– Dette er ikke lesning man blir spesielt glad for, men det skal tillegges at det dreier seg om prognoser for hva som skjer dersom vi ikke gjør noe for å snu utviklingen, sier Lindberg.
TØI-sjefen (bildet) sier at man i vår del av verden vanskelig kan tenke seg en transportøkning på 300 prosent de neste 30 årene.
Mens ITF opprinnelig var et OECD-prosjekt, er det etter hvert blitt mer og mer globalt. Stadig flere land i Asia, Afrika og Latin-Amerika er kommet med.
Mens Kina og India sto for en firedel av all global persontrafikk i 2015, forventes det at andelen øker til en tredel i 2050.
Det er således store regionale forskjeller når man studerer ITF-prognosene nøyere, og det er en forbedret velstand i Asia og Afrika som driver den globale økningen.
– I rapporten fra ITF, «Transport Outlook 2019», som ble lagt fram og diskutert på ITF-kongressen i Leipzig i mai, lister man opp 11 ulike tiltak og vurderer deres betydning for CO2-utslippene. Hvert enkelt tiltaks betydning for CO2-utslipp vurderes så i forhold til et scenario basert 60 prosent økning av de globale CO2-utslipp fram mot 2050. Rapporten viser at mange av tiltakene bare vil gi marginal reduksjon av CO2-utslippene. Hvordan vurderer du det?
– En av hovedkonklusjonene er at problemene med trafikkvekst og miljøskadelige utslipp ikke løser seg av seg selv og at enkelttiltak ikke har tilstrekkelig virkning. Det må med andre ord samordnede tiltak til og det kreves klare, politiske føringer. Om vi ikke går inn med strenge og restriktive tiltak for å redusere transportøkningen, vil vi stå overfor store problemer.
Kan vi nå klimamålene?
– Men er det mulig å nå klimamålene når de ulike tiltak som ITF vurderer har så liten positiv virkning?
– Det er uansett viktig at noen peker på dette og viser hvilke tiltak som kan ha virkning og hvilke som ikke har det. Alle snakker nå om det disruptive, det er et ord som forekommer svært ofte i internasjonal forskning og politisk meningsutveksling, men om vi ikke greier å styre de disruptive utviklingstrekkene hardt, så går det galt. Rapporten peker da også på at noe av det som kan gi optimisme for framtiden er om vi klarer å kombinere for eksempel shared mobility med selvkjørende biler og strenge begrensninger på bruk av bil i byene. ITF snakker her om en mulig reduksjon av CO2-utslipp med 73 prosent, sier Gunnar Lindberg.
Scenarioet med shared mobility, selvkjørende biler og struping av bilbruken i by er bare én mulighet. Et annet scenario går ut på at en kombinasjon av ny teknologi og optimering av logistikkavviklingen kan gi 60 prosent CO2-reduksjon.
Men ser man de 11 tiltakene hver for seg, er det særlig innføring av alternative energikilder i luftfarten (55 prosent CO2-reduksjon), shared mobility (30 prosent), og overgang til ikke-fossilt drivstoff for langtransportene (16 prosent) som har betydning.
ITF-tiltakene punkt for punkt
Andre tiltak som ITF-rapporten vurderer er:
* Dersom bruken av selvkjørende kjøretøy øker hurtigere enn forventet, kan det føre til noe mer kjøring i byene, men CO2-utslippene vil likevel reduseres noe.
* Kraftig økning av hjemmearbeid («teleworking») vil redusere antall personkm i byene, men bare gi en CO2-reduksjon på to prosent.
* Flere billigfly på langdistansestrekninger fører til én prosents økning i personreiser og tilsvarende økte CO2-utslipp.
* Utbygging av høyhastighetstog vil generere en passasjerøkning på én prosent og redusere CO2-utslipp som følge av persontransport utenfor by med snaut én prosent.
* Alternative energikilder for luftfarten vil kunne gi en dramatisk reduksjon av CO2. Hvis all flytransport på kortere strekninger skifter til elektrisitet, vil det redusere CO2 med 55 prosent.
* En fortsatt sterk økning i online-handelen vil føre til økte internasjonale fraktvolum fra 2 til 11 prosent. CO2-utslipp fra varetransport ville dermed øke med 4 prosent.
* En omfattende økning av 3D-trykk både i produksjon og i hjemmene kan redusere internasjonal frakt med 28 prosent, mens CO2-utslippene som følge av dette vil synke med 27 prosent, men dette anser forskerne som urealistisk.
* Nye handelsveier (Silkeveien, Nordvestpassasjen etc.) vil bare i ubetydelig grad påvirke internasjonale fraktvolum og CO2-utslipp.
* En omfattende overgang til giga-trailere kan føre til en reduksjon av CO2-utslippene fra varetransporten med 3 prosent. Dersom langtransporten på vei går over til drivstoff med lite eller ingen CO2-utslipp, vil det redusere CO2-utslippene med 16 prosent.
FAKTA:
* ITFs «Transport Outlook 2019» anslår at global transport vil øke 300 prosent fram mot 2050. Persontransporten vil nesten tredobles fra 44 til 122 trillioner personkilometer.
* Kina og India vil generere en tredel av persontransporten i 2050.
* Et scenario basert på nåværende akseptert klimapolitikk vil innebære 60 prosent mer CO2-utslipp i 2050 enn 2015.
* Med en mer ambisiøs transport- og klimapolitikk, et såkalt high ambition scenario, vil global etterspørsel etter passasjertransport kunne reduseres med 20 prosent og relaterte utslipp med 70 prosent i forhold til scenarioet over.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen