Du er her

Etterevaluering viser:

E6 Østfold – et vellykket vegprosjekt

En etterevaluering av E6 gjennom Østfold, åtte år etter at den nye vegen åpnet, viser at prosjektet hovedsakelig ble gjennomført på en effektiv måte, at de tiltenkte gevinstene for målgruppene har blitt realisert og at vegen har vist seg relevant og nyttig for samfunnet

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Bevilgningene til samferdselsformål er store og økende, og Statens vegvesen bruker mye tid og ressurser på å estimere kostnadene og utrede konsekvenser av nye vegprosjekter. De fleste er enige om at det er fint med nye veger, men hvis vi skal bruke mange milliarder på en ny veg, må den ha en videre begrunnelse enn det.

Ideelt sett bør nye veger være samfunnsøkonomisk lønnsomme, men i et stedvis tynt befolket land som Norge er ikke alltid det tilfelle. Vi må uansett kreve at vegen bidrar til oppfyllelse av spesifikke mål. Nasjonal transportplan inneholder overordnede mål for transportpolitikken, og nye veger bør støtte opp under disse.

Et av forskningsprogrammet Concept sine satsingsområder er derfor etterevaluering med sikte på å avdekke om prosjekter som har vært gjennom ekstern kvalitetssikring har oppnådd de formulerte målene på beslutningstidspunktet.

I denne artikkelen presenterer vi noen av resultatene av en etterevaluering av E6 gjennom Østfold utført av Menon Economics (Ulstein mfl., 2017).

Ny E6 gjennom Østfold

Utbyggingen av E6 i Østfold besto av en utvidelse av vegen til 4-felts motorveg med midtdeler. Vegen var ulykkesbelastet, og kapasiteten var for lav til å håndtere trafikkmengden. Strekningen var tidvis preget av store kødannelser og forsinkelser.

Vegen ble bygget ut i flere etapper i perioden 2001–2008 og er en av landets viktigste vegforbindelser til og fra utlandet. Prosjektet ble finansiert av bompenger (75 %) og statlige midler (25 %).

Utbyggingen av E6 ble inndelt i syv parseller, organisert i fem prosjekter, se Figur 1. Tre av disse, Riksgrensen–Svingenskogen, Åsgård–Halmstad og Svingenskogen–Åsgård, var gjenstand for ekstern kvalitetssikring (KS2) av kostnadsanslag og styringsunderlag, før Stortinget fastsatte det endelige budsjettet.

Figur 1: Oversiktskart E6 gjennom Østfold. Kilde: Statens vegvesen

God kostnadskontroll

Utbyggingskostnaden er normalt den parameteren som får mest oppmerksomhet både i prosjekters tidligfase og i gjennomføringsfasen. Statens vegvesen har gode systemer og verktøy for å estimere kostnaden i nye vegprosjekt, og i de største vegprosjektene blir Vegvesenets egne anslag i tillegg gjennomgått av eksterne konsulenter gjennom KS2.

Utbyggingen av E6 gjennom Østfold var et attraktivt prosjekt både internt og eksternt. Vegvesenet rekrutterte kompetent personell til prosjektorganisasjonen og markedet responderte godt på utlysningene av kontraktene.

Samlet ble utbyggingen gjennomført om lag fire prosent under forventet kostnad. Tabell 1 viser at fire av fem parseller ble gjennomført om lag på forventningsverdien.

Tabell 1: Kostnadskontroll E6 gjennom Østfold (alle tall i 2015-kroner)
Det store unntaket er Åsgård–Halmstad, som opplevde en betydelig kostnadsunderskridelse. Dette er selvsagt å foretrekke fremfor overskridelser, men overbudsjettering er på ingen måte noe ideal, idet det betyr at prosjekter binder opp ressurser som kunne ha blitt brukt annensteds.

Interessant nok mente KS2-konsulentene at Vegvesenets eget anslag var for lavt og anbefalte at Stortinget la til grunn en høyere ramme. I dag anser de som var involvert i prosjektet den gangen at man nok hadde overvurdert kompleksiteten i grunnforholdene, men at den gode responsen i markedet ga rom for besparelser som man ikke hadde forutsett på bevilgningstidspunktet.

Dette viser at uansett hvor godt man estimerer og uansett om kostnadene er gjennomgått av en uhildet tredjepart, så vil kostnadsanslag i store vegprosjekt alltid være omfattet av usikkerhet som kan slå begge veger. I dette tilfellet var heldigvis utslaget av usikkerhet positivt.

Samlet ble utbyggingen gjennomført til en løpemeterpris på drøye 90 000 kroner. Det er noe lavere enn gjennomsnittet for tilsvarende veger gjennomført i samme periode, og vesentlig lavere enn de store vegprosjektene som planlegges i forbindelse med Nasjonal transportplan 2018–2029.

Målene ble nådd

Før utbygging hadde vegen store kø- og ulykkesproblemer. Å redusere disse var naturlig nok de viktigste målene for prosjektet.

Før utbygging var E6 en svært ulykkesbelastet veg og ble av enkelte kalt «dødsvegen» på grunn av de mange ulykkene med fatalt resultat. Sammenliknet med situasjonen før utbygging er trafikken i dag nærmere det dobbelte av det den var den gangen. Likevel, og som Figur 2 viser, så har antall ulykker og alvorlighetsgraden av ulykkene gått ned.

Figur 2: Antall ulykker og antall drepte og antall lettere skadd i perioden 1996–2015 på E6 mellom Akershus fylkesgrense og Riksgrensen

Den forbedrede trafikksikkerheten kan i stor grad tilskrives etablering av midtdeler. Samtidig har selvsagt standarden på bilparken økt, men selv i nyere biler ville front-mot-frontkollisjoner i omtrent 80 km/t ført til stort skadeomfang.

Fremkommeligheten er også bedret. Reisetid målt i skiltet hastighet er redusert med over 20 prosent, men det er tendenser til kødannelser på Sandesund bru og ved av- og påkjøring av kryss.

I en større sammenheng var det et mål at ny E6 skulle føre til et utvidet bo- og arbeidsmarked og et bedre samarbeid mellom kommunene. Evalueringen viser at pendlingen mellom kommunene har økt og at næringsareal i ytre Østfold har blitt mer attraktive.

Verdiskapingen i næringslivet har økt. Eksempler på det er produksjonsbedrifter som har blitt mindre avhengig av å ha varer på lager og håndverkere som kan utføre flere oppdrag per dag på grunn av mer forutsigbar reisetid.

Både positive og negative sideeffekter

Nye veger kan gi både positive og negative virkninger. En etterevaluering må kartlegge alle virkninger, også de som ikke var planlagt.

En fordel med utbyggingen av E6 gjennom Østfold var at vegen var planlagt som motorveg allerede på 1960-tallet. Man unngikk da noen av de store inngrepene i landskap og naturverdier som en helt ny trasé kunne ha ført til.

Til tross for det ble store arealer med dyrket mark omdisponert. Bare parsellene Åsgård–Halmstad og Svingenskogen–Åsgård førte til at over 500 dekar matjord gikk tapt for alltid.

En bred motorveg gjennom skog- og kulturlandskap kan aldri bli et miljøtiltak og vil uvegerlig fungere som en barriere for dyr, og potensielt for fisk. Gjennom viltgjerder, faunapassasjer og fiskevennlige kulverter, har man imidlertid unngått store negative effekter på naturmiljøet.

En helt klart negativ virkning av den nye vegen er økte utslipp til luft som følge av økt trafikk. Økt vegkapasitet fører til mer trafikk, og slik sett har ny E6 ført til økte klimagassutslipp.

Byområdene i Østfold har også forpliktet seg til nullvekst i biltransporten. En stadig økende trafikk på E6, hvorav en del vil ha mål og endepunkt i byene, kan gjøre oppnåelse av det målet krevende.

Et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Samfunnet har ikke ubegrenset med ressurser, og intet mål er så viktig at det må nås for enhver pris. Midler som brukes på ett offentlig tiltak kan gå på bekostning av andre goder innbyggerne kunne fått. Samfunnsøkonomisk analyse ser på sammenhengen mellom ressursbruken og det som kommer ut. 

En fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av E6 gjennom Østfold vil kreve omfattende tids- og ressursbruk, ettersom vegen har konsekvenser over et vidt område og for ulike transportformer. Som en del av etterevalueringen gjennomførte vi likevel en forenklet analyse. I tillegg har det blitt gjort oppdaterte analyser av tre av parsellene gjennom Statens vegvesens program for etterprøving av prissatte konsekvenser i store vegprosjekter.

Samfunnsøkonomiske analyser gjennomført etter at E6 gjennom Østfold har vært i drift noen år viser at dette har vært et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Nytten har blitt større enn lagt til grunn på beslutningstidspunktet.

Det skyldes at de sparte ulykkeskostnadene ble kraftig underestimert; at trafikken ble høyere enn ventet og at de sparte tidskostnadene følgelig ble høyere; men også at premissene for samfunnsøkonomiske analyser har blitt endret.

Også tidligere evalueringer i regi av Concept-programmet og Statens vegvesens egen etterprøving av de opprinnelige nytte-kostnadsanalysene har vist at nytten i et flertall av vegprosjektene blir høyere enn beregnet. Dette kan umiddelbart tolkes positivt, men underestimering av samfunnsøkonomisk nytte kan også ha negative konsekvenser dersom det fører til at lønnsomme vegprosjekt ikke gjennomføres.

Dersom de samfunnsøkonomiske analysene før utbygging hadde gitt et mer presist bilde av virkeligheten, for eksempel ved korrekt bruk av alvorlighetsgrad på ulykker og trafikkvekst, kunne utbyggingen potensielt funnet sted tidligere. Da kunne flere menneskeliv vært spart.

Et vellykket prosjekt

Vår evaluering av utbyggingen av E6 i Østfold viser at prosjektet er gjennomført effektivt og tilfredsstiller behov og mål som er oppgitt for prosjektet. Vegen har gitt stor nytte både for Østfold og sannsynligvis for landet som helhet.

Evalueringen synliggjorde en del utfordringer som er felles med andre store offentlige investeringsprosjekter. Den ene er knyttet til tydeligere og bedre målformuleringer. Et definert samfunnsmål er viktig for å vurdere de overordnede effektene av prosjektet, samtidig som veldefinerte effektmål er viktige for å kunne vurdere prosjektets måloppnåelse på en god måte.

Videre er det et forbedringspotensial hva angår dokumentasjon av elementer tilknyttet prosjektgjennomføringen. Av hensyn til erfaringsoverføring til andre prosjekt og for å tilrettelegge for etterevaluering er det viktig at sluttrapporter og annen dokumentasjon er komplett og uten mangler.

Referanse

Ulstein, H., Wifstad, K., Syrstad, R.S., Seeberg, A.R., Gulbrandsen, M. og Welde, M., 2017. Evaluering av E6 Østfold. Menon-publikasjon nr. 4/2017.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS