POT - Program for overordnet transportforskning Prosjekt: Marginale kostnader, avgifter og konkurransesituasjon for norsk sjøfart. Rapport: Hjelle, H. M. (2006): Sjøfart, marginale eksterne kostnader og avgifter. En vurdering av mulighetene for et mer effektivt avgiftsregime for sjøfarten. Høgskolen i Molde, Møreforsking Rapport nr. 0615.
Skipsfarten står i fare for å miste sin status som det mest miljøvennlige transportmiddel
Foto: Flemming Dahl
AV FLEMMING DAHL
Ikke nødvendigvis, men sannsynligvis, mener førsteamanuensis Harald M. Hjelle, som ledet prosjektarbeidet.
Det gjennomgående temaet i rapporten kan oppsummeres slik:
Hvordan beregne hvor store kostnader samfunnet blir påført ved at et skip forurenser miljøet, og hvordan på en effektiv måte avkreve skipseieren avgifter som dekker disse kostnadene?
Ambisjoner å leve opp til
Nå i ettertid sier Hjelle:
- Hvis det nå faktisk er slik at sjøfarten er mest miljøvennlig, så kan man spørre seg hvordan man kan leve opp til de mange ambisjoner i Norge og ute i Europa om å få flyttet mer transport fra land til sjøen.
Han mener at svaret, kort oppsummert, ligger i riktig beregning av miljøkostnader for henholdsvis skipstransport og andre former for transport, samt i systemer for effektiv innkreving av avgifter som dekker disse miljøkostnadene.
Hjelle fastslår at det spesielt for skipsfarten mangler gode beregninger og gode innkrevingssystemer. Som han skriver i rapporten:
Ute av fokus
- Fokuset på en kostnadsriktig prising av sjøfarten har vært langt mindre enn for landbaserte transportmodi i Europa. Selv om sjøfarten alltid har vært med i transportpolitiske dokumenter, har fokuset når det gjelder avgiftslegging av eksterne effekter vært størst for veg og jernbane.
Han ser flere årsaker til dette. En av dem er at trafikktettheten på veier og jernbanenett i Europa har tvunget frem stor oppmerksomhet omkring trafikken der. En annen er at det er enklere å regulere landbaserte transportformer ut fra nasjonal lovgivning enn hva tilfellet er for sjøfart.
Et utgangspunkt for Hjelle var et slags ideelt system som sørger for at alle aktører i samfunnet - også skip, det vil si skipets eier - skal betale de kostnader, inklusive miljøkostnader, som de påfører samfunnet.
I skipsfartssammenheng, som i flere andre sammenhenger, forklarer Hjelle, er miljøkostnaden en typisk og tungtveiende marginal ekstern kostnad, det vil si en kostnad som i utgangspunktet påføres samfunnet, ikke eieren av transportmiddelet.
En del av prosjektarbeidet besto i å kartlegge og vurdere tidligere forskningsresultater, fra Norge og andre land, omkring eksterne marginale kostnader knyttet til sjøfart.
Muligheter finnes, men…
Hjelle kom frem til at Norge og verden for øvrig har behov for en mer riktig måling av miljøkostnader knyttet til sjøfart, og et mer effektivt system for innkreving av avgifter som dekker kostnadene.
Ved hjelp av eksisterende teknologi og viten - eksempelvis Automatisk Identifikasjon av Skip (AIS) - er det mulig, mener han, å måle mer riktig de sjøfartsrelaterte miljøkostnader.
Det bør dessuten være mulig, mener Hjelle å etablere et internasjonalt system for den aktuelle type avgiftsinnkreving. Her ser han at EU kan fungere i en viktig pådriverrolle, og at IMO (International Maritime Organization, som hører inn under FN-paraplyen) kan iverksette systemene.
Ris bak speilet
Hjelle ser at avstanden mellom teori og praksis ennå er stor, at mye gjenstår før målet eventuelt blir nådd. Men som han skriver i rapporten:
- Om det ikke oppnås enighet om tiltak for å begrense utslippene til luft fra sjøfarten, står næringen i fare for å miste sin status som det mest miljøvennlige transportmiddelet, ettersom det stadig gjøres fremskritt med hensyn til drivstoff-effektivitet og avgassrensing for landbaserte transportalternativer.
Og det tjener kanskje til ekstra ettertanke, hva forholdet mellom lastebil og skip angår, når Hjelle nevner dette tilleggsmomentet:
- Det faktum at skip har mye lengre økonomisk levetid enn biler, gjør også at teknologiske fremskritt ikke får like rask miljømessig effekt for sjøfarten som for lastebilnæringen. Gjennomsnittsalderen på lastebiler i langtransport er to til fire år, mens tilsvarende for skip lett kan være 15-20 år.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen