Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Godt kollektivtilbud – bare for folk med god råd?

Godt kollektivtilbud – bare for folk med god råd?

Til tross for store forskjeller i boligpriser, er kollektivtilbudet i Oslo så jevnt fordelt at også de med dårlig råd kan bosette seg på steder med god kollektivtilgang, viser en ny TØI-studie.

Av Erik Bjørnson Lunke
Forsker, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Ulikhetene mellom øst og vest i Oslo får mye oppmerksomhet. Ikke bare er det stor forskjell i boligpriser, men også levekår og folkehelse varierer mellom øst og vest (Ljunggren, 2017). Denne skillelinjen viser seg også i transportmiddelbruk.

På arbeidsreiser er bilandelen betydelig høyere i øst, og jobbsykling er klart vanligere i Oslo vest (Lunke og Nordbakke, 2018). Når det gjelder kollektivtransport, er det derimot mindre forskjeller.

Det er noe høyere kollektivandeler i de indre bydelene enn i de ytre, men det er langt fra det tydelige øst/vest-skillet vi finner for bil- og sykkelbruk. Likevel er det interessant å studere hvordan kollektivtilbudet varierer i Oslo, og om det er noen sammenheng mellom boligpriser og kollektivtilbud.

Er det slik at de som har råd til dyre boliger får et uforholdsmessig godt kollektivtilbud med på kjøpet?

Til en viss grad, ifølge en nylig utført TØI-studie. Resultatene viser at befolkningens kollektivtilbud varierer, og at dette til en viss grad har en sammenheng med boligpriser.

Men det er likevel lite som tyder på at de som har dårlig råd blir tvunget til områder med dårlig kollektivtilgang, og det er lite som tyder på at Oslo øst har et dårligere kollektivtilbud enn Oslo vest.

Det finnes ulike måter å måle tilgjengelighet på. Man kan beregne reisetid til bestemte punkter, eller se på hvor mange steder og/eller tjenester man når fra ett punkt innen et visst reisetidsintervall.

I denne studien har vi valgt en metode der vi måler tilgjengelighet ut fra hvor mange arbeidsplasser man kan nå med kollektivtransport på under 45 minutter, fra hver av Oslos delbydeler[1].

Utgangspunktet er satt i et sentralt plassert punkt i hver delbydel. Den valgte metoden har noen begrensninger, blant annet fordi den er så fokusert på arbeidsreiser. Ved å beregne tilgang til arbeidsplasser tar vi i mindre grad hensyn til at andre tjenester – som butikker, helsetilbud og skoler – også er av stor betydning for befolkningen.

Samtidig er det interessant å undersøke arbeidsplasser, fordi reise til og fra arbeid er blant de vanligste årsakene til at befolkningen beveger seg. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2013/14 viste at arbeidsreiser står for én fjerdedel av alle reiser (Hjorthol mfl. 2014).

Tydelig sammenheng mellom kollektivtilgang og boligpriser

Først undersøker vi hvordan kollektivtilbud og boligpriser varierer mellom Oslos bydeler. Figur 1 viser at det er en tydelig lineær sammenheng, der bydeler med lave boligpriser også har en dårligere tilgang til arbeidsplasser med kollektivtransport. Det er også en klar sammenheng mellom avstand til sentrum og kollektivtilgang.

 

Figur 1: Sammenhengen mellom boligpriser og kollektivtilgjengelighet i Oslos bydeler

 

Bydel Sentrum er på topp både når det gjelder boligpriser og kollektivtilbud. Deretter kommer de andre mest sentrale bydelene som Frogner, St. Hanshaugen, Grünerløkka og Gamle Oslo.

Lenger ned på lista finner vi bydelene i ytre by. De laveste verdiene finner vi i bydel Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand, alle i ytre øst. På Søndre Nordstrand er gjennomsnittlig kvadratmeterpris på drøye 40 000, og kollektivtilgangen til arbeidsplasser er på omtrent halvparten av den vi fant i bydel Sentrum.

På delbydelnivå er det mindre variasjon mellom øst og vest

Figur 1 kan tyde på at boligprisene «tvinger» folk med dårlig råd til å bosette seg i bydeler med dårlig kollektivtilbud. Når vi bryter tallene ned på delbydelnivå, blir bildet imidlertid noe endret. 

 

Figur 2 Sammenhengen mellom boligpriser og kollektivtilgjengelighet i Oslos delbydeler

 

Figur 2 viser sammenhengen mellom boligpriser og kollektivtilbud i hver av Oslos delbydeler. Igjen ser vi at indre by har betydelig høyere score på begge dimensjonene enn ytre by. Samtidig er det stor spredning blant delbydelene med lavest boligpriser, som i all hovedsak ligger på østkanten.

Flere av delbydelene i ytre øst, har like god kollektivtilgang som delbydelene i indre by, selv om boligprisene er betydelig lavere.

Også i ytre vest er det en relativt stor variasjon i de ulike delbydelenes kollektivtilbud, men her er boligprisene vesentlig høyere enn i øst. Generelt kan vi konkludere med at kollektivtilbudet er relativt godt i de fleste delbydelene.

Vi finner altså lite som tyder på sosial eksklusjon, der de med dårlig råd blir tvunget til områder med dårlig kollektivtilbud.

Samtidig er det utelukkende bydeler i ytre øst som har de laveste boligprisene, og det er også her vi finner områdene med dårligst kollektivtilbud. Det er altså tydelig at høyere boligpriser har sammenheng med bedre kollektivtilbud i Oslo.

Resultatene våre viser at det er bydelene Stovner, Grorud og Søndre Nordstrand som kan ha best nytte av tiltak for å forbedre kollektivtilbudet. 

 

Referanser

Hjorthol, R., Engebretsen, Ø., Uteng, T. P., 2014. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 – nøkkelrapport. TØI-rapport 1383/2014. Transportøkonomisk institutt.

Ljunggren, J.E. ed., 2017. Oslo: ulikhetenes by. Cappelen Damm Akademisk.

Lunke, E. B. og Nordbakke, S., 2018. Jobbsykling mer vanlig vest i Oslo enn på østkanten. Samferdsel, 2018

 

 

 

[1] Delbydel er et geografisk nivå under bydel, og over grunnkrets. Det er 98 delbydeler i Oslo, og hver bydel inneholder 5–9 delbydeler. Kartleggingen i denne studien er basert på data fra ulike kilder: Rutetider for kollektivtransport (Entur), veg- og gatenett (Open Street Map), statistikk om arbeidsplasser (Statistisk sentralbyrå), statistikk over boligpriser (Oslo kommune).

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS