Du er her

Om midtrekkverk

Bruk så lite penger som mulig på trafikksikkerhet…

Min påpekning her på nettstedet Samferdsel 5. januar av at midtrekkverk er et dyrt trafikksikkerhetstiltak har ikke falt i god jord hos alle. Det er ingen tvil om at midtrekkverk gir en veldig stor reduksjon av antall drepte og hardt skadde. Men skal vi bygge det ut på alle veger der det regnes som aktuelt, vil det koste om lag 6 milliarder kroner. Det er nesten like mye som vi i dag bruker på alle trafikksikkerhetstiltak til sammen.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Vignett debattNår det handler om noe så viktig som å redde liv og helse, bør vi bruke pengene slik at de gir størst mulig nytte. Det er budskapet i overskriften på dette innlegget. Vi må begynne med det billigste tiltaket, deretter fortsette med det nest billigste, og så videre. Kanskje klarer vi oss da helt uten det dyreste tiltaket.

 

Vi må begynne med det billigste tiltaket, deretter fortsette med det nest billigste, og så videre

Jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å forstå at noen kan være motstandere av å tenke slik. Det kan da ikke være noe mål å sløse med penger når man skal redusere antall drepte i trafikken. Da burde det tvert om være vår høyeste moralske forpliktelse å bruke pengene slik at de ga den største mulige nedgang i antall drepte.

Det er dessverre noen år siden sist vi gjorde en grundig studie av hvilke tiltak som kan gi størst trafikksikkerhetsgevinst per krone de koster. Vi kan likevel lage noen regneeksempler. Forholdene har neppe endret seg så grunnleggende at resultatene blir helt feil.

Faximile RetrieverI 2015 undersøkte vi hvor mye man kan redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken med ulike tiltak (Elvik og Høye 2015). Vi beregnet da hvor mye ulike tiltak maksimalt kunne tenkes å bidra med til å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. Det maksimale er urealistisk. Men hva med en mer beskjeden satsting på noen tiltak?

  • En begynnelse er å øke politikontrollene med 60 %. Da vil antall kontrollerte førere per kjøretøykilometer komme opp til nivået i 1997. Det burde ikke være urealistisk. Modellberegninger (Elvik 2015) tyder på at lovlydigheten da ville øke ca. 15 %. Økt politikontroll vil primært virke på fart, promillekjøring og bilbeltebruk. Antar vi at 15 % økt lovlydighet (som for eksempel betyr at andelen av trafikken over fartsgrensen går ned fra ca. 45 % til ca. 38 %) fjerner 15 % av risikobidraget knyttet til overtredelsene, vil det redusere antall drepte med ca. 8 personer per år. Dette vil koste om lag 150 millioner kroner, eller knappe 19 millioner kroner per unngått dødsfall.
  • Å fordoble omfanget av automatisk trafikkontroll (ATK) er heller ikke revolusjonerende. En slik utbygging vil koste om lag 125 millioner kr. I tillegg får man årlige driftskostnader i samme størrelsesorden. Antall drepte kan reduseres med ca. 5 per år. Utbyggingskostnaden er 25 millioner kroner per unngått dødsfall.
  • Forsterket midtoppmerking på nærmere 6000 kilometer veg kan redusere antall drepte med 8 per år. Oppmerkingen vil koste ca. 1180 millioner kroner, eller 147,5 millioner kroner per unngått dødsfall.
  • Bygger vi ut vegbelysning på de 2000 mest trafikkerte kilometer veg som ikke har dette i dag, kan vi redusere antall drepte med litt over 2 per år. Dette vil koste rundt regnet 1000 millioner kroner. Kostnaden per unngått dødsfall er 435 millioner kroner.
 

Det kan da ikke være noe mål å sløse med penger når man skal redusere antall drepte i trafikken

Hva så med midtrekkverk?

Fullt utbygd på det vegnettet det anses som aktuelt på, koster det ca. 6000 millioner kroner og reduserer antall drepte med litt over 5 per år. Kostnaden per unngått dødsfall er 1110 millioner kroner.

Dette er bare noen eksempler. Av de tiltakene vi har sett på her, er midtrekkverk i særklasse det dyreste. De andre tiltakene som er nevnt koster til sammen mindre enn 2500 millioner kroner, altså mindre enn halvparten av det midtrekkverk, fullt utbygd, vil koste. De vil til sammen redusere antall drepte med 23 per år. Flere eksempler på relativt rimelige tiltak kunne ha vært nevnt.

Alle som ønsker en rask og stor nedgang i antall drepte i trafikken burde se fordelen ved å bruke billige tiltak for å oppnå dette.

Referanser:
R. Elvik. Speed enforcement in Norway: testing a game-theoretic model of the interaction between drivers and the police. Accident Analysis and Prevention, 84, 2015, 128-133.

R. Elvik og A. Høye: Hvor mye kan antall drepte og hardt skadde i trafikken reduseres? TØI-rapport 1417/2015.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS