Jernbanegods må få Tesla-subsidier

Godstognæringen tapte mye penger i fjor, og tapene kan bli enda større i år. Togselskapene som konkurrerer med veitrafikken om å frakte gods mellom landsdelene taper penger, og tapene kan bli enda større fremover.

I desember vil CargoNet kutte opp mot 20 % av sin kapasitet for å få driften i balanse. På Raumabanen er det helt slutt den 6. desember når Green Cargo kjører siste godstog der.

Faren er at de fleste av containertogene vil bli parkert innen 2020. I stedet vil logistikknæringen daglig bli nødt til å sette inn over 1000 vogntog for å kunne dekke behovet.

For å opprettholde dagens godsvolumer må det etableres en økonomisk støtte til godstrafikken på jernbanen. Statsbudsjettet for 2019 kan være siste mulighet til å sikre fortsatt transport av containere og semihengere på jernbanen, slik det gjøres i Norge i dag.

Det er derfor behov for en ekstra støtteordning for at dette skal være lønnsomt. Støttene bør være av samme kaliber som det en har sett i elbilpolitikken.

I 2017 hadde bransjen et samlet tap på mer enn 100 millioner kroner før skatt. På de siste ti årene har godstogselskapene tapt 800 millioner kroner før skatt.

Det kuttes i godstogtilbudet stikk i strid med NTP-målet om å overføre 30 % av veggodset på strekninger over 300 km til sjø og bane.

Budsjettet legger opp til at vedlikeholdsetterslepet på jernbanen øker fra 18 til 18,8 milliarder kroner i 2019. Det betyr enda dårligere punktlighet og mindre gods med jernbanen. Vedlikehold av jernbanen må derfor prioriteres høyere enn regjeringens forslag.

I NTP er det mål om å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen med en tredjedel fram til 2029. Til tross for at jernbaneformål vil få 26,4 milliarder kroner, 12 % mer enn året før, så øker vedlikeholdsetterslepet.

Godstransporten av containere og semihengere på jernbanen har potensial til å være en livskraftig næring, men taper volumer på grunn av langvarig manglende banevedlikehold og dårlig fremkommelighet på sporet.

Det er i budsjettforslaget satt av 431 millioner kroner til programområdet «Mer gods på jernbanen», hvorav 173 millioner kroner går til planlegging av krysningsspor og terminaler, og 258 millioner kroner går til bygging av krysningsspor og andre tiltak.

Det er ikke sagt noe om godsterminalen på Alnabru, som er selve navet for godstransporten i Norge. En oppgradering har vært lovet i mange år,

En langsiktig miljøstøtteordning for gods på bane på 1000 millioner kroner til fordeling over flere år bør komme i 2019. Dette vil kunne snu utviklingen.

Det er også nødvendig med en snarlig opprusting av godsterminalene i Oslo, Bergen og Trondheim samt bygging av lange krysningsspor.

Godstog må også få høyere prioritet i ruteplanene. Staten må videre avvikle den nylig innførte infrastrukturavgiften for bruk av sporene.