Du er her

Vi trenger hårete mål og gode virkemidler

Utslippene fra nye personbiler er betydelig redusert i Norge. I årene framover er det nødvendig med samme utvikling innenfor for eksempel varetransport og tunge lastebiler. Det vil gi renere luft i byene, bedre klima og bidra til å innfri Norges forpliktelser i Parisavtalen.

Av Ola Elvestuen
Klima- og miljøminister

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt skriver i en kronikk 21. januar at norsk klimapolitikk kan se ut som en konkurranse om å framsette de mest hårete målene.

Han skriver også at «det er usannsynlig at vi kan nå klimamålene uten en åpen og fordomsfri virkemiddeldebatt.» Det siste har Fridstrøm rett i. Vi trenger blant annet engasjerte økonomer som ham som kan bidra til å peke på de rette virkemidlene for å redusere klimagassutslippene.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen følger opp det TØI-forsker Lasse Fridstrøm skriver i en kronikk som ble publisert her på Samferdsel 21. januar.

Men vi trenger også hårete mål for å vite hvilken retning vi skal gå i.

Det å få fram ny teknologi må være et av tiltakene.

Det overordnede målet for klimapolitikken er minst 40 prosent kutt i utslippene innen 2030. Det har vi også meldt inn som en forpliktelse under Parisavtalen.

Jeløya-erklæringen slår dessuten fast at vi skal halvere utslippene fra transport innen 2030.

For å nå disse målene, må vi ha gode og effektive virkemidler. Når det gjelder transport, har vi langt på vei tatt i bruk slike virkemidler allerede. Det gjelder særlig personbiler.

Vi har for eksempel hatt fritak for merverdiavgift for elbiler i flere år. Vi har en relativt høy engangsavgift for fossile biler med høye CO2-utslipp, samtidig som vi har fritak for nullutslippsbiler. Elbiler betaler ikke veibruksavgift. De er fra i år også fritatt for omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift. Elektriske firmabiler har gunstige skattefordeler. Elbiler kan også ha bruksrelaterte fordeler som bruk av kollektivfelt, fritak fra eller rabatterte bompenger, fergesatser og parkering.

Enova har også en betydelig satsing på transport. De har rullet ut hurtigladere i høyt tempo, støttet fyllestasjoner for hydrogen og har program som støtter el-, hydrogen- og biogasskjøretøy i nyttekjøretøy. Her kan næringslivet få støtte til innkjøp av blant annet lastebiler og anleggsmaskiner med null utslipp.

Resultatet er at norsk elbilpolitikk vekker internasjonal oppmerksomhet. El- og hydrogenbiler utgjorde 20,9 prosent av nybilsalget i 2017. Over halvparten av alle nye biler var nullutslipp, ladbare hybrider eller alminnelige hybrider.

Det er ikke bare innfasing av elbiler som er veien til fremtidens klimavennlige transportsektor. Regjeringen har også de siste årene sørget for tidenes jernbanesatsing, der det både investeres i nye jernbaneskinner og vi tar inn etterslep av vedlikehold.

Vi støtter nye store kollektivprosjekter i de fire største byene med 50 prosent av investeringskostnadene. Vi inngår såkalte byvekst-avtaler med de største byområdene der vi bidrar med betydelige midler, mens byene forplikter seg til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken.

Det haster med å få ned norske utslipp. Biodrivstoff bidrar til å redusere utslippene raskt. Samtidig er det viktig å være bevisst på at det finnes både bra og dårlig biodrivstoff. Vi må videreutvikle politikken slik at den premierer det gode biodrivstoffet som gir størst klimaeffekt.

De siste årene har flere aktører lansert planer om produksjon av avansert biodrivstoff i Norge basert på skogavfall. Forutsigbare rammebetingelser er viktig for dem. Investeringsstøtte er viktig, men det er også en forutsetning å vite at fremtidig etterspørsel er sikret, og da er omsetningskravet et sentralt virkemiddel.

Og når vi velger riktige virkemidler for å nå de målene vi har satt oss, får vi resultater.

Et eksempel er målet om at nye personbiler skal slippe ut maksimalt 85 gram CO2 per km fra 2020. Fasiten er at målet allerede er nådd – tre år før tiden.

Den gang målet ble satt, framsto det som vel ambisiøst ifølge mange. Men effektive virkemidler, sammen med en rivende teknologisk utvikling, har gitt resultater.

Måltallene for nullutslippskjøretøy som de fire samarbeidspartiene ble enige om i Nasjonal transportplan er også uten tvil ambisiøse. Allerede i 2025 skal det bare selges personbiler basert på el og hydrogen.

Målet er klart, og virkemidlene står i Jeløya-erklæringen. Regjeringen vil videreføre skattefordelene på elbil i hele stortingsperioden fram til 2021. I Jeløya-plattformen varsler også regjeringen at vi vil innføre flat CO2-avgift på 500 kroner for alle sektorer og trappe denne gradvis opp i perioden.

Videre varslet regjeringen i klimameldingen i juni at det skal legges frem årlige oversikter over utviklingen i innfasingen av nullutslippsteknologi i de kjøretøysegmentene som omfattes av måltallene. Regjeringen vil vurdere behovet for endringer i virkemidler i lys av utslippsutviklingen.

Utfordringene de neste årene blir å få ned utslippene fra varebiler og tungtransport. Her er foreløpig ikke de teknologiske løsningene for lavutslipp kommet like langt, selv om det skjer mye innenfor utvikling av batteriteknologi og hydrogen. Regjeringen har et samarbeid med næringslivet om et CO2-fond.

Regjeringen har også bestemt at det skal innføres en tilskuddsordning for bileiere som bytter ut sin gamle fossile varebil med en ny nullutslippsvarebil. Gjennom Enova kan bedrifter få støtte til innkjøp av nullutslippsløsninger innenfor anlegg og transport.

Gjennom støtteordningen Klimasats støtter Miljødirektoratet konkrete prosjekter som kutter klimagassutslipp i kommuner og fylker, særlig i transportsektoren. Og kommuner og fylker følger på selv også. En rekke steder går de nå i gang med testing av elbusser, mens biogass er i ferd med å bli en suksesshistorie. I Østfold kjører 80 prosent av bussene på biogass.

Innenfor skipsfarten ventes det at omtrent 50 av landets ferger i 2020 er null- eller lavutslippsferger, noe som skyldes offentlige krav og støtteordninger. Det bidrar til vesentlige klimakutt i Norge, ved at fjordkryssing kan foregå med batteriferger istedenfor dieselferger.

I tillegg er utslippsfrie ferger i ferd med å bli en konkurransedyktig teknologi som også andre land kan ta i bruk. Det mangedobler klimaeffekten, i tillegg til at norske verft og teknologibedrifter står rustet til å vokse i et internasjonalt marked som i økende grad vil etterspørre nullutslippsløsninger.

Vi er ikke i mål med å kappe utslippene fra transport. Men vi kan allerede slå fast at norsk elbilpolitikk har vært en suksess. De neste årene vil regjeringen bidra til at nullutslippsløsninger blir mer konkurransedyktige også for vare- og lastebiler, skip og etter hvert fly.

Da er det behov for sterke virkemidler og riktig kunnskap. År for år framover skal vi vurdere om virkemidlene er tilstrekkelige for å nå klimamålene. Da vil innspill fra forsker Lasse Fridstrøm og hans kolleger ved Transportøkonomisk institutt og andre forskningsmiljøer være svært viktig for oss. Jeg ser fram til videre debatt.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS