BLIKK PÅ EN BOK: Det utgis sjelden bøker om trafikksikkerhet. Nå kan vi lese om trafikksikkerhetens historie i Norge fra tidlig på 1900-tallet fram til 2000. Hovedvekten ligger på perioden fra 1945 til 1970, det vil si før nedgangen i antall drepte og skadde i trafikken begynte.
FORSKNING: På 2000-tallet har skandinaviske transportforskere publisert stadig flere artikler i fagfellevurderte tidsskrift. Vi ser også et økende samarbeid med forskere utenfor Skandinavia. Forskere fra Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Sverige, Transportøkonomisk institutt (TØI) i Norge og Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har stått bak nesten 30 prosent av den fagfellevurderte forskningen.
FORSKNING: Politiet registrerer langt fra alle trafikkulykker og -skader her i landet, men det er likevel politiets statistikk myndighetene bygger på når de planlegger trafikksikkerhetstiltak, fastslår artikkelforfatteren. Dermed er det nesten umulig å undersøke virkninger av trafikksikkerhetstiltak, konkluderer han.
KRONIKK: For å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken må det iverksettes forsterkede tiltak mot ruskjøring umiddelbart.
KRONIKK: Om den uavklarte situasjonen knyttet til den omstridte bruken av elsparkesykler, skriver kronikkforfatteren at myndighetene allerede i dag har «flere virkemidler og lovgrunnlag for å håndtere flere av de mest problematiske utfallene.» Samtidig ser han at andre aktuelle virkemidler, som regulering av markedstilgang, synes å forutsette klarere lovhjemler.
FORSKNING: Nullvekstmålet tilsier at framtidig vekst i persontrafikken i byer og tettsteder skal tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk. God drift og godt vedlikehold av fortau, gang- og sykkelveger og sykkelfelt er viktig for å få til dette.
KRONIKK: Verdsettingen av spart reisetid og av spart levetid i Norge er pervers. Det har større verdi å spare reisetid enn å leve lengre. Det er med andre ord bedre å være død enn å sitte i bilkø. Trolig er få klar over denne perversiteten, og det er lite trolig at den vil bli rettet opp.
«Både regeletterlevelsen og ulykkesrisikoen er høyere blant brukere av elrullebrett og ståhjulinger enn blant brukere av elsparkesykler», konkluderer artikkelforfatterne etter å ha evaluert en dansk forsøksordning for slike mikromobilitet-kjøretøyer.
«Norge har trolig best trafikksikkerhet i verden», skriver artikkelforfatteren, som likevel mener at dagens norske trafikksikkerhetspolitikk må «betegnes som svak.» Han ser at ikke minst mer politikontroll kan bidra til en vedvarende norsk lederstilling.
Kronikkforfatteren argumenterer for lavere promillegrense for fritidsbåtførere. Om dagens grense skriver hun: «Svekket syn, langsomme reflekser, dårligere reaksjonstid og koordinasjon. Dette er kjennetegn på 0,8 i promille – og etter loven er det helt greit å kjøre båt med slike indikasjoner.»
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern