Du er her

Har vi råd til selvkjørende biler?

Selvkjørende biler blir dyrere enn dagens biler. Hvor mye dyrere vet vi ikke sikkert, men studier antyder 100 000–400 000 kroner dyrere (etter dollarkurs på 10 kr). Har vi råd til det, og er vi villige til å spandere så mye ekstra på en bil? Studier som er gjort til nå, tyder på at bare noen få vil kjøpe en selvkjørende bil som er så mye dyrere enn en konvensjonell bil.

Av RUNE ELVIK
Forsker I, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Det er umulig å vite sikkert hva en selvkjørende bil kommer til å koste. Men alle studier som har forsøkt å si noe om det, konkluderer med at en selvkjørende bil blir dyrere enn dagens biler.

Hvor mye dyrere avhenger i første omgang av to forhold: hvor avansert teknologi bilene utstyres med, og hvor mye programmering denne teknologien krever.

Dagens biler er utstyrt med en datamaskin som styrer ulike funksjoner. Men en selvkjørende bil vil trenge en mye større og mer avansert datamaskin. Den må løpende ta imot, analysere og tolke signaler fra bilens sensorer.

Sensorer basert på små kameraer og radar er nokså billig. Men hvis en selvkjørende bil skal kunne «se» noe, altså kunne ha et overblikk over omgivelsene som kan minne om det en fører har, må den ha en eller flere sensorer basert på Lidar.

Lidar betyr «light detection and ranging» og er en teknologi basert på laser som kan detektere fysiske objekter og beregne avstanden til dem. Hittil har Lidar vært dyrt, men det rapporteres at prisene synker.

En selvkjørende bil vil trolig ha kapasitet til såkalt maskinlæring. Det betyr eksempelvis at bilens datamaskin løpende lagrer opplysninger om veger det kjøres på. Neste gang man skal kjøre den samme vegen, «husker» bilen alt som er lagret om vegen; den kan den utenat og vet når vi nærmer oss neste sving, og så videre.

God sikkerhet krever antakelig mer enn dette. Bilen må løpende måle friksjon og tilpasse kjøringen til variasjon i veggrepet.

Kort sagt: det kreves mye sensorteknologi og en avansert og kraftig datamaskin som kan analysere de enorme datamengder som vil bli generert. Dette er ikke gratis. Kostnadsoverslagene i litteraturen varierer mellom ca. 100 000 og ca. 400 000 kroner per bil.

Kanskje kan andre deler av bilen lages billigere. Hvis selvkjørende biler blir så sikre som de mest optimistiske håper på, trenger man ikke dagens kollisjonsbeskyttelse, men kan lage lettere og mindre biler og dermed redusere materialforbruket.

Billigere etter hvert?

Selv om de første selvkjørende biler høyst sannsynlig blir dyrere enn dagens biler, er det enighet om at prisene vil gå ned etter hvert. Det finnes mange eksempler på at ny teknologi har blitt billigere når den ikke er ny lenger.

For å få et inntrykk av hvor mye billigere et produkt kan bli, søkte jeg i Aftenpostens arkiv for mars 1975. Jeg lette etter reklame for farge TV og fant ut at man kunne få kjøpt en farge-TV for ca. 6500 kroner i Norge i 1975. Omregnet til dagens priser, blir dette rundt regnet 37 500 kroner. I dag får du en flatskjerm fra 10 000 kroner og oppover, altså bare litt over 25 % av det en farge-TV kostet i 1975.

I tillegg er billedkvalitet og andre funksjoner vesentlig bedre på flatskjermen enn på en farge-TV i 1975.

Så ja: Det er rimelig å tro at selvkjørende biler vil bli billigere når teknologien er moden og bilene masseproduseres. Noen studier regner med et prisfall (i faste priser) på 5 % per år.

Sammenligner vi prisene på farge-TV i 1975 og 2020, finner vi et prisfall på ca. 3 % per år. 5 % er kanskje litt optimistisk, men ikke utenkelig.

