Smart, delt og elektrisk mobilitet: Fremtiden er her!

Hvordan ser «landskapet» egentlig ut, når man går inn på ulike typer smart mobilitet i Norge, Sverige og Finland? Og hva med mobilitet som en tjeneste (Mobility as a Service, MaaS)?

De nordiske landene er verdensledende på smart mobilitet, ifølge en ny rapport fra det svenske transportforskningsinstituttet RISE Viktoria (Boyer et al., 2019).

Transportøkonomisk institutt (TØI) og Valtion Teknologian Tutkimuskeskus (VTT Technical Research Centre of Finland) har undersøkt ulike smarte transporttjenester i Norge, Sverige og Finland. Dette arbeidet inngår i forskningsprosjektet Nordic Experiences with Smart Mobility: Emerging Services and Regulatory Frameworks (REGSMART).

I vår norsk-finske studie legger vi til grunn at smart mobilitet handler om tjenester der man gjennom informasjonsteknologi, ikke minst gjennom å bruke smarte mobiltelefoner, benytter ulike typer tjenester der man ikke trenger å eie transportmidlene selv.

Smarte mobilitetstjenester vi studerer er: bildelingsordninger, bilutleie, samkjøringstjenester, taxiliknende tjenester, internettbaserte reiseplanleggere, bysykler, elektriske sparkesykler, mobilitet som en tjeneste (Mobility as a Service, MaaS), og ulike typer kollektivtransport.  

Stadig smartere transporttilbud

I Norge, Sverige og i Finland ser vi vekst – fra rundt år 2000 til i dag – i antall av alle ulike typer tjenester som vi har kategorisert til å høre inn under samlebegrepet smart mobilitet. Her kommer noen eksempler:

• Det finnes stadig flere internettbaserte reiseplanleggere der man kan planlegge ulike typer reiser, innen ulike områder nasjonalt og internasjonalt. Flere av disse tilbyr også at man kan booke og betale for reiser. Eksempler: Kyyti og HSL (Finland), Entur og Ruter (Norge), og Storstockholms Lokaltrafik (Sverige).
• Taxiliknende tjenester ser ut til å være i vekst i Norden og internasjonalt. Uber er etablert i Sverige og Finland, og i Norge som Uber Black. Uber kommer etter alt å dømme til å reetablere seg med sine ordinære tjenester (Uber Pop) i Norge som følge av omreguleringen av taximarkedet som skal tre i kraft 1. juli 2020. 
• Internettbaserte samkjøringsordninger ser også ut til å være i vekst i antall, men disse virker å være relativt lite utbredt sammenliknet med samkjøring i andre land, som i Danmark og Tyskland. Eksempler: Kyydit.net (Finland), SammeVei og GoMore (Norge), og Samakning og Skjutsgruppen (Sverige). Danske GoMore tilbyr forøvrig både bildeling, leasing og samkjøring i flere europeiske land.
• Bilkollektiver blir det stadig flere av, og de vokser også i antall medlemmer og antall turer, i alle fall i Norge. Eksempler: Drive Now Car Sharing (Finland), Bilkollektivet (Norge), Sunfleet (Sverige).
• Når det gjelder personlig utleie av kjøretøy til privatpersoner, ser det ut til at norske Nabobil er suverent størst i Norge.
• Bysykkelordninger har vokst i antall siden år 2000. For eksempel Oslo Bysykkel, Stadcyclar i Helsingfors, og Styr & Ställ i Gøteborg blitt etablert.
• Flere aktører som tilbyr utleie av elektriske sparkesykler har etablert seg i byer i Finland, Sverige og Norge det siste året.

De smarte tjenestene i Norge har generelt hatt vekst i bruken, det vil si vekst i både antall brukere og i antall reiser fra de er blitt etablert og frem til i dag, for eksempel bilkollektiver og personlig bilutleie. Hvorvidt dette er en generell trend også i Sverige og i Finland, og hva eventuelle forskjeller skyldes, bør undersøkes nærmere.

Den økte bruken av tjenester som kan erstatte privat bilbruk helt eller delvis har potensial til å gjøre transportsystemet mer bærekraftig (Nijland & van Meerkerk, 2017), spesielt når kjøretøyene i disse tjenestene er elektriske.

Samtidig kan noen typer smart mobilitet også bidra til økt bilbruk og økt forurensning, slik som hvis det blir billigere og enklere å kjøre taxi og bil gjennom disse smarte tjenestene. Hvordan man oppnår mest mulig delt og bærekraftig mobilitet er aktuelle spørsmål for videre forskning.   

Mer MaaS!

MaaS forstås ofte synonymt med det vi kaller smart mobilitet – altså at man ikke trenger å eie transportmiddelet selv. I vår studie definerer vi imidlertid MaaS smalere: Man kan bestille og betale billetter til ulike typer transport via et felles brukergrensesnitt, og tilbudet inkluderer kollektivtransport.

üstra i Hannover var først i verden med mobilitet som en tjeneste med vår definisjon vel å merke hvis vi legger til at også biler skal inkluderes i definisjonen av MaaS (UITP, 2016). Hvis man inkluderer tjenester som er under utvikling, virker det å være stadig flere selskaper som tilbyr mobilitet som en tjeneste i verden (Kamargianni, Li, Matyas, & Schäfer, 2016).

«Full-skala MaaS» er det imidlertid få aktører som tilbyr per dags dato. I studien har vi sett spesielt på finske Whim og på norske Kolumbus fordi de er blant aktørene som er kommet lengst med å utvikle MaaS i sine land. Whim skryter av at de er verdens første ekte MaaS-tilbyder.

Kolumbus, Rogalands kollektivselskap, ønsker å gjøre det mulig for befolkningen i Rogaland å komme «fra A til Å uten bruk av egen bil». Det var det første selskapet i Norge med elektroniske billetter, og har en rekke tilbud og piloter som kan knyttes til smart mobilitet.

Eksempler: Bysykkelen, deres elektriske bysykkelordning, som høsten 2019 blir rullet ut til befolkningen i Rogaland som helhet. Kolumbus tilbyr befolkningen i Sauda HentMeg, et tilbud der folk kan bestille buss til å hente dem på døra og ta dem dit de vil; bussen endrer rute i sanntid for å hente dem. Aktøren har også selvkjørende busser på Forus utenfor Stavanger. Kolumbus har hatt stor vekst i passasjerer/brukere det siste året, inklusive for bysyklene: I 2018 var det 25,5 millioner turer totalt, 24,3 millioner med buss, 1 million med båt, og rundt 80 000 med Bysykkelen (Kolumbus, 2019).

Whim startet med kommersiell virksomhet i Helsingfors i november 2017 og er også lansert i Birmingham og Antwerpen. Målet deres er å etablere seg i en rekke byer globalt (Clementi, 2018). Selskapet er ikke operatør av ulike tjenester, men en tjeneste der brukerne får tilgang til ulike typer transporttjenester via Whim-billettene. Whim tilbyr tilgang til kollektivtransporten i Helsingfors, bysyklene, taxier for en rimelig pris og til leie av biler.

De fleste reisene første år med Whim ble tatt med kollektivtransport. Deres brukere brukte offentlig transport, bysyklene og taxi oftere enn befolkningen i Helsingfors for øvrig, og koplet også de ulike transportmidlene oftere sammen (Hartikainen et al., 2019).

Det første året Whim var i full kommersiell drift var det over 70 000 registrerte brukere, og det totale antallet turer var over 2,5 millioner (MaaS Global, 2019). 

Finnes det noen «beste modell» for regulering?

Det har kommet mange nye smarte mobilitetstjenester fra år 2000 til i dag. En hovedforskjell mellom Finland og Norge er rollen som nasjonale myndigheter har tatt for å endre lovverket.

Finland regnes for å være en internasjonal trendsetter og har harmonisert reguleringen på tvers av sektorer, mens Norge fortsatt har ulike lover rettet mot de forskjellige delene av transportsektoren.

I Finland har det fremste eksempelet på MaaS, Whim, bakgrunn fra private selskaper, mens Kolumbus er et offentlig eid norsk kollektivselskap. «Den norske modellen» for MaaS kan redusere mulighetene for initiativ fra private interesser og hindre at andre aktører slipper til.

På den andre siden gjør denne modellen for MaaS at MaaS-tilbyderen kan ha samfunnets allmenne interesser i mente når den utvikler sine tilbud, slik som å redusere klimagassutslipp, miljøutslipp, best mulig arealbruk og best mulig folkehelse. Kolumbus var for eksempel det første kollektivselskapet i Norge med elektriske busser.

«Den finske modellen» er mer åpen for at private aktører kan tre inn og tilby MaaS, men kan få utfordringer knyttet til såkalte negative eksternaliteter, spesielt kødannelse som følge av private tilbud i bysentra, og til å tilby tjenester som er fordelaktige for samfunnet som helhet, selv om de ikke er økonomisk innbringende å tilby.

Antakelig kan ingen av modellene løse alle utfordringer, og begge har sine styrker og svakheter.    

Kilder:     

Boyer, R., Arby, H., Djupsjöpbacka, F., Farstad, E., Haavisto, N., Holmberg, P. E., . . . Sarasini, S. (2019). The Nordic Mobility Innovation Platform.

Clementi, A. (2018, 14 December 2018). Whim looks to expand after 2.5m trips in year one. MobileMarketing. Retrieved from https://mobilemarketingmagazine.com/whim-transportation-app-debuts-with-25-million-trips-taken-

Hartikainen, A., Pitkänen, J.-P., Riihelä, A., Räsänen, J., Sacs, I., Sirkiä, A., & Uteng, A. (2019). Whimpact. Insights from the world's first Mobility-as-a-Service (MaaS) system. Retrieved from Helsinki: https://ramboll.com/-/media/files/rfi/publications/Ramboll_whimpact-2019.pdf

Kamargianni, M., Li, W., Matyas, M., & Schäfer, A. (2016). A Critical Review of New Mobility Services for Urban Transport. Transportation Research Procedia, 14(C), 3294-3303. doi:10.1016/j.trpro.2016.05.277

Kolumbus. (2019, 21 February 2019). Flere setter bilen hjemme.   Retrieved from https://www.kolumbus.no/aktuelt/stadig-flere-setter-bilen-hjemme/

MaaS Global. (2019). One-year old transportation app Whim disrupts the way people move in cities – over 2,5 million trips taken in first year Retrieved from https://maas.global/one-year-old-transportation-app-whim-disrupts-the-way-people-move-in-cities-over-25-million-trips-taken-in-first-year/

Nijland, H., & van Meerkerk, J. (2017). Mobility and environmental impacts of car sharing in the Netherlands. Environmental Innovation and Societal Transitions, 23(June), 84-91. doi:https://doi.org/10.1016/j.eist.2017.02.001

UITP. (2016, 22 March 2016). World's first example of Mobility as a Service now live in Hannover. Retrieved from https://www.uitp.org/news/maas-hannover