FORSKNING: «En gjennomsnittlig dieselbil medfører gjennom livsløpet CO2-relaterte avgifter på mer enn en halv million kroner», skriver Lasse Fridstrøm i denne artikkelen.
En versjon av kardemommeloven «synes å være utgangspunktet for moralfilosofiske drøftinger av om det fortsatt skal være lov å kjøre bil når selvkjørende biler er blitt sikrere enn biler kjørt av mennesker», skriver kronikkforfatteren.
Selvkjørende biler blir dyrere enn dagens biler. Hvor mye dyrere vet vi ikke sikkert, men studier antyder 100 000–400 000 kroner dyrere (etter dollarkurs på 10 kr). Har vi råd til det, og er vi villige til å spandere så mye ekstra på en bil? Studier som er gjort til nå, tyder på at bare noen få vil kjøpe en selvkjørende bil som er så mye dyrere enn en konvensjonell bil.
Brede vindusstolper foran på moderne biler – de såkalte A-stolpene mellom frontruta og sidevinduene – kan hindre sikten for føreren og dermed medvirke til farlige trafikksituasjoner og i verste fall ulykker.
LITT AV HVERT: Opptil tre av fire nye personbiler som selges i Norge i 2020 vil være ladbare, mens opptil seks av ti vil være helelektriske, spår Bilimportørenes Landsforening (BIL).
NBFs krav om at trafikksikkerheten må ivaretas i regulering av bilverkstedene har skapt oppstandelse. For å være tydelig: NBF vil ikke kompetente hobbymekanikere til livs, snarere tvert imot. Men det må være samme krav til menig som profesjonell: Trafikksikkerheten må ivaretas.
I en etter hvert omfattende litteratur om selvkjørende biler og busser og baner er det store forventninger til at automatiseringen vil gi bedre mobilitet, styrket trafikksikkerhet, mindre miljøbelastning og reduserte kostnader. Men litteraturen viser også at politiske målsettinger om mindre kjøring og mer aktiv mobilitet kan bli truet.
Det er ikke nok bare å selge biler. Nå vil bilindustrien ha kontroll over urban mobilitet og hente fortjeneste fra alle ledd.
En artikkel fra det tyske IFO-instituttet har fått mye oppmerksomhet i norske medier i påskeuka. Forfatterne hevder at en Tesla Model 3 står for større livsløpsutslipp av CO2 enn en Mercedes 220 med dieselmotor. Men rapporten er basert på nærmest absurd tendensiøse forutsetninger.
Veitrafikkutslippene av NOX og avgasspartikler (PM10) er på rask vei nedover og vil ventelig synke med henholdsvis 72 og 86 prosent fra 2015 til 2030. De tunge dieseldrevne kjøretøyene er blitt atskillig renere de siste 20–30 år. Etter hvert som de eldre kjøretøyene tas ut av trafikken, vil utslippene gå kraftig ned. På personbilsiden vil overgangen til utslippsfrie kjøretøy også bidra til merkbart bedre byluft.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern