Du er her

  • Hjem
  • /
    Tyskland vil doble jernbanetrafikken

Tyskland vil doble jernbanetrafikken

REPORTASJE: Tyske samferdselsmyndigheter vil sette inn flere tog og doble jernbanetrafikken innen 2030. Blant annet ved innføring av integrerte taktruteplaner, som anvendes i mange andre europeiske land, skal jernbanen bli mer attraktiv ved at reisetid og venting på korresponderende tog reduseres.

Av TERJE I. OLSSON (TEKST OG FOTO)
Frilansjournalist, Berlin

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Takt, takt, pass på takten, skrev Bjørnson, og nettopp «Takt» er stikkord for den tyske jernbanesatsingen. «Deutschland-Takt» innebærer innføring av integrerte taktruteplaner slik man kjenner det i flere europeiske land, blant annet Sveits, som er forbilde og ledestjerne for mange jernbanetilhengere.

Hans Leister, selvstendig rådgiver og en velkjent aktør i det europeiske samferdselsmiljøet, leder et eget «Deutschland-Takt»-utvalg oppnevnt av Samferdselsdepartementet i Berlin. Han leder også nettverket «Zukunftwerkstatt Schienenverkehr» (Framtidsverkstedet jernbanetransport) som de siste ti årene har jobbet for å innføre integrerte taktruteplaner i Tyskland.

– Vi er kommet et godt stykke på vei, sier Leister.

– Det er gjennomført en feasibility study og det er utarbeidet en integrert taktruteplan for hele jernbanenettet som viser at prosjektet er gjennomførbart. Nå skal vi i gang med planleggingen, der både transportører, næringsliv, interesseorganisasjoner og politiske myndigheter deltar. I første omgang krever det ikke spesielt økte bevilgninger, men fra 2022/23 blir det alvor. Da må det mer penger på bordet, sier Leister som svar på at bevilgningene til jernbanen ikke er økt i statsbudsjettet for 2019.

Mindre venting

Deutschland-Takt betyr faste ankomst- og avgangstider på time- eller halvtimeslaget fra knutepunktstasjonene og en tett integrering av både fjerntog og regionaltog. I hovedkorridorene er målet 30-minutters frekvens. Reduksjon av ventetid ved overgang fra et tog til et annet, er en vesentlig gevinst.

Eksempler i den taktruteplanen man har utarbeidet viser ny reisetid mellom Stuttgart og Hamburg på 4:27 timer i stedet for 5:10 (14 % kortere reisetid), mellom Berlin og Düsseldorf 3:34 i stedet for 4:14 (- 16 %) og Berlin og Bautzen med 1:58 i stedet for 3:20 (- 41 %).

Også godstransport på skinner vil ha fordeler med det nye systemet ved at den tildeles egne traséer. Infrastrukturutbyggingen blir også mer målrettet. Utgangspunkt for prioritering av utbyggingsprosjekter blir heretter ruteplanen.

Avgjørende for vellykket innføring av Deutschland-Takt er økt punktlighet. I dag er hvert 4. fjerntog forsinket (mer enn 5:59 minutter) og bare hvert femte fjerntog (ICE) kjører uten feil og mangler. De øvrige 80 prosent av ICE-togene har ulike feil som ikke-fungerende klimaanlegg, feil på toaletter eller i restaurantkjøkkenet osv.

Klimamålene skal nås

Likevel satser regjeringen og spesielt samferdselsminister Andreas Scheuer meget offensivt på et bedre jernbanetilbud. Det er nødvendig om Tyskland skal nå klimamålene i Parisavtalen, men det er også en følge av at veinettet er sprengt og veitrafikken hemmes av mye kø.

Da Scheuer presenterte den nye jernbanesatsingen før jul, la han særlig vekt på innføring av integrerte taktruteplaner:

Deutschland-Takt gir oss en punktligere og raskere jernbane med direkte og pålitelige forbindelser, sier statsråden. Han vil dessuten øke kapasiteten ved milliardinvesteringer i skinnenettet, øke konkurransen, redusere støy (50 % reduksjon fra 2020) og fremme økt digitalisering og automatisering. I løpet av våren 2019 lover han å legge fram en såkalt «masterplan» for jernbanen.

Jernbanen skulle pyntes for Børsen

Det er nok å ta fatt i. 5400 km skinner er gravd opp de siste 20 årene, derav mange forbikjøringsspor. Antall industrispor er redusert fra over 11000 til litt over 3000.

Skyld for miseren legger mange på tidligere jernbanedirektør Harmut Mehdorn (DB-sjef fra 1999 til 2009), som ble hentet inn av den sosialdemokratiske regjeringen for å føre det statlige aksjeselskapet til Børsen. Dermed ble «kostnadskontroll» og «sparetiltak» viktige stikkord for å blåse opp overskuddet og «pynta brura». Det skulle gjøre jernbanen attraktiv for investorer.

Når man nå legger om kursen, er det også fordi jernbanen har fått en konkurrent som ikke lengre kan overses: Billigbussene til Flixbus.

Da busstrafikk mellom tyske byer ble liberalisert i 2013, prøvde Deutsche Bahn først å overse de nye aktørene. I mellomtiden har DB erkjent virkeligheten og utarbeidet en rekke billigtilbud for å konkurrere med bussen. Resultatet har hittil vært at både buss og jernbanen fortsatt har økende passasjerpågang. Det ser foreløpig ikke ut til å bli noen utfasing i trafikken i Tyskland.

FAKTA:

  • Det tyske jernbanenettet er på 38 500 km. Deutsche Bahn (DB) drifter den suverent største andelen med 33 400 km. Ulike private selskaper, såkalte nichtbundeseigene Eisenbahnen (NE-Bahnen) drifter resten, fortrinnsvis regionaltog

  • Ca. 60 prosent av jernbanenettet er elektrifisert. Målet er 70 prosent i 2025

  • Siden jernbanereformen i 1994 er persontrafikken økt med 40 prosent og godstrafikken med 65 prosent

  • DB har 310 000 ansatte i 130 land, 40 prosent av de ansatte utenfor Tyskland

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS