Du skal en tur inn til sentrum og tenker å reise kollektivt. For å komme til bussholdeplassen må du krysse en tett trafikkert vei med fartsgrense 60 km/t. Det finnes ingen gangfelt eller åpenbart trygge steder for å krysse, annet enn nedsenket kantstein på begge sider som antyder et mulig kryssingssted. Hva gjør du?

«Selv om radiolytting, mobiltelefonbruk og passasjerer i bilen med stor sannsynlighet reduserer sjåførenes konsentrasjon, og dermed også deres kjøreferdigheter, kan disse faktorene allikevel virke positivt på trafikksikkerheten», skriver artikkelforfatterne. De tar utgangpunkt i at bilførerne følger loven og ikke bruker håndholdte mobiltelefoner. 

I krappe kurver øker ulykkesrisikoen. Jo krappere en kurve er, desto høyere risiko. Men, paradoksalt nok, kan en veg som hovedsakelig består av krappe kurver være sikrere enn en veg med få slike kurver. De mange kurvene vi finner på norske veger kan være en grunn til at trafikksikkerheten er så god som den er i Norge.

De er tilnærmet lydløse og kommer susende forbi, innimellom med to personer på én sparkesykkel. Det ser farlig ut. Men hvor farlig er det egentlig? Hva gjør det med folkehelsa hvis vi bytter ut gange med elsparkesykling? Og hva med klimaavtrykket? Og miljøet – det kan jo umulig være bra med alle disse elsparkesyklene som står og ligger spredt rundt omkring i sentrum?