Du er her

Sykehus – tilgjengelighet og klimaavtrykk

Artikkelforfatterne ser nærmere på endringer i pasienters tilgjengelighet til sykehus og i klimaavtrykk når sykehustilhørigheten endres.

Av Frants Gundersen og Bjørg Langset
Gundersen og Langset er hhv. forskningsleder og forsker II ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

(Dette er en lett redigert versjon av en artikkel som tidligere er publisert i Overlegen, nr. 1/2020, et tidsskrift som utgis av Norsk overlegeforening)

 

Det er få tema som engasjerer politikere, helsepersonell og lokalsamfunn like mye som lokalisering av sykehus. Det har i første rekke vært debatter om ett eller flere sykehus, plasseringen av dette/disse og betydningen plasseringen har for kvalitet, rekruttering, tilgjengelighet og det regionale arbeidsmarkedet (viktig som kunnskapsarbeidsplass).

I denne artikkelen skal vi heller fokusere på tilgjengeligheten for pasientene og hvilke innvirkninger på klimaavtrykk det har når en endrer sykehustilhørighet for innbyggerne i en kommune.

Generelt er det slik at et sykehus genererer svært mye trafikk. For det første må pasientene til og fra sykehuset. For det andre er sykehustjenester arbeidsintensive, så det er mange arbeidsreiser til og fra sykehus. For det tredje er det store vareleveranser til sykehuset. Og i tillegg generer sykehus en god del reiser av besøkende/pårørende til pasienter som er innlagt.

Hvor sykehuset ligger vil derfor ha stor betydning for det totale trafikkarbeidet[1] som genereres.

Endring i trafikkarbeidet skjer ved enhver form for endring av hvordan befolkningen er tilknyttet et helseforetak (HF). Om det er sentralisering av tjenester, flytting eller nybygging av helseinstitusjoner eller endring i administrativ tilknytning til HF, så er det den samme effekten på trafikkarbeidet som må undersøkes – personer (og varer) får en annen rute til sykehuset[2].

Her skal vi belyse problematikken med et eksempel på det siste – endret administrativ tilknytning.

Kommunene Sande og Holmestrand i tidligere Vestfold fylke (nå Vestfold og Telemark fylke) slo seg sammen til nye Holmestrand kommune fra 1.1.2020, men var tidligere tilknyttet hvert sitt helseforetak.

Sande hørte til Vestre Viken HF, og Holmestrand til Sykehuset i Vestfold HF. Ved kommunesammenslåing skal i utgangspunktet den nye kommunen primært knyttes til ett HF, og siden den nye kommunen ligger i Vestfold og Telemark, er en tilknytning til Sykehuset i Vestfold HF et naturlig utgangspunkt.

Men hva blir konsekvensene for trafikkarbeidet (og dermed tilgjengelighet og klimaavtrykk) når innbyggerne i en av kommunene får endret primærsykehus?

Både Vestre Viken HF og Sykehuset i Vestfold HF består av flere sykehus og ulike lokaliteter, men vi begrenser oss til å beregne reiser til Drammen sykehus (Vestre Viken HF) og sykehuset i Tønsberg (Sykehuset i Vestfold HF).

Vi bruker også bare endret transportarbeid for pasientene som eksempel. Endring i trafikkstrømmer som kan oppstå for andre grupper (ansatte, besøkende og vareleveranser) ville krevd egne analyser.

Beregningene baserer seg på TØIs reisetids- og avstandsdatabase, befolkningsdata på grunnkretsnivå fra SSB, samt behandlingsdata pr. kommune og helseforetak fra Norsk pasientregister (NPR) pr 2018.

Reisetider etter område

I figur 1 vises reisetider til Drammen sykehus for områder i den nye Holmestrand kommune. Hovedbildet er at nesten ingen områder i de to gamle kommunene har dårlig tilgjengelighet til sykehuset.

Kun tre områder – helt nord, helt sør-vest og helt sør-øst – i Holmestrand har mer enn 30 minutters kjøretid. Den generelle tilgangen til Drammen sykehus må sies å være god.

Figur 1   Reisetid til sykehuset i Drammen. Minutter.

 

Gjør vi samme beregning for reisetiden til sykehuset i Tønsberg, får vi et bilde som i figur 2. Det generelle bildet er at tilgjengeligheten for begge de gamle kommunene sett under ett er dårligere enn tilgjengeligheten til Drammen sykehus.

Unntaket er området sør-øst i Holmestrand, der reisetiden til sykehuset i Tønsberg er kortere enn reisetiden til Drammen sykehus. Men det er her de fleste i gamle Holmestrand kommune tross alt bor.

Og selv om tilgjengeligheten for Holmestrand kommune totalt sett er noe mindre god til sykehuset i Tønsberg enn til Drammen sykehus, er den generelle tilgjengeligheten likevel også god til sykehuset i Tønsberg.

Figur 2   Reisetid til sykehuset i Tønsberg. Minutter.

 

Det som er mest interessant i denne sammenhengen er forskjellen på reisetid mellom ulik tilknytning til HF.

Hvis vi først ser på endringene ved tilknytning til sykehuset i Tønsberg, får vi et resultat som i figur 3. Endringene er null for alle områder i Holmestrand, siden denne kommunen i dag er tilknyttet Sykehuset i Vestfold HF.

Områder i Sande, lengst fra Tønsberg, får en del lengre reisevei, opp mot 25 minutter, enn om kommunen hadde vært tilknyttet Vestre Viken HF. Det er også slik at alle områdene i Sande får lengre reisevei, det vil si at hele denne delen av den nye Holmestrand kommune ligger nærmere Drammen sykehus enn sykehuset i Tønsberg.

Figur 3   Endret reisetid til HF hvis tilknytningen blir til sykehuset i Tønsberg. Minutter.

 

Gjør vi det samme for en tilknytning til Drammen sykehus, får vi et litt annet bilde (figur 4).

Her vil det være null endring for alle områder i Sande, mens store deler av Holmestrand faktisk ligger nærmere Drammen sykehus enn sykehuset i Tønsberg i reisetid.

Det aller meste av den vestlige delen (gamle Hof kommune) ville få reduksjon i reisetid hvis Holmestrand ble knyttet til Vestre Viken HF. Skillet går omtrent ved Bringåkertunnelen på E18. Her er reisetiden cirka 24 minutter til begge sykehusene.

Det eneste området i Holmestrand som ville fått lengre reisevei (i tid) til Drammen sykehus ved en tilknytning til Vestre Viken HF, er den sørøstlige delen. Denne delen omfatter imidlertid hele Holmestrand tettsted, og omfatter dermed en stor del av befolkningen.

Figur 4   Endret reisetid til HF hvis tilknytningen blir til Drammen sykehus. Minutter.

 

Tilgjengelighet

For å beregne totaleffekten må vi også se på hvor mange mennesker som befinner seg i de ulike sonene. Endring i reisetid må også ses i sammenheng med den faktiske mengden av pasienter fra de to kommunene. Hvor stor andel av pasientene som faktisk vil endre behandlingssted, vil variere med type pasient.

Utrykninger for øyeblikkelig hjelp vil uansett velge nærmeste sykehus med relevant tilbud, og med fritt sykehusvalg vil en del pasienter (andelen varierer med pasienttype) enten beholde sin relasjon til et sykehus eller velge et annet sykehus enn det som kommunen formelt er tilknyttet; nærhet er nok en viktig faktor i valget.

Det synes derfor realistisk å forutsette at det vil bli en større andel av pasientene som endrer sykehus til Drammen enn til Tønsberg. Årsaken til dette er at vi antar flere i Sande vil benytte fritt sykehusvalg, spesielt de som bor innen få minutters kjørevei fra Drammen sykehus. Dette vil gjelde både ved akutt skade og ved planlagte behandlinger.

En gjennomgang av pasientstatistikken for 2018 fra Norsk pasientregister (NPR) for de ulike pasientgruppene på de ulike sykehusene gir et anslag på endringer i pasientstrømmene.

Av rundt 14 200 årlige behandlinger på sykehuset i Drammen, av personer bosatt i Sande kommune, anslås det at 8500 behandlinger etter en tid vil bli flyttet til sykehuset i Tønsberg om hele Holmestrand knyttes til sykehuset i Tønsberg som primærsykehus.

Tilsvarende, om den nye kommunen knyttes til Drammen sykehus, antar vi at 15 300 årlige behandlinger av personer i gamle Holmestrand flyttes fra sykehuset i Tønsberg til Drammen sykehus.

8500 og 15 300 årlige besøk som endrer reisevei blir henholdsvis 858 og 1064 besøk per 1000 innbyggere i de gamle kommunene Sande og Holmestrand. Disse andelene benytter vi til å beregne befolkningens totale endring i reisetid til sykehus. Dette gjøres ved å summere antall personer i hver grunnkrets vektet med gjennomsnittlig antall sykehusbesøk og reiseavstand til sykehuset.

En slik beregning gir at personer i Holmestrand vil bruke litt over 52 000 ekstra minutter årlig på reise til sykehus hvis kommunen blir knyttet til Drammen sykehus. Hvis den nye kommunen blir knyttet til sykehuset i Tønsberg, må befolkningen i Sande derimot belage seg på å bruke over 131 000 ekstra minutter årlig på reise til sykehus. Det er litt over 3 måneder. Siden de også skal hjem igjen, vil den økte reisetiden bli litt over et halvt år.

Dette høres mye ut, men hvis vi ser på hvor mange som faktisk besøker sykehus, gir ikke dette en gjennomsnittlig økning på mer enn 8,16 minutter én vei. For personer som bor i Holmestrand vil økningen i reisetiden én vei øke med 2,28 minutter hvis kommunen knyttes til Vestre Viken HF.

Klimaavtrykk

Reisetiden over beregnes etter skiltet hastighet langs vei. Det betyr at vi også kan se på den samlede ekstra kjørelengden ved endret sykehustilknytning. Og det er kjørelengden som vanligvis benyttes for å beregne klimautslippene. Ekstra kjørelengde er vist i tabell 1.

 

Tabell 1    Samlet kjørelengde brukt på reise til sykehus (én vei) for hele befolkningen i Sande og Holmestrand. Dagens situasjon og ved tilknytning til henholdsvis HF Vestfold (SiV) og Vestre Viken HF (VV). Kilometer.

Den økte lengden som personer i Sande årlig må reise for å komme til sykehus hvis nye Holmestrand kommune knyttes til sykehuset i Tønsberg (212 258 km), er omtrent fem ganger rundt jorda.

Ser vi imidlertid på hvor mye lengre hver sykehusreise blir, er dette 2,44 kilometer for personer i gamle Holmestrand kommune og 13,18 kilometer for personer i gamle Sande kommune.

Hvor mye dette gir av økte klimagassutslipp er selvfølgelig avhengig av en hel del parametere, slik som hvor mange som sitter i bilen, hva slags drivstoff bilen går på og hvor stor andel som faktisk kjører bil.

Et anslag er å anta at alle kjører biler med en miks av drivstoff som gir 80 gram utslipp av CO2 per personkilometer[3]. Det gir en økning i utslippene på litt under 9 tonn CO2 hvis den nye Holmestrand kommune knyttes til Drammen sykehus og cirka 34 tonn CO2 hvis den knyttes til sykehuset i Tønsberg. Dette er for både kjøring til og fra sykehus for pasienter. Mengden utslipp vil imidlertid synke etter hvert som bilparken elektrifiseres.

Analysen her er av det enkle slaget som kun ser på pasientstrømmer. Men tilsvarende analyse kunne også blitt gjennomført for ansatte og besøkende – noe som ville øke de effektene vi beskriver.

Og tilsvarende analyser kunne også gjennomføres for alle typer av endringer i sykehuslokalisering. Det planlagte nye sykehuset i Drammen vil for eksempel redusere reisetiden sørover i Vestfold med 2–3 minutter. Dette slår direkte ut på effekten for de to kommunene.

Med nytt sykehus i Drammen blir det hipp som happ for Holmestrand om kommunen er knyttet til dette sykehuset eller til sykehuset i Tønsberg (nærmere sykehus kompenserer for den ekstra reisetid på 2 minutter i dag).

For Sande blir effekten derimot forsterket. Fra dagens situasjon med tilknytning til Drammen sykehus vil forskjellen i reisetid øke med 2–3 minutter hvis kommunen knyttes til sykehuset i Tønsberg.

Gjennomgangen viser også at for å få et dekkende bilde av pasientstrømmer, må en ta hensyn til geografien under kommunenivå. Situasjonen er ganske ulik for Sande og Holmestrand, og selv i Holmestrand er det betydelig forskjell på området rundt Holmestrand tettsted og gamle Hof kommune.

Etter hvert som kommunene slår seg sammen til større enheter vil de interne ulikhetene mht. tilgjengelighet lett forsvinne, og uønskede effekter kan skjules av gjennomsnittstall.

Imidlertid må vi avslutningsvis igjen bemerke at den generelle tilgjengeligheten til sykehus for nye Holmestrand kommune vil være god – uansett hvor i kommunen en bor og uansett hvilket HF kommunen knyttes til.

 

 

[1] Trafikkarbeidet er den totale kilometerlengden som alle turene til sammen genererer. Altså ikke bare antall turer eller gjennomsnittslengden på turene, men produktet av disse størrelsene.

[2] Det presiseres at dette ikke gjelder en del andre problemstillinger, slik som fagmiljø, rekrutteringsmuligheter, arbeidsmarkedsbetydning osv. – kun tilgjengelighet og trafikkarbeid.

[3] Statistisk sentralbyrå (2018) «Mindre utslipp per kjørte kilometer»

https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/mindre-utslipp-per-kjorte-kilometer

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS