Du er her

Utslippsfrie hurtigbåter er satt på vent

REPORTASJE: Vestland fylke utsetter krav om utslippsfrie hurtigbåter. Istedenfor satses det nå på en hybridløsning. Neste generasjon av hurtigbåter skal drives med en kombinasjon av batteri og diesel og være på plass i 2024.

Av OTTO VON MÜNCHOW (TEKST OG FOTO)
Frilansjournalist, Bergen

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Reaksjonen fra industrien og aktører som utvikler og driver hurtigbåter har vært blandet.

Ved LMG Marin, skipsdesignselskapet som har utviklet nullutslippsbåten Zeff, er man skuffet. På korte avstander er Zeff planlagt drevet med batteri og på lengre avstander med hydrogen.

For andre gir vedtaket i fylkeskommunen en pragmatisk løsning. Blant andre verftet Brødrene Aa stiller seg positivt til vedtaket.

– Vi er opptatt av at hurtigbåtene skal redusere utslippene, men også av at det må skapes størst mulig økonomisk bærekraft uten store subsidier, sier Tor Øyvin Aa, daglig leder i Brødrene Aa. Og han tilføyer: 

– Dagens hurtigbåter er umoderne. Vi tror det er rett å starte med båter som opererer med 75 prosent batteri og 25 prosent diesel, som gjerne kan være biodiesel. Det er en fornuftig løsning, som raskt kan fases inn. 75 prosent reduksjon i utslipp er et enormt sprang.

Fylket fikk kalde føtter

I Vestland fylke er hurtigbåtene – sammen med et nettverk av ferger – livsnerven langs kysten og innover fjordene. Men de er også store klimasyndere. Sammenliknet med fly er utslippene av CO2 for en passasjer fire ganger større per kilometer.

Fergene i fylket er blitt elektrifisert, og nå står hurtigbåtene for tur til å bli mer klimavennlige. I desember i fjor vedtok fylkespolitikerne at alle hurtigbåtene i fylket skulle bli utslippsfrie innen 2024. Men nå har de altså fått kalde føtter.

I Vestland fylkesutvalg ble det i forrige uke vedtatt at fylket istedenfor skal satse på en hybridløsning. I forkant hadde fylkesrådmann Rune Haugsdal innstilt på å utsette krav om nullutslipp til 2028.

Han begrunnet det blant annet med at høy risiko og knappe tidsrammer kan gi flere «uheldige driftsmessige og økonomiske konsekvenser».

Noen av rutene som hurtigbåtene trafikkerer, er landets lengste og mest energikrevende. For disse strekningene er hydrogen som drivstoff i realiteten eneste realistiske alternativ. Men en slik løsning er ennå på utviklingsstadiet.

Det er noe av bakteppet for fylkets vedtak om å satse på hybridbåter. Istedenfor en full innfasing av nullutslippsfartøy vil fylkespolitikerne utlyse et pilotprosjekt. Det skal testes utenfor ordinær drift.

Det endelig vedtaket til Vestland fylkeskommune vil gjøres i fylkestinget i november. Fylkesrådmannen skal innen da utforme detaljene i planen.

Anbudene vil sendes ut rundt årsskiftet. I første omgang gjelder det åtte hurtigbåtruter i Vestland fylke, hovedsakelig i tidligere Sogn og Fjordene. Disse kontraktene løper ut i 2022. De blir forlenget midlertidig med to år inntil de nye hurtigbåtene blir satt i drift i 2024. 

Testing i full skala

Hege Økland, daglig leder i industriklyngen NCE Maritime Cleantech, har lenge vært opptatt av at det må bli utlyst en konkurransepreget pilotkontrakt på nullutslippshurtigbåt. Det vil sette fart i arbeidet. Da fylket satset på utslippsfrie ferge, ble nettopp en tilsvarende kontrakt utlyst for utvikling av MF «Ampere», verdens første elektriske ferge.

– Med en fart på 30 knop på hurtigbåtene og så lange avstander som vi snakker om, blir hydrogen løsningen for nullutslipp. Men det er viktig at industrien får mulighet til å pilotere en nullutslippsbåt i full skala.

Økland er klar på at pilotbåten må testes ut på den lengste og mest krevende strekningen. Hun anerkjenner at fylkespolitikerne vil redusere klimautslippene kjapt, men de må samtidig ikke skusle bort en mulighet for industri- og teknologiutvikling. Det er en mulighet som kan gjøre norske verft og leverandører til verdensledende eksportører av teknologien.

Et dødlagt marked for hydrogen …

Det er Tor Bringedal, daglig leder i LMG Marin, helt enig i. Han tror likevel ikke på pilotprosjektet til fylket, blant annet fordi det i prosjektet er valg ut testing på strekningen Florø–Måløy. Den er for kort til at hydrogen får full uttellingen, mener han.

– Det er andre parametere enn utslipp og miljø som har styrt vedtaket, sier Bringedal.

Slik han ser der, har fylkeskommunen med sitt vedtak lagt markedet for hydrogen helt dødt. Når det nå satses på en hybridløsning, stopper et helt miljø som ville ha konkurrert og jobbet for å finne en nullutslippsløsning, argumenterer han.

– Til nå har det vært en veldig driv innenfor industrien. Industrien har sagt klart fra om at det ville være mulig å ha en nullutslippsløsning klar i 2024.

LMG Marin har vært med i et prosjekt der det er brukt store ressurser på å utvikle den utslippsfrie hurtigbåten Zeff. Bringedal sier at forutsetningen var at fylkeskommunen hadde bedt industrien om å komme med en løsning.

– Vi har trodd på de uttalte ambisjonene til fylket, ellers hadde vi aldri satset som vi gjorde. Dessverre mangler politikerne nødvendig innsikt, bemerker han.

Mindre utslipp med redusert fart

Tor Øyvin Aa understreker at Brødrene Aa har stor tro på hydrogen og er med i et konsortium som ser på ulike løsninger. Men det vil være dyrt og ta tid før det er mulig å fase inn hydrogen. Ikke minst vil det ta tid å få nødvendig infrastruktur på plass.

Det kan også være verdt å vurdere farten, påpeker Aa. Hvis farten reduseres med to knop, vil reisetiden mellom Bergen og Florø bli 12 minutter lengre. Mellom Bergen og Selje taper en 18 minutter. Innsparingene er 20 millioner kroner per båt i rene investeringer og 4-5 millioner kroner i årlige, løpende driftskostnader pr. båt. 

Totalkostnadene for en hurtigbåt kommer fort opp i 150–200 millioner, avhengig av størrelse på batteripakke og lengde på båten.

– Vi må kanskje være villig til å ofre disse to knopene og komme nærmere nullutslipp, konkludere Tor Øyvin Aa.


 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS