I teorien kan man tenke seg at bruk av mobiltelefon i bil gir færre ulykker. I praksis øker ulykkesrisikoen. Det gjelder både for håndholdt og håndfri telefon. Forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon i bil kan bidra til en liten nedgang i ulykkestall, men det er uvisst hvor godt et slikt forbud overholdes.
«Selv om radiolytting, mobiltelefonbruk og passasjerer i bilen med stor sannsynlighet reduserer sjåførenes konsentrasjon, og dermed også deres kjøreferdigheter, kan disse faktorene allikevel virke positivt på trafikksikkerheten», skriver artikkelforfatterne. De tar utgangpunkt i at bilførerne følger loven og ikke bruker håndholdte mobiltelefoner.
«Jeg blir slått til slutt», sa Therese Johaug foran ett av vinterens skirenn. Det samme kan vi si om Norge, som regjerende verdensmester i trafikksikkerhet. Vi mister mestertittelen til slutt.
I krappe kurver øker ulykkesrisikoen. Jo krappere en kurve er, desto høyere risiko. Men, paradoksalt nok, kan en veg som hovedsakelig består av krappe kurver være sikrere enn en veg med få slike kurver. De mange kurvene vi finner på norske veger kan være en grunn til at trafikksikkerheten er så god som den er i Norge.
NBFs krav om at trafikksikkerheten må ivaretas i regulering av bilverkstedene har skapt oppstandelse. For å være tydelig: NBF vil ikke kompetente hobbymekanikere til livs, snarere tvert imot. Men det må være samme krav til menig som profesjonell: Trafikksikkerheten må ivaretas.
«Salting på snøføre i kombinasjon med brede vinterdekk = ukontrollert sørpeplaning = livsfarlig!», skriver innsenderen av dette debattinnlegget.
Artikkelforfatteren ser nærmere på sikkerheten i veitransporten. «Vi mangler rett og slett forklaringsmodeller som gjør oss i stand til å beskrive hva som skal til for at det skal gå bra», skriver han – og presenterer så sine tanker om hva «en slags omvendt ulykkesmodell» bør inneholde.
De er tilnærmet lydløse og kommer susende forbi, innimellom med to personer på én sparkesykkel. Det ser farlig ut. Men hvor farlig er det egentlig? Hva gjør det med folkehelsa hvis vi bytter ut gange med elsparkesykling? Og hva med klimaavtrykket? Og miljøet – det kan jo umulig være bra med alle disse elsparkesyklene som står og ligger spredt rundt omkring i sentrum?
Bare 17 % av trafikkskader som behandles av lege eller sykehus kommer med i vår offisielle statistikk over vegtrafikkulykker, som bygger på politiets rapporter. Selv for alvorlige skader er rapporteringsgraden bare 37 %. Det eneste tallet vi kan stole på, er antall drepte.
Mye tyder på at elsparkesykkelen gir særlig høy ulykkesrisiko. Men ulike tiltak og regler for bruken kan trolig redusere risikoen. Slike tiltak og regler er i liten grad innført i Norge, i motsetning til i flere andre land, blant dem Danmark. Det vil derfor ikke overraske hvis det blir flere elsparkesykkel-ulykker i Norge enn i Danmark.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern