Verdens helseorganisasjon (World Health Organization, WHO) fører mange statistikker. En av dem viser at antall registrerte koronadødsfall i verden nå er oppe i godt over 1,3 millioner, en annen får WHO til å anslå at rundt 1,35 millioner mennesker årlig mister livet i trafikkulykker.
Illustrasjon: Klipp fra WHO-video
BLIKK PÅ EN BOK: Det utgis sjelden bøker om trafikksikkerhet. Nå kan vi lese om trafikksikkerhetens historie i Norge fra tidlig på 1900-tallet fram til 2000. Hovedvekten ligger på perioden fra 1945 til 1970, det vil si før nedgangen i antall drepte og skadde i trafikken begynte.
KRONIKK: For å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken må det iverksettes forsterkede tiltak mot ruskjøring umiddelbart.
KRONIKK: Om den uavklarte situasjonen knyttet til den omstridte bruken av elsparkesykler, skriver kronikkforfatteren at myndighetene allerede i dag har «flere virkemidler og lovgrunnlag for å håndtere flere av de mest problematiske utfallene.» Samtidig ser han at andre aktuelle virkemidler, som regulering av markedstilgang, synes å forutsette klarere lovhjemler.
KRONIKK: Verdsettingen av spart reisetid og av spart levetid i Norge er pervers. Det har større verdi å spare reisetid enn å leve lengre. Det er med andre ord bedre å være død enn å sitte i bilkø. Trolig er få klar over denne perversiteten, og det er lite trolig at den vil bli rettet opp.
Kronikkforfatteren argumenterer for lavere promillegrense for fritidsbåtførere. Om dagens grense skriver hun: «Svekket syn, langsomme reflekser, dårligere reaksjonstid og koordinasjon. Dette er kjennetegn på 0,8 i promille – og etter loven er det helt greit å kjøre båt med slike indikasjoner.»
En versjon av kardemommeloven «synes å være utgangspunktet for moralfilosofiske drøftinger av om det fortsatt skal være lov å kjøre bil når selvkjørende biler er blitt sikrere enn biler kjørt av mennesker», skriver kronikkforfatteren.
I lys av samferdselsminister Knut Arild Hareides budskap om prioritering av klima og trafikksikkerhet må Hareide «avvise ideene om høyere fart og bygging av smal firefelts motorvei istedenfor to-/trefeltsvei med midtrekkverk», skriver Holger Schlaupitz i dette innlegget. «Noe annet ville vært oppsiktsvekkende», tilføyer han.
Som eneste land i Europa har Tyskland fortsatt «fri fart» på størstedelen av sitt overordnede motorveinett, Autobahn-nettet, men nå vil trafikk- og ulykkesforskere vite hva kostnadene er. De krever at regjeringen tar initiativ til en omfattende, vitenskapelig studie om innføring av en generell fartsgrense på Autobahn og hvilke følger en tempolimit på 130 km/t vil ha for trafikksikkerhet og miljø.
NBFs krav om at trafikksikkerheten må ivaretas i regulering av bilverkstedene har skapt oppstandelse. For å være tydelig: NBF vil ikke kompetente hobbymekanikere til livs, snarere tvert imot. Men det må være samme krav til menig som profesjonell: Trafikksikkerheten må ivaretas.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern