KRONIKK: Harde data fra befolkningsstatistikken har en historie å fortelle om hvordan barnefamiliene vender byen ryggen, mens omegnskommunene tar imot dem, og mange – men ikke alle – utkantkommuner avfolkes. Et særlig tydelig bilde får vi ved å følge hvert enkelt fødselskull opp til 40 eller 80 års alder.
KOMMENTAR: De uheldige økonomiske effektene av bompengefinansiering er velkjente i fagmiljøene. Men bompenger kan også gi dårligere politiske prioriteringer.
KOMMENTAR: «Realiteten er at både ‘veibruksavgiften’ og ‘CO2-avgiften’ fungerer som avgifter på CO2-utslipp: Om fru Glad ikke slipper ut CO2 når hun kjører, betaler hun heller ingen ‘veibruksavgift’», skriver Lasse Fridstrøm i denne kommentaren til den nye klimaplanen. «Det er på tide vi tar konsekvensen av dette og døper om ‘veibruksavgiften’ til ‘CO2-avgift’. Tiden er overmoden for å begynne å kalle spaden for en spade.»
I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det fornuftig med billigere kjøring i distriktene og dyrere i byområder. Dette skyldes at de samfunnsmessige kostnadene fra trafikken er adskillig høyere i byene enn på landet.
Et system for allmenn veiprising vil i framtida kunne erstatte fem–seks av dagens bilavgifter. Systemet vil innebære betydelig lavere veitransportkostnader i distrikts-Norge.
«Det er trolig fullt ut mulig å forme ut et avgiftssystem på bilbruk i de største byområdene som ikke bare skaffer penger til investeringsprosjekter under hensyn til trafikkstyring, klimamål og miljømål, men som også har en sosial profil», skriver Harald Minken i dette innspillet.
Den viktigste avgjørelsen som må fattes ved innføring av veiprising i Norge, er hvordan veiprisene løpende skal reguleres, mener TØI-direktør Gunnar Lindberg. Hans råd er at en uavhengig organisasjon opprettes for å gjøre jobben – riktignok basert på politisk vedtatte grunnregler.
Veiprising betyr at trafikantene må betale en avgift som, så langt det er mulig, samsvarer med den ulempen den enkelte trafikant skaper for andre trafikanter og for andre samfunnsmedlemmer mer generelt.
DEBATT: Satellittbasert veiprising for tungtransport, som nå utredes, og kanskje senere for hele transportsektoren, er ingen god idé og bør konsekvensvurderes, mener innsenderen, som i dette innlegget forklarer hvorfor.
Selvkjørende kjøretøy har potensialet til å bedre effektiviteten, mobiliteten og trafikksikkerheten i transportsystemet. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til om de vil bidra positivt eller negativt miljømessig. De fleste tror at selvkjørende kjøretøy vil medføre økt kjøring, mens virkningene på kø, energi- og arealbruk er mer usikker.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern