Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss er nå i en omfattende planleggingsfase der arbeidet utgår fra en 160 år gammel idé til korridor som enda ikke er realisert.
Togtrafikk er alltid oppfattet som, og skal være, en effektiv og miljøvennlig måte for transport av folk og gods, hvor utbygging skjer etter nøye vurderinger hva angår samfunnsnytte og økonomi.
Dette ser ikke ut til å være tilfelle for det Ringeriksbaneprosjektet som myndighetene har gitt seg ut på. De tar seg til rette med en korridor rett igjennom Ringerikes eventyrlige og unike landskap med store og uerstattelige kulturlandskap, natur- og vassdragsverdier.
Frem til 1950-tallet var jernbanen et uerstattelig nasjonalt transportsystem. Men de siste 60 årene vant fly, personbil og lastebiltrafikk frem og ble direkte konkurrenter til togtrafikken.
Jernbanens rolle må redefineres
Statlige midler skal brukes på en effektiv og riktig måte. Norge må satse på bygging av toglinjer med slak stigning og rettest mulig linjeføring for effektiv transport av folk og gods i høy hastighet mellom de aller største byene. InterCity-tog må i størst mulig grad være en integrert del av de viktigste transportkorridorene mellom de store byene i Sør-Norge der trafikkgrunnlaget er størst, også mot Stockholm og Göteborg i Sverige.
Gods og alle typer persontrafikk må integreres i samme linjenett der det er mulig. Det er på distanser mellom 40 og 70 mil toget har sin største konkurransekraft mot både fly og bil. For at toget skal bli effektivt og noenlunde lønnsomt må ny linjeføring gå like på utsiden av flere småbyer. Toglinjer gjennom sentrumsområder er ideer fra forrige århundre, før bilen ble vanlig, og er svært ugunstige løsninger for vår tid.
Rapporten Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet – Teknologi og fremtidens transportinfrastruktur, bestilt av regjeringen, levert fra ekspertutvalget i juni 2019, sitat fra side 23:
«Selv om NTP søker å se helheten i samfunnets transportbehov og løse dette behovet på en mest mulig effektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom måte, ser utvalget at den politiske debatten ofte raskt flytter seg bort fra å diskutere transportbehovet, og alternative måter å løse dette på, til å argumentere for konkrete løsninger som gir stor politisk prestisje og velgeroppslutning.»
Lokale særinteresser må derfor ikke få lov til å overstyre nasjonalt effektive løsninger.
En internasjonal studie fra 2007 (UIC – Barron) konkluderer med at flertallet av de reisende vil velge tog i konkurranse med fly mellom to byer hvis den totale reisetiden er under tre timer for toget.
Ringeriksbanen om Sandvika er allerede utdatert
Banen ligger an til å bli en stor feilinvestering. Med en enorm byggekostnad vil banen bremse en fremsynt og langsiktig utvikling av jernbanen i resten av Norge.
Alarmerende er det også at godstrafikken ender i bakleksa fordi utviklingen av viktige godskorridorer blir neglisjert.
Hvis planene realiseres, vil allikevel ikke reisetiden Oslo–Bergen komme særlig under 5 timer i dagens trasé via Hallingdal og fjellet ved Finse.
Planlegges på sviktende premisser
Etatenes og regjeringens beslutningsprosess fra 2015 til i dag er uoversiktlig med en rekke lovstridige krumspring. Prosjektet ligger an til å bli unødvendig dyrt for storsamfunnet. Korridor- og trasévalg synes utelukkende basert på politiske beslutninger og støttes i liten grad av ulike faglige vurderinger, inkludert de jernbanefaglige.
Fjerningen av planlagte stasjoner langs traseen svekker trafikkgrunnlaget; den alltid viktigste faktor til forsvar for bygging av denne type korte jernbanestrekninger.
Ringeriksbanen ligger an til et svakt trafikkgrunnlag. Antatt persontrafikkvekst på strekningen Oslo–Bergen blir marginale 3 til 4 % både hos Bane NOR og tidligere NSB – det gir tap på tap.
Sentrale politikere verken kan eller vil svare
Stilt ovenfor realitetene, verken kan eller vil sentrale stortingspolitikere svare på hvorfor man er endt opp med dagens situasjon.
Investeringen på mer enn 50 milliarder kroner for en InterCity-linje uten et reelt trafikkgrunnlag synes uforståelig og imøtekommer heller ikke Stortingets ønske om mer gods på bane.
Ringeriksbanen jobber i realiteten imot regjeringens ferske Granavolden-erklæring (2019), hvor setninger rundt satsning på et lyntognett tas inn i varmen i Nasjonal transportplan (NTP). De av dagens prosjekter som planlegges må derfor kvalitetssikres opp mot risikoen for feilinvesteringer.
Norges største og dyreste samferdselsprosjekt
Planleggingen avdekker at korridoren Sandvika–Hønefoss trolig er den geologisk sett mest utfordrende og kostnadsdrivende vi kan finne i Norge.