Dessuten kommer sikkert selvkjørende biler til å finnes i ulike prisklasser, akkurat som dagens biler.

Vil folk betale?

Det er gjort flere studier av hvor mye folk er villige til å betale for selvkjørende biler. Det er ikke så rart. Studier av betalingsvillighet, som i dag ofte brukes til økonomisk verdsetting av goder uten markedspris, som ren luft eller sikrere trafikk, begynte historisk sett som del av markedsanalyser.

En bedrift som ønsket å lansere et nytt produkt eller en ny tjeneste ville gjerne vite om det var verd å ta sjansen. Kommer folk til å kjøpe dette? Hvor mange vil kjøpe det til prisen A og hvor mange til prisen B?

Det samme trenger bilprodusentene å vite for å bestemme seg for om de skal lansere selvkjørende biler på markedet. Resultatene av de betalingsvillighetsstudier som er gjort hittil gir dem liten grunn til optimisme.

Kun et fåtall ser ut til å være villige til å betale så mye for en selvkjørende bil som de foreløpige prisantydningene tyder på at den vil koste.

Resultatene av betalingsvillighetsstudiene kan oppsummeres på flere måter. Figur 1 viser gjennomsnittlig betalingsvillighet i ulike studier regnet i amerikanske dollar. Gang med 10 for å regne om til kroner (sett til en null bak hvert tall).

Figur 1: Gjennomsnittlig betalingsvillighet for en selvkjørende bil i ulike studier

Betalingsvilligheten, omregnet til kroner, er mellom knappe 10 000 kroner og knappe 70 000 kroner ekstra for en selvkjørende bil. Selv det høyeste av disse tallene er lavere enn de foreløpige prisantydningene for selvkjørende biler, som er fra 100 000 kroner ekstra og oppover.

Men betalingsvilligheten varierer. I noen av studiene i figur 1 kan man si hvordan betalingsvilligheten varierer mellom dem som deltok i undersøkelsen. I gjennomsnitt for disse undersøkelsene viser det seg da at:

  • 5 % er villige til å betale mer enn 250 000 kroner (25 000 dollar) ekstra for en selvkjørende bil
  • Ytterligere 15 % er villige til å betale mer enn 100 000 kroner, opp til 250 000 kroner ekstra (det vil si at 5 + 15 % = 20 % er villige til å betale 100 000 kroner eller mer)
  • Ytterligere 30 % er villige til å betale mellom 10 000 kroner og 100 000 kroner ekstra (det vil 50 % er villige til å betale 10 000 kroner eller mer)
  • Ytterligere 15 % er villige til å betale mer enn null kroner ekstra, opp til       10 000 kroner
  • De siste 35 % er ikke villige til å betale noe ekstra for selvkjørende biler.

Hvis selvkjørende biler ikke koster mer enn 250 000 kroner mer enn konvensjonelle biler, vil det derfor være noen få som er villige til å kjøpe dem. Verdensmarkedet for biler er stort. Det selges millionvis av nye biler hvert år. 5 % er følgelig ikke noe lite tall, men kan fort dreie seg om mer enn en million biler første år selvkjørende biler kommer på markedet.

Deretter vil det ventelig gå med dem som det gikk med farge-TV. De vil bli billigere og billigere. Likevel vil overgangsperioden til de helt har erstattet konvensjonelle biler bli lang; minst 15–20 år med den fornyelsestakten bilparken i Norge har.

Ja, hvis de selvkjørende bilene noensinne helt klarer å fortrenge førerkjørte biler da. Mange liker å kjøre bil og vil nødig overlate det til en datamaskin. Men hvis de selvkjørende bilene viser seg å være mye sikrere enn førerkjørte biler, skal vi da forby folk å kjøre bil?

Dette spørsmålet kommer vi tilbake til i neste artikkel i serien om selvkjørende biler

 

Referanse

Elvik, R. The demand for automated vehicles: a synthesis of willingness-to-pay surveys. Artikkel innsendt til vurdering i Economics of Transportation.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS