Smart mobilitet – en forskers kritiske blikk

Med utgangspunkt i det som kalles «smart mobilitet», har hun sett nærmere på mange lands forsøksvis smarte løsninger for persontransport.

Hun er kommet frem til at satsing på smarte løsninger for forflytning av mennesker ikke vil være vellykket hvis løsningene gir et transportsystem som er attraktivt for bare deler av en befolkning.

Priya Uteng – forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) i Oslo – ser at slike løsninger grovt sett er mer til fordel for menn enn for kvinner, for rike enn for fattige og for unge enn for eldre. 

«Smart mobilitet må gjøres mer inkluderende, nå er den snarere ekskluderende», sier hun i en samtale med Samferdsel.

Ifølge Priya Uteng gjelder dette i stor grad i mange land ute i verden, inklusive det folkerike og klasseforskjell-pregede India hun vokste opp i. Men hun ser tegn til det også i Norge.

Bysykler, og kanskje byrullatorer …

Ta eldre mennesker som ønsker å reise kollektivt, men med sine skjøre ben gjerne skulle hatt et snø- og hålkefritt fortau frem til holdeplassen – dette er i Priya Utengs øyne et eksempel på mangelfull smart mobilitet i Norge.

Hun trekker frem et eksempel til, ved å spørre om det kunne være smart av en by som Oslo å skilte med offentlig utplasserte rullatorer, etter mønster av bysyklene eller elsparkesyklene.

Byrullatorer ville, poengterer hun, gi personer i målgruppen mulighet til å plukke opp en rullator utenfor egen bolig – og sette den fra seg på nærmeste trikkeholdeplass.

Priya Uteng forteller at hun for noen år siden kom i nærkontakt med de internasjonalt hyperaktuelle konseptene «smarte byer» og «smart mobilitet» – en slags ledesnorer for fagfolk og politikere som er engasjert i byplanlegging og transport – og at hun spurte seg hva dette egentlig dreide seg om.  

Noe av det hun fant ut, er at de to konseptene er overlappende: Smarte transportløsninger, som kan gjelde gods og varer foruten personer, er en hovedfaktor i den mer vidtfavnende satsingen på smarte byer.

I sin videre jakt på svar, inntok hun etter hvert den kritiske holdningen hun nå har til mange lands satsing på smart mobilitet.

Kredittkort, smarttelefon – ikke alle har det

Kredittkort og smarttelefon er ofte nødvendig for den som bil bruke smarte mobilitetsløsninger, som delebiler, bysykler og elsparkesykler, men Priya Uteng sier: «Det er mange i verden som ikke har kredittkort, og mange som ikke har smarttelefon.»

Hun ser at dette gjelder en god del mennesker også i Norge.

«Mange eldre i Norge har mange utfordringer med å bruke smart-løsninger», sier hun. «Vi må begynne å diskutere dette, løfte diskusjonen et hakk, tenke utenfor boksen.»

Ute i verden, ikke minst i land med store klasseforskjeller, er det gjerne unge og velutdannete menn med god økonomi – i kontrast til mange kvinner, mange eldre, mange funksjonshemmede – som besitter kredittkort og smarttelefoner, viser Priya Utengs undersøkelser.

Hovedredaktør av tre fagbøker

Mye av det hennes egne og andre forskeres undersøkelser på feltet har resultert i, er omtalt i de to nyeste av tre bøker hun er hovedredaktør for. Den seneste i rekken av bøkene ble for få dager siden lansert under en seanse i Brussel, der EU-politikere og -fagfolk var blant de tilstedeværende.

De tre bøkene er ikke bestselgere av den typen som finnes i den alminnelige bokhandel, men fagbøker som snarere finnes i biblioteker og akademiske bokhandler. De er skrevet på engelsk og er ment for et internasjonalt publikum.

De tre bøkene: Gendered Mobilities (utgitt i 2008), Urban Mobilities in the Global South (2017), Gendering Smart Mobilities (2020).

Priya Uteng –  født i 1977 i den nordøstindiske millionbyen Patna, der hun vokste opp med foreldre, søster og bror –  har engelsk som morsmål nummer to. «Hele min utdannelse, fra jeg var tre år gammel, har vært på engelsk», forteller hun.

Hindi er hennes morsmål nummer én, og i tillegg behersker hun bengali – og norsk. Det ligger i kortene at denne språkmektigheten er et nyttig verktøy for Priya Uteng, som innen visse internasjonale kretser er for en aldri så liten kjendis å regne, med den følge at hun i arbeids medfør reiser en god del ut i verden. 

Til Norge for å ta en master …

I en alder av 23 kom hun til Norge. Det var en følge av at hun i New Dehli studerte byplanlegging ved et universitet som hadde en avtale med Trondheim-baserte NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige univeristet). Avtalen betød at hun fikk en stipendbasert mastergrad-plass ved det norske universitetet..

«Det var november og det var snø, det var første gang jeg så snø», forteller hun om sitt møte med Norge. «Det var kaldt, men det var så vakkert, jeg glemmer aldri den første snøen, det var hvitt, det var så vakkert.»

I sin studentbolig i Trondhem delte hun kjøkken med en mannlig student fra Troms. «To–tre dager før jeg etter to år i Trondheim skulle tilbake til India, spurte han om jeg ville gifte meg med ham. Jeg sa egentlig ja med det samme.»

Hun arbeidet et år hjemme i India før de to giftet seg –  både i India og i Norge – og hun gikk inn i en forskerstilling på NTNU, i et mobilitetsprosjekt. «Der startet min interesse for mobilitet», forteller hun.

Interessen ledet henne til å sikre seg en doktorgrad ved NTNU, over temaet Transport-related Social Exclusion: Incorporating Imperatives of Gender and Age in the Transport Planning Processes.

Med doktorgraden på plass arbeidet hun i fem år i rådgivningsselskapet Rambølls avdeling i Trondheim, før hun i 2014 kom til forskerjobben i TØI.

Et budskap til fagfolk og politikere

Priya Uteng – bosatt nær Oslo med sin mann og deres to gutter på 14 og 11 – ser gjerne at fagfolk og politikere, i Norge og ute i verden, har inkludering kontra ekskludering i bakhodet når de arbeider med smart mobilitet.

«Man kan spørre seg om hvem som er brukerne, hvem som er vinnerne – og hvordan vi egentlig definerer ‘smart’», sier hun.