Den vil direkte og indirekte ødelegge minst 1000 daa av landets beste matjord og føre til riving av om lag 100 boliger og dermed tvangsflytting av familier som rykkes løs fra sine godt etablerte boområder.
Ei heller finnes det strategiske eller beredskapsmessige årsaker som rettferdiggjør investeringen, snarere tvert imot; samfunnssikkerhet og beredskap settes på spill ved å svekke matproduksjon, forurense nasjonalt viktige drikkevannskilder og forverre flom og ras-/skredfare i store løsmasseområder.
Strategisk sett fremstår Ringeriksbanen om Sandvika som et uheldig valg. Den inngår ikke i mulige lyntogkorridorer til Vestlandet, noe som må sies å være oppsiktsvekkende.
Ringeriksbanen Nord via Nittedal og Jevnaker
En alternativ tanke om korridor via Nittedal og over Jevnaker, vil med samme reisetid unngå langt de fleste ulempene. Færre enn 10 familier må flytte, mindre enn 100 daa moderat god matjord berøres, mindre utfordrende geologi, ingen inngrep i vernet våtmark/natur, større trafikkgrunnlag og høyere lønnsomhet. Godstogene skal fortsatt gå via Roa og Nittedal.
Ringeriksbanen Nord gir fleksibel infrastruktur for jernbanen lokalt og regionalt, inkludert en effektiv ringbane Oslo–Nittedal–Hønefoss–Drammen–Oslo. For strekningen Sørlandet–Drammen–Hønefoss–Nittedal må også godstrafikken tas inn i varmen. Hadeland og Gjøvik-regionen vil komme raskere på nye spor.
Ringbanen fremstår i sum som en mye bedre underveisløsning frem til en uunngåelig lyntogkorridor til Vestlandet blir avklart. En korridor over Haukeli til Bergen synes her å tre frem som et høyst reelt alternativ.
En bærekraftig og effektiv jernbane
En bærekraftig jernbane er fremtiden for Norge. Da må politikere, Jernbanedirektoratet og Bane NOR fremstå som mer ansvarlige, redelige og fremsynte enn de gjør i dag.
Jernbanen er kompleks, men det gjenspeiles ikke i myndighetenes planer og utredninger, der heller enkeltes særinteresser vektlegges på bekostning av jernbanens nasjonale oppgaver. Togets samfunnsnytte må redefineres etter dagens virkelighet, ikke etter gårsdagens.
Ringeriksbanen Sør via Sandvika og Hole må nå parkeres på evighetens sidespor som et uheldig prestisjeprosjekt i en korridor fra 1856 som gjentatte ganger har blitt for krevende å realisere.
Vi må stoppe opp og velge fremtidsrettede løsninger før tabbene blir uopprettelige – spesielt sett opp imot alt viktigere natur-, klima- og miljøfaktorer.
Planleggingens metoder og fremdrift
Inter City-utgaven av Ringeriksbanen skulle fra start av være et pilotprosjekt for hurtig planlegging. Vi vet nå at mye har feilet underveis og at prestisjeprosjektet er kraftig forsinket i tid. Etatene og regjeringen kunne neppe valgt et verre prosjekt for nevnte tilnærming.
Viktige valg er tatt tidlig i prosessen uten at nødvendig kunnskap har vært på plass. Det har medført at ferdigstilling av reguleringsplanen har blitt utsatt med ekstra høringsrunder. Planleggingskostnadene øker i en galopperende fart. Prosess- og prosjektorganisasjon synes uoversiktlig. Prosjektet har verken en KVU eller KS1 etter Finansdepartementets retningslinjer. Det finnes heller ingen behovs- og alternativanalyse. Disse manglende elementene er viktige når Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet skal sile prosjekter. Konsekvensutredningen løper parallelt og tilpasses for å begrense skader fremfor å peke ut de beste valgene. Vi ser nå at byggekostnadene går langt utenfor de estimerte rammene.
Utlandet sitter i større grad på kompetanse for utvikling av moderne jernbane enn det Norge gjør. Ved å innhente kapasitet på feltet kan en også i større grad omgå de motsetninger og konflikter en nå ser på de store prosjektene.
En brannfakkel: Hvorfor ikke flytte et antall store arbeidsplasser ut av Oslo til de nære regionene, fremfor å flytte mye arbeidskraft daglig inn og ut av Oslo?
Riktige grep vil avstedkomme en vinn-vinn-situasjon hvor man kan senke og effektivisere dagens transport- og investeringsbehov. Dermed unngår man å føre en politikk hvor en stadig bygger nytt med ødeleggende beslag av nye arealer og et uheldig overforbruk av naturressurser.
Varselklokkene på Ringerike ringer. Det er å håpe at lyden har nådd inn til maktens sentrum. Men vil de de lytte?
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen