Du er her

  • Hjem
  • /
    Politikere vil ha mer styring av Deutsche Bahn

Politikere vil ha mer styring av Deutsche Bahn

Politikerne bevilger milliardbeløp til det tyske jernbaneselskapet Deutsche Bahn, men hevder at de ikke har kontroll med hvor pengene tar veien. Nå vil de endre selskapsformen for å sikre økt styring.

Av TERJE I. OLSSON (TEKST OG FOTO)
Frilansjournalist, Berlin

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

I midten av januar undertegnet den tyske samferdselsministeren Andreas Scheuer en avtale om at Deutsche Bahn skal investere 860 milliarder kroner i jernbaneinfrastruktur de neste ti årene. 620 av milliardene dekkes over statsbudsjettet.

Avtalen er nok et eksempel på hvilken betydning tyskerne etter hvert tillegger jernbanen og at de er villig til å satse. Men samtidig kommer også klager over manglende kontroll med hva pengene går til og rop om sterkere statlig styring.

I midten av januar gikk Ulrich Lange, fraksjonsleder for regjeringspartiene CDU/CSU i Forbundsdagens samferdselskomité, inn for en ny jernbanereform, der et hovedpunkt skal være å endre Deutsche Bahns selskapsform slik at politikerne får sterkere styring med den daglige drift.

Han fikk omgående støtte fra Anton Hofreiter, som i mange år har vært opposisjonspartiet De Grønnes fremste samferdselspolitiker i Forbundsdagen.

Hofreiters kjappe reaksjon er interessant fordi mange regner med at unionspartiene CDU/CSU etter valget i 2021 vil danne regjering nettopp med De Grønne.

Privat aksjeselskap

I dag er Deutsche Bahn organisert som et privat aksjeselskap (AG – Aktiengesellschaft) med den tyske stat som eneste eier. AS-formen innebærer at politikerne, dvs. det tyske Samferdselsdepartementet (BMVI), gir visse rammevilkår for driften, for eksempel skal Deutsche Bahn oppnå et utbytte på sju prosent.

Departementet kan imidlertid ikke gripe inn i den daglige driften, men må da gå veien om det valgte styret.

Et kompliserende forhold er den omfattende oppsplittingen av Deutsche Bahn i datterselskaper. DB er inne med mer enn 50 prosent i over 500 datterselskaper, alle med egne styrer og administrativ ledelse. Det dreier seg om alt mulig fra store selskaper som Arriva og Schenker til små selskaper som driver droneflyplasser i Los Angeles og Singapore.

Ifølge Lange er dette konglomeratet umulig å ha oversikt over og styre politisk.

– Deutsche Bahn har hundrevis av selskaper som ledelsen ikke har kontroll med. Dette er et graverende problem. Deutsche Bahn må i framtiden konsentrere seg om kjernevirksomheten, sier Ulrich Lange til Augusburger Allgemeine Nachrichten, og legger til at utenlandsdatteren Arriva bør selges så snart som mulig, mens han også setter et stort spørsmålstegn ved spedisjonsdatteren Schenker.

Ulrich Langes løsning er å omdanne Deutsche Bahn til et selskap med begrenset heftelse, et såkalt GmbH (Gesellschaft mit beschränkter Haftung), fordi eier/aksjonær med en slik selskapsform i mye større grad kan gripe inn i driften.

Selskap med begrenset heftelse

– GmbH er en selskapsform vi ikke har i Norge, sier Haakon-Magnus Preus, tidligere mangeårig samferdselspolitiker for Høyre i Oslo. – Det nærmeste vi kommer er DA (delt ansvar), men det er heller ikke helt likt. GmbH er etter mitt syn en god selskapsform som jeg gjerne hadde sett også i Norge.

Preus er utdannet jurist med eksamen både fra Oslo og Tyskland og jobber for tiden for et advokatfirma i Brüssel.

– Som betegnelsen GmbH sier så er dette et selskap med mange likhetstrekk med et aksjeselskap, men det har i tillegg et visst begrenset heftelsesansvar. Ved en konkurs vil eier/aksjonærer gjerne hefte for en viss del av egenkapitalen. GmbH er en selskapsform som er mye brukt spesielt for store selskaper i Tyskland, og det åpner som Ulrich Lange sier for en mye større eierinnflytelse på selskapet, sier Preus.

– Lange representerer de nokså konservative unionspartiene i Forbundsdagen. Er det overraskende at det nettopp fra dette hold kommer krav om sterkere statlig styring av jernbaneselskapet?

– Nei, Deutsche Bahn er i en meget vanskelig situasjon og står overfor enorme utfordringer. Det har vært gjort en rekke feil de senere år og nå må eierne ta grep. Man må huske på at politikerne bevilger enorme summer til å forbedre jernbanedriften, så dette er naturlig, sier Preus.

Vil også godta EUs jernbanedirektiv

Men jernbanepolitikeren Ulrich Lange nøyer seg ikke med en ny eierform. Han vil også at Tyskland avslutter striden om EUs jernbanedirektiv og innfører en splitting av infrastruktur og drift slik EU ønsker.

EUs jernbanedirektiv om splitting er ratifisert og gjennomført i de fleste EU-land, også i utenforlandet Norge, men tyskerne har holdt halsstarrig igjen.

I dag er det fortsatt slik at Deutsche Bahn eier og drifter hele infrastrukturen; skinnegang, stasjoner, signalanlegg etc. Deutsche Bahn har fortsatt en meget sterk stilling når det gjelder langdistansetog, men på gods og spesielt i regional- og lokaltrafikken tar private jernbaneselskaper stadig større markedsandeler.

Det kommer stadig klager fra de private operatørene, som mener at Deutsche Bahn ikke forvalter infrastrukturen på en nøytral måte. Det gjelder både adgang til jernbanenettet og til hvilke tider, og det gjelder beregning av traségebyrer.

Likevel har private jernbaneselskaper greid å klore seg fast en rekke steder. Også innen fjerntogtrafikken får Deutsche Bahn konkurranse. I skrivende stund koster en togbillett Berlin–Stuttgart mellom 93,90 og 123,90 euro med statsselskapet Deutsche Bahn. Med det private Flixtrain kjører du samme strekning for 19,99 euro, riktignok med en time lengre reisetid.

 

FAKTA:

* Deutsche Bundesbahn (Vest-Tyskland) og Deutsche Reichsbahn (DDR) ble i 1994 slått sammen til det heleide statsselskapet Deutsche Bahn AG.

* Med 42 000 km er det tyske jernbanenettet det 6. lengste i verden.

* Deutsche Bahn har en omsetning på 44,2 milliarder euro (2018).

* Selskapet har 205 000 ansatte i Tyskland og 111 000 ansatte i DB-eide selskaper utenfor Tyskland (1. halvår 2018).

* I 2017 fraktet Deutsche Bahn 142,2 millioner reisende med fjerntog og 2,4 milliarder reisende med lokal- og regionaltog.

* DB har 579 datterselskaper med mer enn 50 % eierandel worldwide. I tillegg er DB minoritetseier i 123 selskaper.

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS