Du er her

  • Hjem
  • /
    NTP lest med ulike briller

NTP lest med ulike briller

«Bedre infrastruktur skal gi hele landet enklere og tryggere reisehverdager, kortere reisetider, økt mobilitet og dermed økt konkurransekraft», sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen da han denne uken presenterte den nye Nasjonal transportplan (NTP 2018–2029).

Av Samferdsel

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Han oppsummerte innholdet ved å si at regjeringen med denne planen foreslår «å bruke 1 064 milliarder kroner de neste 12 årene på modernisering av infrastrukturen og på utvikling av sikrere, mer effektive og grønnere transportløsninger.»

Den nye NTP-en er «veldig god», sa samferdselsministeren selv. Ikke alle som etterpå har vurdert planen, er udelt enige med ham. Her noen klipp fra en stor bunke reaksjoner:  

Varsko: Vedvarende skredfare

Den nye NTP-en byr ikke på nok penger til skredsikring, mener Norsk rassikringsgruppe.

NTP-en legger opp til to milliarder kroner pr. år til skredsikring, noe som ifølge rassikringsgruppen betyr at «innbyggere i store deler av landet fortsatt må leve med skredfare i mange tiår fremover.»

Gruppen oppfordrer Stortinget «til å ta vegvesenets kostnadsberegninger på alvor og legge inn adskillig høyere beløp til skredsikring.»

Harde ord fra Maritimt Forum

Daglig leder Tord Dale i Maritimt Forum ser det som «nærmest en provokasjon» at sjøtransporten «blir avskrevet med en liten brøk av NTP-midlene», mens jernbanen, som frakter langt mindre gods, blir tilgodesett med mye mer.

«Det er flaut at en sjøfartsnasjon som Norge ikke har politikere som er mer ambisiøse på sjøtransportens vegne», sier Dale.

«Mer gods må gå på sjø om en vil løse utfordringer som arealpress, lokal luftforurensing, mindre veislitasje og økt trafikksikkerhet.»

Dale tegner et bilde av hva sjøfarten skulle kunne gi som bidrag til det grønne skiftet:

«80 prosent av alt gods globalt fraktes av skip. I løpet av de neste 10 årene må alle disse gå over til å bruke grønnere teknologi, den har vi ambisjoner om å levere. Men da må vi være et utstillingsvindu, vi må bygge et hjemmemarked. Det vi ber om er en brøkdel av det som årlig brukes på elbileierne», sier Dale, som ytrer håp om å bli hørt i Stortinget.

En misfornøyd elbilforening

Regjeringen «skyver klimainnsatsen framover i tid», heter det i Norsk elbilforenings langt fra begeistrete kommentarer.

Foreningens kommunikasjonsleder Petter Haugneland finner at NTP-en er «utdatert allerede før den trer i kraft.»

Et eksempel på hva han savner i planen:

«Våre beregninger viser at det er behov for 3000 nye hurtigladere fram til 2020, og NTP sier ingenting om hvordan vi skal få dette til de kommende årene.»

… men hva med kryssing av Oslofjorden?

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) finner mye å glede seg over i NTP-en, men undrer seg over det den melder om kryssing av Oslofjorden samt om E134.

«Det er merkelig at regjeringen ikke er tydeligere på hvilken løsning de velger for kryssing av Oslofjorden», uttaler NLF-direktør Geir A. Mo, og han tilføyer:

«På den ene siden avviser de at de har gått for tunnel, mens på den andre siden er det satt av midler tilsvarende anleggskostnader for bygging av et nytt tunnelløp. Vi har et klart krav om, og forventer også at Stortinget vedtar bro, og ikke enda en lovstridig og trafikkfarlig tunnel under fjorden.»

Også hva E134 angår, er det få forpliktelser å spore i NPT-en, mener NLF, som skriver:

«Europaveien føyer seg inn i rekken av prosjekter som er nevnt i planen, men som tydelig skyves videre uten økonomiske forpliktelser.»

En påminnelse fra en jernbaneaktør

Konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane NOR sier mye pent om innholdet i regjeringens NTP 2018–2029 – og minner samtidig om transportplanen ikke er noe løfte om hva som faktisk skal skje.

«Det er i de årlige statsbudsjettetene den endelige bevilgningen blir bestemt», sier han, for så å tilføye:

«I Bane NOR har vi tillit til at Stortinget vil oppfylle NTP gjennom perioden.»

NTP-en forespeiler en storsatsing ikke minst på jernbanesystemet, der Bane NOR er en storaktør, og om dette sier Frimannslund:

«Jeg opplever at samferdselsdebatten ikke lenger dreier seg om det skal satses på jernbane, men hvor mye. Det er bred enighet om at jernbanen skal være sentral for å løse framtidas transportutfordringer, spesielt i de tettest befolkede områdene.»

Annerledestenkende ungdom

BILDE AV UNGDOMMENNatur og ungdom sier seg «skuffet over at politikerne gir full gass for motorveier, mens jernbanen blir skjøvet fram i tid.»

«Vi frykter at denne transportplanen er en nasjonal eksosplan, hvor Ketil Solvik-Olsen har fått gjennomslag for å gi full gass for bilen», sier Ingrid Skjoldvær, lederen i Natur og Ungdom.

«Regjeringen har selv sagt at utslippene i transportsektoren skal kuttes, men slår beina under sine egne klimaplaner ved å asfaltere naturen vår med firefelts motorveg», tilføyer hun.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS