Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Økonomisk kjøring gir kostnads- og miljøgevinster

Økonomisk kjøring gir kostnads- og miljøgevinster

Kursing og aktiv oppfølging av kjøreadferd kan gi betydelige reduksjoner i drivstofforbruk, kostnader og utslipp. En minipilot, der en gruppe yrkessjåfører fikk kursing i økonomisk kjøring og aktiv oppfølging i etterkant, viste en reduksjon i drivstofforbruk på 7–8 % målt mot en kontrollgruppe som kjørte de samme bilene og rutene. 

Av Inger Beate Hovi, Tommy Slåttum og Eirill Bø
Hovi er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Slåttum er Head of Solution i PostNord, Bø er dosent ved Handelshøyskolen BI

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

LIMCO (Logistics, Environment and Costs) er et kompetanseutviklingsprosjekt for næringslivet som ledes av TØI.

Prosjektet søker kort oppsummert å bidra til kunnskap som vil øke effektiviteten og redusere miljøpåvirkningen fra godstransport med lastebiler ved å utnytte data om transport og logistikk – data som for noen år tilbake ikke eksisterte. Prosjektet er nylig presentert i en annen artikkel i Samferdsel.

Minipilot

I tilknytting til prosjektet er det gjennomført en minipilot for å måle effekten på kostnader og miljø av endret sjåføradferd etter kurs i økonomisk kjøring samt aktiv oppfølging av fører gjennom kjøreadferdsparametere i en flåtestyringsløsning (FMS).

Dette var tema for en masteroppgave ved Handelshøyskolen BI, våren 2019, en oppgave gjennomført i samarbeid med to av deltakerbedriftene i LIMCO, Cognia og PostNord Solution.

Minipiloten ble utført i perioden april til august i år.

På årets Transport & Logistikk-konferanse vant oppgaven prisen for beste masteroppgave i logistikk, mens PostNord Solution presenterte resultatene på en egen sesjon for LIMCO-prosjektet på samme konferanse.

Egenvurdering

Masterstudentene utførte en spørreundersøkelse i forkant av kurset blant sjåførene som skulle få kurs i økonomisk kjøring.  Sjåførene skulle gi en evaluering av egen kjøreadferd (Lønnechen og Tennøy, 2019).

Ikke helt overraskende ga egenevalueringen et mer optimistisk syn på bruk av cruisekontroll og tomgangskjøring enn det kjøreadferdsparameterne viste. Sjåførene utførte en tilsvarende egenevaluering midtveis i prosjektet, og da var det bedre samsvar mellom hva sjåførene oppga og hva kjøretøydataene viste. 

Aktiv sjåføroppfølging

Minipiloten ble utført blant sjåfører som kjører turnus – dvs. de jobber i to uker og har to uker fri eller jobber tre uker og har en uke med fri – der det er faste ruter med faste sjåfører.

Piloten ble utført som en midlertidig kontrollert forskjellsbehandling mellom to sjåførgrupper: En gruppe som fikk detaljert oppfølging og en kontrollgruppe som ikke kjente til prosjektet. I alt var det åtte sjåfører i hver gruppe, der begge grupper kjørte samme distribusjonsruter.

Den merkenøytrale FMS-løsningen Linx (levert av Cognia) ble benyttet for maksimal tilgang til kjøretøydata og ga ukentlige rapporter på kjøreadferd. I rapportene finnes kjente parametere for oppfølging, slik som utrulling, oppbremsing, hastighetstilpasning og tomgang, og disse ble gjennomgått med den enkelte sjåfør.

Dette ble en fin arena for transportlederne til å bli bedre kjent med sjåførene. Den ga grunnlag for å avlive myter gjennom gode eksempler, og den resulterte i suksesshistorier som var enkle å dele videre.

Smitteeffekt

Høyere sjåførscore i Linx resulterte i lavere drivstofforbruk. Sjåfører som oppnådde en score på minst 85 poeng i gjennomsnitt for en måned ble premiert med t-skjorte med påskriften «Certified Eco-driver», de som scoret minst 90 poeng fikk pikéskjorte med «Excellent Eco-driving skills», mens de som scoret 100 poeng ble premiert med hettegenser med påskriften «Perfect Eco-driving skills».

Premieringen medførte at kontrollgruppen oppdaget forskjellsbehandlingen. Dette resulterte i økt sjåførscore også for denne sjåførgruppen. Det kan sees som en smitteeffekt.

Sjåførene som oppnådde toppscore hadde heller ikke andre avvik i pilotperioden: De passet på bilen sin, hadde få eller ingen godsskader og krevde ingen administrasjon rundt kjøre- og hviletid.

Redusert dieselforbruk

For sjåførene som deltok i minipiloten ble den målte sjåførscoren økt med 15 % i prosjektperioden, noe som medførte et redusert dieselforbruk på mellom 7 og 8 %. Dette ble kontrollert mot historiske tall for samme sjåfør, samme rute og samme bil.

I tillegg til redusert drivstofforbruk har pilotprosjektet ledet til bonuseffekter i form av bedre arbeidsmiljø, mindre skader på materiell, lavere vedlikeholdskostnader, mindre stressede og mer fornøyde sjåfører – og kanskje mer fornøyde medtrafikanter.

Kontrollgruppen hadde en fremgang i sjåførscore på 8,5 %, mest sannsynlig fordi prosjektet ble en «snakkis» blant sjåførene. Denne fremgangen kom mot slutten av prosjektet.

Det var eksempler på sjåfører som forbedret seg med opp mot 40 % i score på kort tid og stabiliserte seg på dette nivået. Mye av suksessen kom av at sjåførene fikk konkrete tilbakemeldinger som var enkle å forstå og at det var en god dialog mellom sjåfører og ledere.

Potensial for besparelser

PostNord Solution bruker årlig om lag 3,4 millioner liter diesel. Det gir en potensiell årlig besparelse i drivstofforbruk på 255 000 liter, dersom alle sjåfører får føreropplæring og en tilsvarende framgang som gjennomsnittet for minipiloten.

Dette gir en potensiell årlig besparelse i drivstoffkostnader på 2,8 millioner kroner for PostNord Solution, og en estimert reduksjon i CO2 på ca. 670 tonn per år.

Videre oppfølging

I LIMCO-prosjektet er vi interessert i om kurs i økonomisk kjøring medfører en permanent endring i kjørestil eller om det bare har en midlertidig effekt. Vi vil derfor også analysere effekten på lang sikt.

Dette er mulig basert på datafangsten gjennom Linx i LIMCO-prosjektet. Også denne analysen blir tema for en studentoppgave, men denne gangen som er bacheloroppgave ved BI.

Figur. Sjåførscoren i Linx og gjennomsnittlig drivstofforbruk pr. måned i testperioden for sjåførene i minipiloten. Kilde: PostNord Solution.   

 

Fakta:

Fordi ulike lastebilmerker frigir ulike variabler i FMS API-en, har Cognia utviklet en merkenøytral sjåførrapport med score som er basert på fire hovedvariabler, som består av noen delkomponenter:

  1. Planlegging
    1. Utrulling
    2. Bremsing
  2. Motor og gir 
    1. Automat
    2. Effekt
  3. Hastighet
    1. Cruisekontroll
    2. Overhastighet
  4. Tomgang

Sjåførrapporten gir en oversikt over den totale ytelsen og de fire viktigste parameterne. I tillegg er alle andre parametere gitt: Utrulling, overfart, cruisekontroll, avstand, gjennomsnittshastighet, drivstofforbruk, AdBlue-forbruk, tomgang, driftstid og kjøretid.

 

Referanse:

Lønnechen, Julie og Fredrik Tennøy (2019). Transport efficiency through driving behaviour. Master Thesis in in Business – Major in Logistics, Operations and Supply Chain Management. BI Norwegian Business school. Confidential until 01.07.2021.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS