Utviklingen går i retning av flere tog – nattog inkludert – mellom Norden og kontinentet, poengterer artikkelforfatteren. «Ekstra spennende er det å følge med på svenske myndigheters arbeid for å reetablere nattog til kontinentet», skriver han, med henvisning til en fersk rapport fra Trafikverket.
Det har blitt sagt en del om regjeringens mulighet til å beholde eller si fra seg en andel utslippskvoter fra EUs kvotesystem før nyttår. Regjeringen har nå har landet på å beholde dem, slik at de kan overføres til ikke-kvotepliktig sektor frem mot 2030. Tanken er da at man har en sikkerhetsmargin om en ikke skulle nå målene for utslippskutt innen 2030 satt av EU.
I transportsektoren var noen tidligere ute enn andre med å satse grønt – les utslippsfritt og, mer generelt, forurensningsfritt. Slik satsing ga for noen år siden smak av idealisme og ble av mange møtt med skuldertrekk, men er etterhvert blitt mer preget av nødvendighet og butikk.
Skal norsk klimapolitikk ta hensyn til utslipp utenlands? Svaret er nei dersom utslippet omfattes av et annet lands klimaforpliktelser, men kanskje ja dersom det er snakk om «herreløst» utslipp utenfor ethvert lands jurisdiksjon.
Et system for allmenn veiprising vil i framtida kunne erstatte fem–seks av dagens bilavgifter. Systemet vil innebære betydelig lavere veitransportkostnader i distrikts-Norge.
«Vi har fem–sju år på oss for å løse elektrifisering av kortbanenettet i Norge», skriver Stein Nilsen i dette innspillet. «Greier vi det ikke, står kortbanenettet, slik vi kjenner det, i fare. Widerøe må bytte ut mesteparten av dagens flåte innen 2030. Er ikke elflyene klare, kan det få store konsekvenser for tilbudet i distriktene.»
Transport koster årlig tyske skattebetalere 149 milliarder euro som ikke dekkes av vei- og bensinavgifter eller på annen måte av transportører og trafikanter selv. Veitrafikken genererer 94,5 prosent av disse kostnadene, i stor grad på grunn av ulykker og klimabelastning.
Til tross for et sterkt ønske blant mange i nord, er det vanskelig å finne troverdige argumenter for hvorfor Nord-Norgebanen noen gang bør bygges.
I vår lanserte Bergen kommune en ny Kommuneplanens Arealdel (KPA). Det er en omfattende og ambisiøs plan for fremtidens Bergen. En del av premissen til den nye planen er at Bergen skal bort fra en bilbasert byutvikling.
En artikkel fra det tyske IFO-instituttet har fått mye oppmerksomhet i norske medier i påskeuka. Forfatterne hevder at en Tesla Model 3 står for større livsløpsutslipp av CO2 enn en Mercedes 220 med dieselmotor. Men rapporten er basert på nærmest absurd tendensiøse forutsetninger.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern