FORSKNING: Det høye salget av null- og lavutslippsbiler i Norge gir rom for mindre salg ellers i EØS. Eller at bilprodusentene sparer 15 milliarder kroner i bøter bare i 2020.
NYHET: Nye beregninger av kostnader og samfunnsøkonomisk lønnsomhet i ulike prosjekter trekkes nå inn i utarbeidelsen av Nasjonal transportplan for årene 2022–2033, ifølge samferdselsminister Knut Arild Hareide.
NYHET: I sine veiutbyggingsprosesser har statlige Nye Veier involvert entreprenører på et tidlig tidspunkt og dermed kunnet drive ned kostnadene, og nå får Statens vegvesen grønt lys fra Samferdselsdepartementet for å gjøre tilsvarende.
FORSKNING: «En gjennomsnittlig dieselbil medfører gjennom livsløpet CO2-relaterte avgifter på mer enn en halv million kroner», skriver Lasse Fridstrøm i denne artikkelen.
KRONIKK: Verdsettingen av spart reisetid og av spart levetid i Norge er pervers. Det har større verdi å spare reisetid enn å leve lengre. Det er med andre ord bedre å være død enn å sitte i bilkø. Trolig er få klar over denne perversiteten, og det er lite trolig at den vil bli rettet opp.
I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det fornuftig med billigere kjøring i distriktene og dyrere i byområder. Dette skyldes at de samfunnsmessige kostnadene fra trafikken er adskillig høyere i byene enn på landet.
«Norge har trolig best trafikksikkerhet i verden», skriver artikkelforfatteren, som likevel mener at dagens norske trafikksikkerhetspolitikk må «betegnes som svak.» Han ser at ikke minst mer politikontroll kan bidra til en vedvarende norsk lederstilling.
«Et investeringstiltak som bidrar positivt til oppnåelse av et mål, kan samtidig bidra negativt til andre mål», skriver artikkelforfatterne. De drøfter hvorfor og mellom hvilke aktører målkonflikter oppstår – og hva som eventuelt kan gjøres for å håndtere dem.
LITT AV HVERT: Miljøfartsgrenser i Oslo gir en samfunnsøkonomisk gevinst på oppunder ni millioner kroner årlig, viser en studie utført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Transportøkonomisk institutt (TØI).
«Alle vet at å puste inn forurenset luft er dårlig for helsa», skriver artikkelforfatteren. «Men dersom man skal kunne gjøre fornuftige og konsekvente prioriteringer i transportpolitikken, er det en fordel å vite hvor dårlig det er, og hvordan denne belastningen skal verdsettes.»
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern