Luftambulansen på Helgeland har base i Brønnøysund, men dette er ikke en god løsning hverken for samfunnsøkonomien eller flertallet av berørte pasienter, ifølge en studie ved Handelshøgskolen, Nord universitet (HHN). «Faktisk fremstår samtlige alternative lokaliseringer på Helgeland – Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana – som bedre enn dagens løsning», skriver artikkelforfatterne.
Verdien av raskere godstransport varierer mye mellom ulike varer, og er høy blant annet for fersk fisk. Nye tall for verdien av spart transporttid gir et bedre grunnlag for å beregne lønnsomhet av tiltak som gagner godstransporten.
Gjennom aktiv styring av utbyggingskostnad og fokusering på samfunnsnytte under forprosjektfasen ønsker Nye Veier AS å øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektene de er ansvarlige for.
I Oslo sykles det i gjennomsnitt 21 % lenger enn kortest mulige rute, fremgår det av GPS-databaserte studier av syklisters veivalg. Mange omveier gjøres for å nyte bedre sykkelinfrastruktur, noe som har interessante implikasjoner for transportplanlegging og samfunnsøkonomiske analyser.
Konseptvalgutredninger skal sikre at store veg- og jernbaneprosjekter underlegges reell politisk styring og at vi velger lønnsomme løsninger som ivaretar brukerne og samfunnets behov. En ny masteroppgave peker på at ordningen ikke alltid fungerer etter hensikten.
I Sverige har de forsøkt med store passasjerinsentiver i anbudskontraktene for å stimulere operatørene i kollektivtrafikken til nytenkning og innovasjon. Likevel skjer det lite nytt. Det skyldes ikke lite innovative kollektivselskaper, men at insentivene ikke står i forhold til kostnadene ved å utvikle tilbudet.
En liten og spredt befolkning og vanskelig terreng kan forklare en god del av den dårlige samfunnsøkonomiske lønnsomheten blant norske veiprosjekter. Men vi behøver ikke slå oss til ro med det.
Lave fartsgrenser i byer og tettsteder kan være en god idé, viser nye beregninger som gir et annet svar enn tidligere beregninger.
TØIs nå fornyede Kollektivkalkulator er et forenklet, web-basert verktøy for nyttekostnadsberegning av universell utforming og andre enkle tiltak i kollektivtransporten.
Norge vil bli det første landet der grunnlaget for drivstoffavgifter forvitrer fordi vi går over til elektriske kjøretøy. Dette, sammen med den kostbare men stadig mer omseggripende innkrevingen av bompenger, gjør det nødvendig å finne fram til smartere måter å finansiere veiene på. Satellittbasert veiprising er svaret. Dersom et slikt system skal kunne innføres om åtte-ti år, må utredning og planlegging starte nå.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern