Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Superfortau – nytt tiltak til å fremme gåing

Superfortau – nytt tiltak til å fremme gåing

I Danmark har rådgivningsselskapet Via Trafik tatt i bruk betegnelsen «Superfortau», og det foreslår at det betegnelsen står for, innføres i verktøykassen for fremme av gåing. «Betegnelsen kan også ha store relevans for Norge», skriver artikkelforfatteren.

 

Av Michael W. J. Sørensen
Markedssjef i det danske rådgivningsselskapet Via Trafik, tidligere forsker i norske Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Biler har superbilveger (motorveger), busser har superbussveger (Bus Rapid Transit) og sykler har supersykkelveger (Ekspressveg for sykkel). Dette er høyklassede veg- eller stinett som gir høy fremkommelighet og sikkerhet og dermed prioriterer de respektive trafikantgruppene.

De eneste som ikke har en tilsvarende definert betegnelse for et høyklasset stinett, er fotgjengere. Via Trafik har derfor i Danmark oppfunnet betegnelsen «Superfortau» og foreslår at det den står for, innføres som en del av verktøykassen for fremme av gåing. Betegnelsen kan også ha store relevans for Norge.

I både Danmark og Norge er det et generelt ønske om å fremme miljøvennlige transportformer som sykkel, gange og kollektivtrafikk. Et av tiltakene til å gjøre dette er å prioritere disse trafikantgruppene i form av høyklassede veg- og stinett som blant annet gir høy fremkommelighet, komfort, sikkerhet og opplevd trygghet.

Slike høyklassede veg- og stinett er de seneste 5–10 årene blitt utviklet og iverksatt for både busser og sykler i flere europeiske land, herunder Danmark og Norge.

En tilsvarende betegnelse for et høyklasset stinett for fotgjengere er imidlertid ikke blitt utviklet. Via Trafik har derfor siden 2018 arbeidet med definisjon og videreutvikling av «Superfortau» (Bruun og Møller, 2018; Sonne og Olsen, 2019; Sørensen, 2019).

Hva er et superfortau?

Som det fremgår av betegnelsen, er superfortau et attraktivt gangareal, hvor fotgjengerne prioriteres og det sikres at fotgjengerne har god fremkommelighet, tilgjengelighet, sikkerhet og opplevd trygghet.

Det har ikke en standard utforming, men er en skreddersydd løsning som er tilpasset det aktuelle stedet. Kjennetegn ved superfortau er:

  • Skiller seg ut: De skiller seg ut fra vanlige fortau, gågater eller lignende
  • Område: De hører til i byer og turistområder
  • Rute: De forbinder større knutepunkter, turmål og attraksjoner med grunnlag for stor fotgjengertrafikk
  • Bredde: De er brede (over 3 m), så det er god plass til å gå ved siden av eller passere hverandre samt til ulike aktiviteter, opphold og vegutstyr
  • Utforming: De er universelt utformet og er tilpasset omgivelsenes funksjon, arkitektur og materialer
  • Opplevelse: De tilbyr opplevelser basert på strekningens historie og ånd
  • Klima og natur: De integrerer klimasikring, lokal avrenning av regnvann, beplantning og bynatur
  • Belysning: De er belyste, og belysningen er tilpasset fotgjengerne
  • Prioritet: Fotgjengerne er tydelig prioritert, eventuelt på bekostning av andre trafikantgrupper
  • Hastighet: Hastighet på eventuelle nærliggende bilveger er maksimalt 40 km/t.

Superfortau inngår enda ikke formelt i dansk tilnærming til veg- og stiplanlegning, men det finnes likevel flere danske eksempler på fortau som kan kalles eller har mange fellestrekk med et superfortau.

Et eksempel er Istedgade i København, se figur 1 og figur 2, som ble ferdigombygget i 2015.

 

Figur 1: Bredt superfortau i Istedgade i København har medført 6 % mer fotgjengertrafikk og 40 % mindre biltrafikk i gaten. Foto: Via Trafik.

 

Her er der laget en tydelig prioritering av fotgjengerne ved etablering av et meget bredt fortau (6 flisrekker) og fjerning av 60 % av gateparkeringen. Samtidig er fartsgrensen blitt redusert fra 50 km/t til 30 km/t. Gatens identitet som handelsgate er understøttet med beplantning, benker, uteservering og utstillinger. Det er laget gatebelysning spesielt rettet mot fotgjengerne.

 

Figur 2: Superfortau i Istedgade om kvelden, med vegbelysning spesielt rettet mot fotgjengerne. Foto: Via Trafik.

 

Andre eksempler er Vester Voldgade, Sankt Annæ Plads og Dronning Louises Bro i København og Øresundvej i Hornbæk.

Hvorfor superfortau?

Gåing er godt for det meste og har således positive effekter for både fysisk og psykisk helse, klima og miljø, arealbruk og sosial likestilling.

På samme måte som supersykkelveger kan medvirke til å få flere til å sykle, kan superfortau medvirke til å få flere til å gå og dermed oppnå de nevnte positive effektene. I tillegg til selve den forbedrede utformingen, vil selve bruken av betegnelsen vise en tydelig prioritering av fotgjengerne, noe som i seg selv kan ha en positiv signalverdi.

En særlig utfordring som superfortau kan medvirke til å løse er at tradisjonelle fortau i mange tilfeller er alt for snevre til de mange funksjonene de ofte har.

I tillegg til gående, omfatter tradisjonelle fortau kjørende og parkerte elsparkesykler samt syklister, busstoppesteder, varelevering, utstilling av varer, gateutsmykning, uteservering, søppelbeholdere, lyktestolper, skilter, benker, elektrisitetsskap, trappetrinn, oppbevaring av snø mm.

Superfortau kan også ses i sammenheng med kollektivtrafikken. Forskning fra norske Hillnhütter (2016) viser at fotgjengere er villige til å gå 70% lengre til/fra kollektivtrafikken dersom ruten er attraktiv.

Det betyr at kollektivtrafikken kan betjene tre ganger så mange mennesker, noe som gir større kundegrunnlag og forbedret konkuranseevne. Superfortau kan nettopp være et tiltak til å sikre disse attraktive rutene til/fra busser og tog.

Hvilken effekt har superfortau?

Idet superfortau er et nytt konsept, finnes det bare få evalueringer av tiltaket. Evaluering av ombygningen av Istedgade, hvor det blant annet er etablert en slags superfortau, viser at (Frederiksen m.fl., 2018):

  • Fotgjengertrafikken økt med 6 %, slik at dens andel av den samlede trafikken økte fra 19 % til 24 %
  • Sykkeltrafikken økte med 43 %, slik at dens andel av den samlede trafikken økte fra 15 % til 27 %
  • Biltrafikken ble redusert med 40 %, slik at dens andel av den samlede trafikken ble redusert fra 47 % til 38 %

Antallet av busspassasjerer har også falt. Det kan forklares blant annet med at det er blitt mer attraktivt å gå og at folk dermed går litt lengre fremfor å ta bussen.

Etablering av superfortauet samt reduksjon av fartsgrensen og etablering av fartsdempende virkemidler har medført en reduksjon av gjennomsnittsfarten på 23 %, fra 35 km/t til 27 km/t.

Som følge av de bredere fortauene og det lavere fartsnivået føler både fotgjengere og syklister seg mer trygge når de ferdes på langs og på tvers av Istedgade.

Er superfortau relevant for Norge?

I sammenligning med Danmark, er fotgjengere allerede høyt prioritert i norske byer, og det finnes i motsetning til i Danmark for eksempel både en nasjonal gåstrategi og mange lokale slike. Men superfortau finnes ikke.

Superfortau vil her være et opplagt og nyttig verktøy i verktøykassen for arbeidet med fotgjengermobilitet og fremme av gåing i de lokale gåstrategier og -handlingsplaner. Tiltaket kan således medvirke til å oppfylle målet om at all fremtidig trafikkvekst i større norske byer skal tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk.

Betegnelsen superfortau og dens innhold kan adopteres fra Danmark, men bør utvikles videre og tilpasses norsk kontekst. Noen sentrale særnorske forhold som eventuelle superfortau i Norge bør utvides med er:

  • Vintervedlikehold: Krav til kontinuerlig fjerning av snø og is
  • Sykler og elsparkesykler: Eventuelt forbud mot bruk av sykler og elsparkesykler på fortauet

En måte å introdusere superfortau på i Norge kan være for eksempel å skrive og publisere et tiltakskapittel i den norske «Tiltakskatalogen for transport og miljø» (tiltak.no), som har mange brukere og lesere.

Vegnormalene angir typisk minimumsbredde, men selv om tiltaket ikke er beskrevet og definert i disse, kan tiltaket godt brukes allerede nå i bestrebelsene på å få flere til å gå.

Ønskes det mer informasjon om tiltaket, henvises det til nedenstående kilder, dessuten til at danske Vej-EU (vej-eu.dk) skal arrangere kurset «Fodgængermobilitet & Superfortove» den 8. september i Nyborg i Danmark, hvor det vil bli gitt en omfattende gjennomgang av tiltaket.

 

Kilder:

Bruun, Pernille og Møller, Mogens (2018). Superfortov – et nyt begreb, Trafik & Veje, nr. 6/7.

Frederiksen, Nina; Møller, Mogens og Zøllner-Manly, Peter (2018). Transformation af byrum og trafik gennem helhedsorienteret projekt for Istedgade, Trafik & Veje, nr. 12.

Hillnhütter, Helge (2016). Pedestrian Access to Public Transport, PhD-avhandling, UiS nr. 314, Universitetet i Stavanger.

Sonne, Sara og Olsen, Troels V. (2019). Er Superfortovet vores nye planlægningsredskab? Byplan nyt, nr. 4.

Sørensen, Michael W. J. (2019). Superfortov – Et nyt tiltag til at få flere til at gå, IDA-konferencen «Fodgængerstrategier i Danmark og Tyskland», 6. november, København.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS