Brede vindusstolper foran på moderne biler – de såkalte A-stolpene mellom frontruta og sidevinduene – kan hindre sikten for føreren og dermed medvirke til farlige trafikksituasjoner og i verste fall ulykker.
For bare 15 år siden hadde vi mange samfunnsøkonomisk svært lønnsomme trafikksikkerhetstiltak – eksempelvis vegbelysning og rundkjøringer – som ikke ble gjennomført i det omfang som lønte seg. I dag er situasjonen en helt annen. Nå brukes samfunnsøkonomiske analyser som argument for tiltak som vil øke antall drepte og skadde i trafikken.
Du skal en tur inn til sentrum og tenker å reise kollektivt. For å komme til bussholdeplassen må du krysse en tett trafikkert vei med fartsgrense 60 km/t. Det finnes ingen gangfelt eller åpenbart trygge steder for å krysse, annet enn nedsenket kantstein på begge sider som antyder et mulig kryssingssted. Hva gjør du?
I teorien kan man tenke seg at bruk av mobiltelefon i bil gir færre ulykker. I praksis øker ulykkesrisikoen. Det gjelder både for håndholdt og håndfri telefon. Forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon i bil kan bidra til en liten nedgang i ulykkestall, men det er uvisst hvor godt et slikt forbud overholdes.
«Selv om radiolytting, mobiltelefonbruk og passasjerer i bilen med stor sannsynlighet reduserer sjåførenes konsentrasjon, og dermed også deres kjøreferdigheter, kan disse faktorene allikevel virke positivt på trafikksikkerheten», skriver artikkelforfatterne. De tar utgangpunkt i at bilførerne følger loven og ikke bruker håndholdte mobiltelefoner.
«Jeg blir slått til slutt», sa Therese Johaug foran ett av vinterens skirenn. Det samme kan vi si om Norge, som regjerende verdensmester i trafikksikkerhet. Vi mister mestertittelen til slutt.
I krappe kurver øker ulykkesrisikoen. Jo krappere en kurve er, desto høyere risiko. Men, paradoksalt nok, kan en veg som hovedsakelig består av krappe kurver være sikrere enn en veg med få slike kurver. De mange kurvene vi finner på norske veger kan være en grunn til at trafikksikkerheten er så god som den er i Norge.
Artikkelforfatteren ser nærmere på sikkerheten i veitransporten. «Vi mangler rett og slett forklaringsmodeller som gjør oss i stand til å beskrive hva som skal til for at det skal gå bra», skriver han – og presenterer så sine tanker om hva «en slags omvendt ulykkesmodell» bør inneholde.
De er tilnærmet lydløse og kommer susende forbi, innimellom med to personer på én sparkesykkel. Det ser farlig ut. Men hvor farlig er det egentlig? Hva gjør det med folkehelsa hvis vi bytter ut gange med elsparkesykling? Og hva med klimaavtrykket? Og miljøet – det kan jo umulig være bra med alle disse elsparkesyklene som står og ligger spredt rundt omkring i sentrum?
Mye tyder på at elsparkesykkelen gir særlig høy ulykkesrisiko. Men ulike tiltak og regler for bruken kan trolig redusere risikoen. Slike tiltak og regler er i liten grad innført i Norge, i motsetning til i flere andre land, blant dem Danmark. Det vil derfor ikke overraske hvis det blir flere elsparkesykkel-ulykker i Norge enn i Danmark.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern