«At nullvisjonsmålet hva gjelder barneulykker i dag nesten er nådd, illustrerer de store samfunnsendringer som har skjedd de seneste 40–50 årene», skriver TØI-forsker Marika Kolbenstvedt i dette tilbakeblikket på sin lange forskerkarriere. Barn og trafikksikkerhet har vært et av hennes arbeidsområder, trafikkens miljøbelastninger et annet.
Mye teknologiutvikling – og implementering av ny teknologi – gjenstår før lav- og nullutslippskjøretøyer kan bli dominerende innen godstransporten på vei, konkluderer artikkelforfatterne. Men man kan, poengterer de, bli optimist av å se hvilke kjøretøyer som er på vei inn i markedet.
|
|
|
|
|
Dersom man skal redusere bilbruken på arbeidsreiser utført av ansatte i Oslo kommune, vil parkeringsrestriksjoner være det mest effektive middelet, viser vår forskning. Men den viser også at mange av de kommuneansatte vil bli påført store ulemper dersom de skal ta i bruk andre transportmidler enn bil til og fra jobb.
Med økt engangsavgift på bensin- og dieselbiler og fortsatt moms- og avgiftsfritak for nullutslippsbiler, kan tre av fire nye personbiler i 2025 være elbiler.
Flere faktorer er avgjørende for om innkjøp av dagligvarer på nett, og dermed hjemlevering av varene, vil medføre reduserte eller økte CO2-utslipp målt mot utslippene ved innkjøp i butikk. Befolkningstetthet er én slik faktor.
Klimagassutslippene fra transport kan reduseres på mer eller mindre kostbare måter. Det minst aktuelle er reduksjon i folkemengde, inntekt eller mobilitet. Overføring til andre og/eller større transportmidler er litt mindre smertefullt. Men det store potensialet knytter seg til forbedring av selve kjøretøyene og deres drivstoff.
Elektrifisering av kjøretøyparken i Norge går i rekordraskt tempo målt mot hva som skjer internasjonalt, fastslår Lasse Fridstrøm i denne artikkelen, men «neppe raskt nok til at de hårete målene kan nås».
Bymiljø- og byvekstavtalene framheves som et av statens viktigste redskap for å nå nullvekstmålet. Men hvordan skal de forskjellige avtalene som nå inngås mellom norske byområder, fylker og stat forstås?
Kjøretøyer med kraftigere batteripakker og bygging av flere hurtigladestasjoner i bysentra vil åpne nye muligheter for bruk av elektriske kjøretøyer i bylogistikk, fremholder artikkelforfatterne.
Diskusjonen om klimavennlig transport, kompakt byutvikling og bypakker som virkemiddel har i all hovedsak vært innrettet mot større byer. Kunnskapstilfanget om tilsvarende forhold i småbyer og tettsteder er, etter vår oppfatning, mangelfullt.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern