper ikke unna dem, de er helt nødvendig dersom vi skal oppnå klimamålene. Men våre beregninger viser at justeringer av transportpolitikken kan bidra til å nå målene til lavere kostnader.