Mens ferjefri E39 og mulige broer og tunneler til flere hundre milliarder kroner er under utredning i Norge, har Danmark kommet lengre med sitt Fehmarn Belt-prosjekt. Investeringen skal bompengefinansieres, og forutsetningene som denne er bygget på skaper debatt.
I vår lanserte Bergen kommune en ny Kommuneplanens Arealdel (KPA). Det er en omfattende og ambisiøs plan for fremtidens Bergen. En del av premissen til den nye planen er at Bergen skal bort fra en bilbasert byutvikling.
Veitrafikkutslippene av NOX og avgasspartikler (PM10) er på rask vei nedover og vil ventelig synke med henholdsvis 72 og 86 prosent fra 2015 til 2030. De tunge dieseldrevne kjøretøyene er blitt atskillig renere de siste 20–30 år. Etter hvert som de eldre kjøretøyene tas ut av trafikken, vil utslippene gå kraftig ned. På personbilsiden vil overgangen til utslippsfrie kjøretøy også bidra til merkbart bedre byluft.
Bergen Havn er først i landet med å ta i bruk et digitalt miljøregnskap for cruiseskip. Hvert cruiseskip rangeres etter en miljøskår. Skåren danner grunnlaget for en tilleggsavgift som skal betales ved et havneanløp – eventuelt en rabatt for cruiseskip med lite miljøavtrykk.
Det finnes mye kunnskap om tiltak som virker for å få mer miljøvennlig transport i byene, men vi ser ofte at slike tiltak ikke blir implementert, mens kanskje tiltak vi vet har mindre effekt, blir implementert. Spørsmålet blir: Hvorfor gjør vi ikke mer av det som virker og mindre av det som ikke virker?
«Det er trolig fullt ut mulig å forme ut et avgiftssystem på bilbruk i de største byområdene som ikke bare skaffer penger til investeringsprosjekter under hensyn til trafikkstyring, klimamål og miljømål, men som også har en sosial profil», skriver Harald Minken i dette innspillet.
«At nullvisjonsmålet hva gjelder barneulykker i dag nesten er nådd, illustrerer de store samfunnsendringer som har skjedd de seneste 40–50 årene», skriver TØI-forsker Marika Kolbenstvedt i dette tilbakeblikket på sin lange forskerkarriere. Barn og trafikksikkerhet har vært et av hennes arbeidsområder, trafikkens miljøbelastninger et annet.
Selvkjørende kjøretøy har potensialet til å bedre effektiviteten, mobiliteten og trafikksikkerheten i transportsystemet. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til om de vil bidra positivt eller negativt miljømessig. De fleste tror at selvkjørende kjøretøy vil medføre økt kjøring, mens virkningene på kø, energi- og arealbruk er mer usikker.
«Med byvekstavtalene begir landets største byområder, sammen med regionalt og statlig nivå, seg inn i ukjent terreng», skriver artikkelforfatterne. «Det er en kompleks avtalestruktur, som innebærer nye former for samarbeid, finansiering, måling og oppfølging.»
Først ut var bilprodusenter som ble tatt for å jukse med dieselbilutslippene, og så oppsto det mistanke om kartellvirksomhet i bransjen. Men brukerne og transportselskapene kan jukse, de også.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern