FORSKNING: Innen samferdselspolitikken kan politikerne strides seg imellom om hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å nå et mål de er enige om. De kan også finne det vanskelig å få befolkningen på sin side.
HVA NÅ? «Hvis koronaen kan føre til noe positivt, så er det at den kan ha bidratt til å sette spørsmålstegn ved behovet for en rekke store veg- og jernbaneprosjekter som har til felles at de skal øke transportkapasiteten inn mot byene», skriver artikkelforfatteren.
«Et investeringstiltak som bidrar positivt til oppnåelse av et mål, kan samtidig bidra negativt til andre mål», skriver artikkelforfatterne. De drøfter hvorfor og mellom hvilke aktører målkonflikter oppstår – og hva som eventuelt kan gjøres for å håndtere dem.
En trasé via Lillestrøm og Bjørkelangen er eneste realistiske løsning for lyntog Oslo–Stockholm.
«Med kun ti mil nybygget jernbane og raske ekspresstog kan opp mot 50 % av flypassasjerene overføres til utslippsfri jernbane», skriver kronikkforfatteren om reisestrekningen Stockholm–Oslo. Han ser for seg en togreisetid på tre timer og 45 minutter.
Tiden med bred og tverrpolitisk enighet om den aller viktigste saken for oss som bor i Osloregionen er forbi. Den tok brått slutt på ettermiddagen torsdag 23. april 2020. Fire år, seks måneder og to dager etter at Raymond Johansen ble byrådsleder.
«Landet har ikke råd til å la norske anleggsarbeidere gå arbeidsledige, mens utenlandske selskaper er i full drift på norsk jord», skriver Anita Johansen i dette debattinnlegget, idet hun viser til at Statens vegvesen har kvalifisert tre utenlandske selskaper til å konkurrere om utbyggingen av Sotrasambandet.
Mens norske myndigheter sliter med stor kostnadsvekst i mange jernbaneprosjekter, har britiske transportmyndigheter minst like store utfordringer med byggingen av en høyhastighetsbane fra London og nordover. Til tross for en dobling av kostnadene, har regjeringen nylig bestemt seg for å videreføre prosjektet.
Nyttekostnadsanalyser (NKA) benyttes ofte for å verdsette konsekvenser av infrastrukturprosjekter, men metodikken er kritisert for å være mangelfull – blant annet ved at relevante nyttevirkninger ikke beregnes og tas med i analysene.
Fordelingshensyn er trolig viktige i beslutninger om samferdselsprosjekter og andre offentlige investeringer, særlig hensynet til geografisk fordeling. Dette taler for at slike hensyn også bør få en mer sentral plass i utredningene.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern