Du er her

Trafikksikkerhet:

Midtrekkverk - et eksempel på uklok pengebruk

«Interessegrupper som vinner fram med sine krav, slik som Nei til frontkollisjoner, er en viktig kilde til ineffektiv ressursbruk», skriver den internasjonalt anerkjente trafikksikkerhetsforskeren Rune Elvik i denne kommentaren.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Kommentar-vignett.7. desember ble jeg intervjuet av Østlandssendingen, både i radio og TV. Ett av spørsmålene jeg fikk var om man bruker for lite på trafikksikkerhet. Da svarte jeg: Nei, det brukes ikke for lite på trafikksikkerhet. Det fikk Geir Tangstad Holdal i Nei til frontkollisjoner til å reagere. Han skrev på Twitter at: «Å mene at vi ikke har brukt for lite til trafikksikkerhet, er hårreisende av en forsker».

 

Spørsmålet som nesten aldri stilles er om disse pengene brukes slik at man oppnår så mye trafikksikkerhet for dem som man kan. Svaret er dessverre nei

Her møter vi nok en gang en forventning om at forskere skal være talsmenn for å bruke mer penger til trafikksikkerhet. Hvor mye brukes? Det er vanskelig å si det helt nøyaktig, men det dreier seg om 7-8 milliarder kroner per år. Sist gang jeg forsøkte å anslå det var i november 2005, da OECD sendte ut et spørreskjema om det. Jeg kom da til 7,88 milliarder kroner per år.

Bortkastede penger

En ikke ubetydelig del av beløpet må anses som bortkastede penger. I 2005 brukte vi over en halv milliard kroner til EU-kontroll av biler, som vi ikke kan påvise noen sikkerhetsmessig effekt av. Nærmere 1,7 milliarder kroner ble brukt til føreropplæring, der det også er vanskelig å finne forskningsmessig dekning for at det bedrer trafikksikkerheten.

Betydelige summer brukes også på å utbedre vegnettet, anslått til 1,8 milliarder kroner i 2005. Spørsmålet som nesten aldri stilles er om disse pengene brukes slik at man oppnår så mye trafikksikkerhet for dem som man kan. Svaret er dessverre nei. Interessegrupper som vinner fram med sine krav, slik som Nei til frontkollisjoner, er en viktig kilde til ineffektiv ressursbruk.

Les også: Idealisme i forskning - et tvetydig gode

Nei til frontkollisjoner vil ha midtrekkverk på så mange veger som mulig. Det er uten tvil et meget effektivt tiltak for å hindre frontkollisjoner. Men det er et tiltak som er helt uegnet på omtrent enhver veg i Norge. Det er voldsomt mye dyrere enn i Sverige, fordi vegen må utvides til tre felt.

 

Kan vi ikke ha midtrekkverk på tofeltsveger?
Nei, det er ingen god idé

Men, tenker kanskje noen, kan vi ikke ha midtrekkverk på tofeltsveger? Nei, det er ingen god idé. Vegen vil da temmelig sikkert bli blokkert i begge retninger ved en ulykke. Det må være mulig for nødetater å komme fram til et ulykkessted. Har man tre felt, kan ett av dem stenges for trafikk og benyttes av nødetater. Nok et moment er at mange tofeltsveger i Norge har mange avkjørsler. Hva skal en stakkar som skal svinge til venstre gjøre? Kjøre en omveg på noen kilometer?

Billigere og bedre

Finnes det en billigere og bedre løsning enn midtrekkverk? Ja, det finnes mange billigere løsninger, som, satt sammen til hensiktsmessige pakker, kan gi tilnærmet samme virkning som midtrekkverk til mye lavere kostnad. Man kan benytte forsterket midtoppmerking, kombinert med nedsatt fartsgrense til 70 km/t (det er Nullvisjonsfartsgrensen der møteulykker er mulig), kombinert med streknings-ATK og eventuelt ny eller utbedret vegbelysning. Disse tiltakene koster til sammen mye mindre enn utvidelse av vegen for å sette opp midtrekkverk. Dermed kan de også gjennomføres på en større del av vegnettet og ved en lavere trafikkmengde enn der midtrekkverk er aktuelt.

Bred midtstripe i Gudbrandsdalen.

Den teknologiske utviklingen tilsier at man iler langsomt i utbyggingen av midtrekkverk i Norge. En del biler har allerede i dag en kjørefeltholder. Det er en teknologi som hjelper bilen å holde seg i kjørefeltet. Som for all annen kjøretøyteknologi kan man vente en fortsatt utvikling og forbedring av denne teknologien. Det er ikke utenkelig at den om 10-15 år er så pålitelig at mange møteulykker kan forhindres av den. Da fremstår midtrekkverkene som fortidsuhyrer som har kostet en formue. Monumenter over kortsiktige og ineffektive prioriteringer.

Hva vi burde diskutere

Det vi burde diskutere i Norge, hvis vi var litt mer fremsynte, er hvordan vi kan forbedre standarden på, og vedlikeholdet av, vegoppmerking slik at moderne kjøretøyteknologi virker slik den er tenkt. Vi må blant annet finne ut hvordan vinterdrift bør være slik at oppmerkingen synes hele året. Klarer vi ikke det, må vi gå i dialog med bilprodusentene om utvikling av teknologi som kan detektere vegoppmerking som ligger under snø, for eksempel ved at vegoppmerkingen er påført en metalltilsetning eller noe annet som kan lede elektrisitet eller leses av en laser.

 

Fornuftig bruk av ressurser til trafikksikkerhet er bare mulig hvis man vurderer et bredt spekter av tiltak og setter dem opp mot hverandre

Fornuftig bruk av ressurser til trafikksikkerhet er bare mulig hvis man vurderer et bredt spekter av tiltak og setter dem opp mot hverandre. «Vi må ikke sette ting opp mot hverandre på denne måten», sier ofte de som har en forkjærlighet for ett bestemt tiltak. Jo, det er akkurat det vi må. Effektiv prioritering er bare mulig hvis man gjør en bred analyse av så mange tiltak som mulig for å finne ut hvilken pakke av dem som gir mest trafikksikkerhet for pengene.

I dagens Norge er det imidlertid nesten ingen som spør hvordan man kan oppnå noe på den billigste måten. Det ser snarere ut til at det gjelder å finne den dyreste løsningen på et problem. Oljerikdommen har skapt en økonomisk analfabetisme i Norge som enhver forsker som produserer kunnskap som har betydning for offentlige utgifter burde se som en av sine fremste oppgaver å bekjempe.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS