Du er her

  • Hjem
  • /
    En doktorgrad etter den andre – uten synlig stress

En doktorgrad etter den andre – uten synlig stress

Han er et sånt menneske som tilsynelatende alltid har tid til å slå av en prat, uten stress, uten å se på klokken. Men samtidig er denne Rune Elvik såpass produktiv at han blant mye annet kan skilte med tre doktorgrader – og med at han nå er i ferd med å sikre seg en til.

Av Flemming Dahl
Ansv. red. Samferdsel

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Siden 1980, gjennom det som pr. definisjon er en drøy mannsalder, er han trafikksikkerhetsforsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) i Oslo, etter hvert en internasjonalt meget anerkjent sådan.

Gjett gjerne at Elvik, nå 62 av alder, står opp tidlig om morgenen, at han leser mye og skriver mye – og at han er både kjapp i hodet og flink til å konsentrere seg.

Hør hva han selv sier:

«Jeg har en sånn lev-langsomt-filosofi, jeg prøver å unngå å ha det travelt. Jeg liker å komme tidlig, til en flyplass, for eksempel.»

Til Trondheim for å disputere

I ferd med å sikre seg en fjerde doktorgrad … Ja, torsdag denne uken skal han disputere, på engelsk, ved NTNU i Trondheim, over temaet «The Value of Life. The Rise and Fall og a Scientific Research Programme.»

«Jeg tar for meg historien om mange forsøk i årenes løp på å verdsette liv og helse», forklarer Elvik om den forestående seansen i Trondheim.

Tidligere doktorgrader:

  • Mars 1993, ved Universitetet i Oslo (UiO), en dr. polit. ved å ta for seg temaet «Hvor rasjonell er trafikksikkerhetspolitikken?»

  • September 1999, UiO, han tok for seg, på engelsk, bruken av metaanalyser i trafikksikkerhetsforskningen og skaffet seg med dette en dr. philos.

  • November 2007, ved Aalborg Universitet, en Ph.D. ved å gå i dybden om fart og trafikksikkerhet, på engelsk (litt uklart om denne definitivt kan regnes som en doktorgrad, men «jeg regner den med, det er vanlig å gjøre det i verden for øvrig.»)

Mer enn én doktorgrad, ikke mange kan skilte med det.

En av flyselskapets beste kunder

Alltid tid, ikke bare til å slå av en prat … for eksempel også til å tilbringe opptil mange timer i et fly for å komme seg hit eller dit i verden for å holde foredrag og delta i seminarer og forskningsgrupper og sånt.

Bangkok, Washington, Roma, Buenos Aires, London, Santiago, Athen, Stockholm … Spesielt i ett flyselskaps vurdering er Elvik for en veldig god kunde å regne.

Tid også til å dyrke poteter og grønnsaker på Eidsvoll, hvorfra han egentlig kommer, og der han bor i sommerhalvåret, når han er togpendler. I vinterhalvåret bor han i sin leilighet i Oslo og kommer til og fra jobb med T-bane.

Elvik har – foruten at han i årenes løp er blitt hyppig intervjuet av reportere i aviser, blader, radio og TV – skrevet en masse artikler i fagpublikasjoner, internasjonale og norske sådanne.

En ikke aldeles beskjeden mann

Ikke minst i Samferdsel – inntil for et par år siden et tidsskrift på papir, nå et nettsted – har Elvik skrevet metervis av artikler. Han leverer hyppig stoff uoppfordret til Samferdsel, dessuten er han særdeles god å ha for en Samferdsel-redaktør på jakt etter godt stoff:

Han kan én dag bli spurt forsiktig om han har noe i ermet, og så kan det neste morgen ligge et velskrevet manus i redaktørens mailboks.

«Jeg har sannsynligvis skrevet mer i Samferdsel enn noen andre, bortsett fra de som har jobbet der, redaktørene», sier han, og viser seg dermed fra sin ubeskjedne side.

Lesestoff fra Elvik har det med å være mer eller mindre provokatorisk. Han liker å provosere, kalle en spade for en spade.

Han har eksempelvis poengtert at midtrekkverk er fint for trafikksikkerheten – men at det i enkelttilfelle kan være smartere å bruke pengene på noe annet som bidrar til trafikksikkerhet, enn på 20 km midtrekkverk langs en lite trafikkert strekning der det statistisk beregnet er mulig å unngå bare et lite antall vonde ulykker.

Noe av det som har gjort Elvik til et kjent navn internasjonalt, riktignok primært blant folk med faglig interesse for trafikksikkerhet, er hans mangeårige arbeid med TØI-publikasjonen Trafikksikkerhetshåndbok, utgitt første gang i 1982.

Den er for en bibel å regne på sitt felt, blir hyppig revidert, finnes på papir og digitalt og er så langt utgitt på norsk, finsk, russisk, engelsk, spansk og portugisisk.

En kronikk som ble avvist

Ja, internasjonalt er han også kjent for i en årrekke å ha vært en av redaktørene i fagpublikasjonen «Accident Analysis and Prevention».

Men, OK, Elvik har ikke alltid blitt mottatt med åpne armer av redaktører: Han forteller at han en gang i tiden sendte Aftenposten en kronikk, bare for å bli avvist med en forklaring om at stoffet ikke hadde allmenn interesse.

Han lyktes for øvrig heller ikke helt den gangen han prøvde å bli med i TV-programmet Kvitt eller dobbelt, der han ønsket å stille opp med sine kunnskaper om, av alle mulige temaer, amerikanske presidenter. Han kom inn i en forberedende prosess, men den endte med at temaet ble henlagt til fordel for et annet.

Dette Kvitt eller dobbelt-forsøket var nok det nærmeste, mener Elvik selv, at han er kommet i retning av å bli en ordentlig kjendis i Norge.

Før han kom til TØI, skaffet Elvik seg sin universitetsutdannelse ved UiO: Grunnfag i offentlig rett, mellomfag i historie og hovedfag i statsvitenskap.

Han var på den tiden ganske interessert i utenrikspolitikk, forteller han, men havnet så litt tilfeldig i TØI, der han slapp inn etter selv å ha meldt sin interesse for arbeid i TØI-gården.

Litt tilfeldig, mener han altså, skjønt han viser til en i ungdommen voksende interesse for samferdsel, noe han ser i sammenheng med at mange på farssiden, faren selv inkludert, var ansatt i jernbanen. Men: «Faren min advarte meg alltid mot å jobbe på jernbanen.»

Noe å lære, noe å lære bort …

I TØI, der han fra lang tid tilbake er forsker I, figurerte Elvik i mange år som forskningsleder. «Jeg er generelt ikke tilhenger av at folk skal ha sånne stillinger på livstid», sier han.

Elvik drar på det og finner ikke umiddelbart noe svar når han blir spurt om hva han kunne være mest stolt av i arbeids medfør. «Neeei … det synes jeg ikke er så lett å si, egentlig. Det har jo liksom gått sånn jevnt og trutt.»

Men, jo, når Trafikksikkerhetshåndbok bringes på banen: «Ja, det er et bra produkt, og jeg har hatt vett nok til å gi det fra meg til noen som absolutt vet å drive det videre og gjøre det bedre.»

Så vil Elvik gjerne ha med at dette han nå skal legge frem i Trondheim denne uken, torsdag 14. desember, er noe han egentlig er «ganske godt fornøyd med.» Ja, han sier at «det tror jeg er noe av det beste jeg har gjort, det skal utgis som bok også.»

Om Elvik har noen tanker om hva Norge kan lære av andre land hva trafikksikkerhet angår? Han viser til at USA tidligere var et foregangsland, at USA ikke lenger er det, men at dette med bilteknologi, der amerikanerne nå er langt fremme hva selvkjørende biler angår, er et felt hvor Norge ikke kan regnes som ledende, men som et lyttende og mottagende land.

Elvik mener at bilteknologi har mye å gi med tanke på stadig bedre trafikksikkerhet. «Føreren er problemet, og løsningen er å avskaffe føreren, dette er en superkort tabloid fremstilling», sier han om veien videre i retning færre trafikkulykker.

Hva andre land kan lære av Norge innen trafikksikkerhet?

«Hvis man er streng med noe over lang tid, utvikles det sosiale normer. Det er promillekjøring det beste eksempelet på, dette har Norge, kanskje i likhet med Sverige, sett strengere på enn sannsynligvis noe annet land i verden.»

Ikke absolutt sist i mål …

OK, Elvik har naturligvis ikke stukket nesen frem og utmerket seg på alle livets felt, ta eksempelvis sporten. Der har han ikke mye å skilte med, skjønt det i en slags parentes kan trekkes frem at han fra noen år tilbake har begynt å gå i treningsstudio og der, på hverdager, gjerne møter opp grytidlig om morgenen, før han som en av de første kommer på jobb i TØI.

Ikke mye sport, altså. Han ser at en lite pedagogisk anlagt gymlærer kanskje kan få noe av skylden for det.

Hva sporten angår husker Elvik at han, tross alt, en gang var med i et skoleskirenn, at hans navn var med på resultatlisten i lokalavisen sammen med alle de andre navnene, og at han ikke var absolutt sistemann i mål. «Jeg var faktisk fornøyd med at jeg ikke ble sist.»

Folk som kjenner Elvik eller bare har forsøkt å komme i kontakt med mannen, vil vite at han ikke er for helt oppegående på ny teknologi å regne, iallfall ikke hva smarttelefonbruk angår. Han er ikke med på sosiale medier, mener at godtfolk kaster bort masse tid på tull og tøys der.

Og han har hyppig reist rundt omkring i verden uten telefon i lomma. Han medgir at han dermed har kommet opp i noen litt vanskelige situasjoner.

Noen vil kanskje, når de nå hører hva han forteller om den forestående disputasen denne uken, ta det som et tegn på at Rune er i god utvikling:

«Jeg skal ta den med nå, telefonen, til Trondheim. Men jeg tror ikke at jeg slår den på.»

 

(En oppdatering, 15. des.: Elvik har unnagjort seansen i Trondheim, der han forsvarte sin fjerde doktorgrad «veldig bra», som en av de tilstedeværende sier det.)

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS